Medial apofysefraktur i humerus
Beskrivelse
Mediale apofysefrakturer er ofte assosiert med albue dislokasjon og forekommer i ~14 % av distale humerusfrakturer. Internasjonalt rapporteres 12–20 % av alle albuefrakturer hos barn å omfatte mediale epikondylfrakturer.
Den mediale apofysen fungerer som feste for mediale kollaterale ligament (UCL) og fleksor‑pronatorgruppen. Den bidrar ikke til lengdevekst i humerus.
Forbeiningen starter ved 5–7 års alder og apofysen fusjonerer ved 15–20 år, sist av alle distale humerale ossifikasjonssentre.
Fragmentet er ofte dislosert anteriort/distalt og kan være inkarserert i leddet.
Skademekanismer
- Direkte traume mot mediale epikondyl
- Indirekte: avulsjon ved valgusbelastning eller sekundært til albueluksasjon
- Kronisk: repetitiv valgus‑belastning, særlig hos kastere og turnere (overuse)
Klinikk
- Symptomer er ømhet, smerte og hevelse medialt i albuen.
- Smerter kan utløses ved isometrisk test av fleksor‑pronatorgruppen.
- Redusert bevegelighet kan skyldes smerter eller inkarserert fragment.
- N. ulnaris‑dysfunksjon forekommer hos 10–16 % og må kartlegges grundig.
- Valgus‑stresstest kan avdekke instabilitet som tegn på UCL‑avulsjon.
Diagnostikk
Den interne skråprojeksjonen anbefales da fragmentet ofte disloseres anteriort og ellers er vanskelig å vurdere nøyaktig.
Ved uklare funn kan CT være nyttig for nøyaktig dislokasjonsgrad (minimale frakturer kan ha opptil 1 cm dislokasjon på CT)
Klassifikasjon
(Akutte skader)
- Ikke‑dislokert
- Minimalt dislokert < 5 mm
- Dislokert > 5 mm, fragment proximalt for leddflaten
- Inkarserert fragment i leddet (klassisk ved albueluksasjon)
- Komminutt apofysefraktur
Orthobullets bruker i praksis en funksjonell inndeling:
– Nondisplaced
– Minimally displaced
– Displaced
– Entrapped in joint
Behandling
Konservativ
De fleste mediale apofysefrakturer behandles konservativt.
Ikke‑dislokerte eller minimalt dislokerte frakturer immobiliseres i 3–4 uker i 90° fleksjon og underarm i pronasjon eller nøytral stilling.
- Funksjonelle resultater er generelt like gode som ved kirurgi, selv ved radiologisk non‑union (ofte fibrotisk men asymptomatisk).
- Non‑union er hyppig, men sjelden klinisk problematisk.
Operativ behandling
Absolutte indikasjoner:
- Inkarserert fragment i leddet (15–18 % av tilfellene).
- Åpen fraktur
- Intraartikulær utbredelse (medial kondyl)
- Ulnarisentrapment
Relative indikasjoner:
- Dislokasjon > 5 mm hos aktive idrettsutøvere (kastere, gymnaster)
- Klinisk valgusinstabilitet
- Dislokasjon > 2–5 mm (kontroversielt)
Roberts reponeringsmanøver:
Supinert underarm, valgus‑stress, deretter dorsalfleksjon i håndledd og fingre for å få fleksor‑pronatorgruppen til å trekke fragmentet ut av leddet.
Kirurgisk teknikk:
- Langsgående medial tilgang, identifikasjon og beskyttelse av n. ulnaris
- Fiksering med K‑wire eller kanulert skrue (3.5–4.0 mm)
- Washer kan benyttes ved større fragmenter
- Unngå gjennomgående skrue pga. risiko for radial nerve‑skade og impingement i fossa olecrani.
- K‑wire for små fragmenter og yngre barn
Postoperativ gips i én uke, deretter oppstart av mobilisering etter klinisk vurdering.
Etterbehandling
Kontroll
- Klinisk kontroll og røntgen etter 1–2 uker
- Deretter etter behov til funksjon og smerter normaliseres
- Ved kirurgi: kontroll frem til radiologisk/helt stabil rotasjon og ROM er normalisert
Komplikasjoner
- Oversett intraartikulært inkarserert fragment (gir låsning og ROM‑tap)
- N. ulnaris‑dysfunksjon (10–16 %).
- Non‑union (vanlig, som regel asymptomatisk)
- Manglende ekstensjon (stivhet er vanligste komplikasjon)
- Cubitus valgus
- Myositis ossificans
