Porfyriner og deres forstadier deltar i syntesen av hem som bl.a. inngår i hemoglobin i erytrocytter og cytokromer i lever. Syntesen foregår dels intramitokondrielt og dels i cytosol og involverer en rekke enzymer. Porfyri er samlebetegnelse på en gruppe sykdommer som i all hovedsak er arvelige, der et av enzymene er påvirket pga. mutasjon i genet som koder for det aktuelle enzymet. Hvilken porfyrisykdom som oppstår avhenger av hvilket enzym/gen som er affisert. De to vanligste porfyrisykdommene i Norge er akutt intermitterende porfyri (AIP) og porphyria cutanea tarda (PCT). Dernest følger erytropoietisk protoporfyri, mens porphyria variegata, hereditær koproporfyri og kongenital erytropoietisk porfyri (Günthers sykdom) er sjeldne i Norge.
De akutte porfyrisykdommene (akutt intermitterende porfyri, porphyria variegata og hereditær koproporfyri) gir symptomer i form av akutte anfall som innebærer bl.a. sterke, ofte opioidkrevende magesmerter og i varierende grad nevrologiske utfall og psykiske plager. Typiske funn, avhengig av alvorlighetsgrad, er hyponatremi, hypertensjon og takykardi. Et ukomplisert anfall varer vanligvis 5–7 dager. Anfallene kan utløses av medikamenter, hormonendringer, infeksjoner og/eller fysisk og psykisk stress. Anfall forekommer i praksis ikke før pubertet.
De kutane porfyrisykdommene har lysømfintlighet som dominerende symptom, enten i form av blærer, vesikler og skjør hud (bulløse porfyrisykdommer: porphyria cutanea tarda, porphyria variegata, hereditær koproporfyri og kongenital erytropoetisk porfyri) eller akutte smerter i huden (erytropoietisk protoporfyri). Dette skyldes porfyriner som akkumuleres i huden og som reagerer med lys.
Porphyria variegata og hereditær koproporfyri kan altså gi både akutte og kutane symptomer.
A) Utredning for porfyrisykdom er indisert ved:
B) Kontroll av kjent porfyrisykdom, enten under behandling eller som rutinemessig kontroll, vanligvis årskontroll. Se anbefalte retningslinjer hos Helse Bergen.
Utføring/kontroll av porfyrisykdommer utføres ved å sende prøver til avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF) ved Haukeland universitetssykehus. For rådgivning om prøvetaking eller genetisk veiledning ved prediktiv testing, kontakt Sjeldensenteret, enhet porfyrisykdommer (Napos) på tlf. 55 97 31 70.
PRØVEMATERIALE OG PRØVETAKING
KLINISKE OPPLYSNINGER
Klinisk informasjon er avgjørende for at laboratoriet skal utføre relevante analyser av innsendt prøvemateriale. Last ned rekvisisjonsskjema her. Informer om type symptomer (nevroviscerale symptomer, hudsymptomer) og om symptomene er pågående eller tilbake i tid. Informer om relevant behandling. Oppgi om det er kjent porfyrisykdom i familien, og i så fall type porfyrisykdom samt navn og relasjon.
Diagnostikk av porfyrisykdommer baserer seg på påvisning av typiske mønstre av porfyriner og porfyrinforstadier i blod, feces og urin (se tabell 1). Analyseresultatene tolkes og kommenteres av lege ved MBF, og DNA-analyse av relevante gen blir utført når indisert (bekreftelse av biokjemisk diagnose samt ved prediktiv familieutredning). Ved påvisning av porfyrisykdom vil rekvirerende lege og pasient få tilsendt informasjonsmateriell, identitetskort mv.
Andre tilstander kan også gi forstyrrelser i hemsyntesen. Bly hemmer flere av enzymene i hemsyntesen og kan gi økt erytrocytt-protoporfyrin (sinkbundet) samt økt utskillelse av δ-aminolevulinsyre (ALA) og porfyriner i urin. Ved jernmangel som påvirker erytropoiesen ses økt nivå av sinkbundet protoporfyrin i erytrocyttene. Leversykdom kan gi økt utskillelse av koproporfyriner i urin. Blødning eller høyt inntak av blodmat vil kunne gi økt protoporfyrin i feces.
Tabell 1: Typiske biokjemiske funn ved de vanligste porfyrisykdommenea.
Urin- ALA/PBG | Urin- porfyriner | Feces- porfyriner | Erytrocytt- porfyriner | Plasma- fluorescens- spekter (emisjons-maksimum; nm) | |
Akutt intermitterende porfyri (AIP) | PBG, ALA | Uroc | Normal/uro | - | 615 – 622 |
Hereditær koproporfyri (HCP) | PBG, ALAb | Kopro III, uroc | Kopro III Økt KIII:I | - | 615 – 622 |
Porphyria variegata (PV) | PBG, ALAb | Kopro III, uroc | Proto > kopro Økt KIII:I | - | 624 – 628 |
Porphyria cutanea tarda (PCT) | - | Uro I/III, hepta | Isokopro, hepta, penta | - | 615 – 618 |
Erytropoietisk protoporfyri -FECH (EPP) | - | - | (Proto) | Metallfritt proto | 626 – 634 |
Erytropoietisk protoporfyri - ALAS2 (XLEPP) | - | - | (Proto) | Metallfritt proto, sinkproto | 626 – 634 |
Kongenital erytropoietisk porfyri (CEP) | - | Uro I, kopro I | Kopro I | Uro I, kopro I, sinkproto, metallfritt proto | 615 – 618 |
a Kun prefiks angitt for de forskjellige porfyrinene. ALA; δ-aminolevulinsyre, PBG; porfobilinogen, KIII:I; koproporfyrin isomer III:I ratio.
b I forbindelse med akutte anfall.
c Hovedsakelig omdannet fra PBG.
Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet porfyrisykdommer (Napos) er lokalisert ved avdeling for medisinsk biokjemi og klinisk farmakologi ved Haukeland universitetssykehus. Se www.napos.no for informasjon om de forskjellige porfyrisykdommene, anbefalinger om forebygging, behandling, retningslinjer for kontroll og oppfølging mv.
Kontaktdetaljer til Napos:
Tlf: 55 97 31 70
E-post: porfyri@helse-bergen.no
Hjemmeside : www.napos.no