APOE genotyping (Apolipoprotein E)

• Mistanke om type III hyperlipoproteinemi.
  (Særlig typisk hvis total-kolesterol og triglyceridene i serum er økt til omtrent samme tallverdi i mmol/L.)
• Videre utredning av allerede klinisk påvist demenssykdom

APOE-typing kan være ett av flere hjelpemidler til å skille ulike typer demens fra hverandre. Det er en forutsetning at demensdiagnosen allerede er stilt hos den enkelte pasient ved hjelp av klinisk og nevropsykologisk diagnostikk.

APOE-typing er ikke et egnet hjelpemiddel for å stille diagnosen demens og kan ikke og skal ikke benyttes til dette!

APOE-typing skal heller ikke benyttes prediktivt i den hensikt å prøve å anslå risiko for fremtidig utvikling av demens av Alzheimers type.

Pasientforberedelse

Ingen

Prøvetaking

• Materiale: EDTA-fullblod.
• Minste prøvevolum: 0,5 mL (helst 1 mL) fullblod.

Holdbarhet

• Oppbevaring: Prøven er holdbar flere døgn i romtemperatur, men oppbevaring i kjøleskap anbefales. Ved lengre tids lagring ( >1 mnd) bør prøven fryses.
• Forsendelse: Ordinær post, kan sendes ved romtemperatur.

Ikke relevant.

Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet.

Vanligvis innen 2 uker, ta kontakt dersom det haster mer.

APOE2 (rs7412): Allelfrekvensen er 0,05-0,10 i kaukasiske befolkninger, og stort sett på samme i nivå også i andre befolkninger

APOE4 (rs429358): Allelfrekvensen er 0,10-0,15 i kaukasiske befolkninger, stort sett lavere i andre befolkningsgrupper)

Apolipoprotein E (ApoE) er et glykoprotein som spiller en viktig rolle i lipidhomeostasen både i blodsirkulasjonen og i hjernen. I plasma er ApoE assosiert med kylomikronrester, VLDL og noen subpopulasjoner av HDL. Lipoprotein bundet til ApoE tjener som ligand for LDL-reseptoren og andre reseptorer.

ApoE forekommer i tre vanlige varianter: ApoE3 (Cys130; Arg176), ApoE2 (Arg176Cys) og ApoE4 (Cys130Arg). (Opprinnelig litteratur angav aminosyreposisjonene 112 og 158 i stedet for 130 og 176)

ApoE2 er assosiert med type III hyperlipoproteinemi. I sammenligning med de andre to isoformene har ApoE2 mindre enn 1% av bindingskapasiteten til den hepatiske LDL-reseptoren. Dette kan føre til høye nivåer av P-kolesterol og P-triglycerider og dermed tidlig arterosklerose. Homozygositet for ApoE2 forekommer hos ca. 1% av kaukasisk befolkning, mens frekvensen av type III hyperlipoproteinemi kun er 1-7 per 5000. Bare et fåtall av personer som er homozygote for ApoE2/E2 vil dermed utvikle type III hyperlipoproteinemi. Andre genetiske faktorer og miljøfaktorer er også avgjørende.

APOE4 er assosiert med demens av Alzheimers type. Mens omtrent 25% av kaukasiske befolkninger er bærere av APOE4, er forekomsten om lag 60-70 % hos Alzheimer-pasienter. Men det er viktig å være klar over at verken ett eller to APOE-alleler er tilstrekkelig eller nødvendig for å utvikle demens av Alzheimers type.

Svarrapportering

• APOE-genotype rapporteres enten kun basert på antallet APOE2-alleler som er til stede hvis indikasjonen er type III hyperlipoproteinemi
• Dersom problemstilingen er videre utredning av allerede påvist klinisk demenssykdom, rapporteres svaret basert på resultatet av både APOE2- og APOE4-analysen.

Svartolkning

Homozygositet for genotype ApoE2 bekrefter diagnosen type III hyperlipoproteinemi i tilfeller der mistanken er sterk basert på verdiene av blodlipider. Fravær av homozygositet for APOE2 svekker diagnosen type III hyperlipoproteinemi i betydelig grad.

Homozygositet og i mindre grad heterozygositet for APOE4 styrker i noen grad mistanken om at klinisk påvist, sent debuterende demens kan være av Alzheimers type, men er på ingen måte diagnostisk for dette.

Usikkerhet

Hvis pasienten er stamcelletransplantert

• Genotype i fullblod kan være forskjellig fra genotypen i kroppen for øvrig.

Hvis pasienten er organtransplantert

• Genotype i fullblod kan være forskjellig fra genotypen til de(t) transplanterte organet/ene (f. eks. lever).

Blodtransfusjon

• Kan i sjeldne tilfeller påvirke genanalyseresultatet dersom antall leukocytter som overføres under transfusjonen er betydelig i forhold til pasientens leukocyttantall. Kan evt. sjekke dette ved å analysere blodprøve tatt ved et annet tidspunkt eller analysere genotype basert på annet cellemateriale.

Pasientens genotype er i utgangspunktet stabil og uendret gjennom hele livet. Det er således normalt ikke indisert å gjenta en genotyping hvis den er utført tidligere og svaret er tilgjengelig for rapportering.

Unntak kan være:

• Ønske om ny genotyping med en mer omfattende metode:
  Hvis man tidligere bare har fått undersøkt én eller noen få DNA-sekvensvarianter i det aktuelle genet, kan det være aktuelt å teste påny med en ny eller mer omfattende metode som fanger opp flere varianter.
• Pasienten er transplantert:
  Stamcelletransplantasjon tilfører donorleukocytter, noe som vil gi endret genotype ved analysering av blodprøve. Organtransplantasjon tilfører organ med donors genotype. Blodceller og øvrige vev er da uendret.
• Mistanke om feil:
  Selv om det er sjelden, kan det forekomme berettiget mistanke om feil genotyperesultat. I så fall kan ny genotyping være indisert. I tillegg til prøveforbytning eller feil knyttet til analysering eller rapportering, kan det ved leukopeni i forbindelse med graviditet eller hos personer som får ordinær blodoverføring (én enhet SAG-blod kan inneholde inntil 1 million leukocytter) forekomme at det i en periode på inntil noen måneder blir en tilblanding og proliferasjon av fosters eller blodgivers leukocytter (mikrokimerisme) som kan gi endret genotyperesultat.
• Klonal ekspansjon av mutert cellelinje hos pasienten

Rikshospitalet

Sanntids PCR med alleldeteksjon vha. hybridiseringsprober og smeltekurveanalyse på LightCycler® 480 (Roche) instrument.

Analysen omfatter undersøkelse av følgende APOE-genvarianter (alleler):

• APOE2: NM_000041.3: c.526C>T; NP_000032.1: p.R176C
  (Varianten er tidligere kjent som Arg158Cys)
• APOE4: NM_000041.3: c.388T>C; NP_000032.1: p.C130R
  (Varianten er tidligere kjent som Cys112Arg)