Anti-interferon-omega, P

Sist oppdatert: 01.04.2022
  Sendeprøve: Tekst hentet fra Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi
Utgiver: Akershus universitetssykehus
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Antistoffer mot interferon-omega ble først oppdaget hos pasienter med myasthenia gravis, spesielt de med tymom. Senere har det vist seg at nær 100 % av pasientene med autoimmunt polyendokrint syndrom type 1 (APS-1) har slike antistoffer. APS-1 er karakterisert ved autoimmunitet mot flere organer. Hovedkomponentene er primær binyrebarksvikt, primær hypoparatyreoidisme og kroniske mukokutane candidainfeksjoner. Tilstedeværelse av 2 av disse komponenetene kreves for diagnose, alternativt påvisning av sykdomsfremkallende mutasjoner i det autoimmune regulator-genet (AIRE). Antistoffer mot interferon-omega dukker opp tidlig i livet og holder seg stabile i årtier og kan derfor brukes i diagnostisk sammenheng.

Indikasjoner 

Mistanke om autoimmunt polyendokrint syndrom type 1 (APS-1).

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.

Veiledende referanseområder 

Voksne og barn: Positiv antistoff-indeks.

 

Kommentarer
Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.

Tolkning 

Positiv verdi gir sterk mistanke om at APS-1 foreligger. Diagnosen bør bekreftes med sekvensanalyse av AIRE. Positiv prøve er også vanlig hos pasienter med myastenia gravis med tymom.

Gi tilbakemelding
Fortell oss gjerne hva du var fornøyd med eller misfornøyd med på denne nettsiden.

Vi kan ikke love deg svar på tilbakemeldingen din, men bruker den til å forbedre innholdet. Vi ber om at du ikke deler person- eller helseopplysninger.
Send