2-5 % av alle med kolorektalcancer kan ha Lynch syndrom (tidligere kalt hereditær non-polypose kolorektalcancer, HNPCC). Tilstanden skyldes mutasjoner i mismatch reparasjonsgener (MMR-gener: MLH1, MSH2, MSH6 og PMS2). Arvegangen er autosomal dominant. Mutasjonene medfører mikrosatellittinstabilitet (MSI) og disponerer for cancer i flere organsystemer, hyppigst i kolon og rektum (livstidsrisiko 25-70 %) og endometrium (livstidsrisiko 30-70 %), men også urotel, ventrikkel, tynntarm, ovarier m.m. Kolorektal kreft ved Lynch syndrom karakteriseres av tidlig debut, hyppig synkrone eller metakrone tumores, høyresidig lokalisasjon og akselerert adenom-karsinomutvikling. Mikrosatellittinstabilitet finnes i ca. 95 % av Lynch syndrom-svulster.
Identifikasjon av mulig Lynch syndrom
Terskelen bør generelt være lav for å henvise pasienten til Avdeling for medisinsk genetikk. Nasjonalt handlingsprogram har følgende kriterier for henvisning til genetisk veiledning og utredning:
De såkalte Amsterdam II- og Bethesda II-kriteriene brukes også for å identifisere pasienter der Lynch syndrom skal mistenkes.
Kolorektalcancer hos pasienter med Lynch syndrom behandles oftest som sporadisk kreft. Total- eller subtotal kolektomi bør gjøres ved synkrone kreftsvulster og/eller multiple polypper. Dersom man velger segmental tarmreseksjon ved etablert tarmkreft, må man være oppmerksom på risiko for metakron kolorektalcancer.
Påvisning av MSI har betydning for prognose og valg av behandling og immunterapi vil sannsynligvis ha en økende plass i behandlingen. Lynch syndrom assosierte svulster er rapportert å ha annen effekt av ulike cytostatika enn sporadisk tarmkreft.
Profylaktisk kirurgi
Kolon og rektum
Risiko for metakron cancer anslås til ca. 15 % over 10 år etter operasjon for primær kolorektalcancer. Kolektomi med ileorektal anastomose vurderes ved primæroperasjon hos yngre pasienter. Gjenværende rektum overvåkes med endoskopi hvert annet år. Kolektomi må også vurderes ved multiple adenomer.
Uterus og ovarier
Risiko for endometriecancer er betydelig, og hysterektomi bør tilbys når kvinnen ikke lenger planlegger fødsler. Ooforektomi utføres vanligvis først postmenopausalt. Disse vurderinger gjøres i samråd med gynekolog (Avdeling for gynekologisk kreft, Radiumhospitalet). Profylaktisk hystero-salpingooforektomi kan være aktuelt i forbindelse med gastrokirurgisk operasjon.
Ved familiær opphopning av kolorektalcancer uten påvist mutasjon anbefales koloskopi hvert 5. år fra 40 års alder, koloskopi etter ett år hvis det er påvist adenomer. Overvåkningen bør begrenses til familier der gjennomsnittsalder for sykdomsdebut er < 70 år eller yngste tilfelle er < 60 år.



