• Aktiver MPV profil (dedikert munnstykke-oppsett) når det er tilgjengelig på apparatet og bruk munnstykkekrets uten lekkasje. 
  • MPV-profil handler primært om alarmer og triggerfunksjon (toleranse for vedvarende lekkasje/åpent system, frakoblingslogikk, høy triggefølsomhet/“kiss” eller "berør" funksjon), ikke om én bestemt ventilasjonsmodus. 
• Foretrukket modus:
  • Volumkontrollert ventilasjon (f.eks. ACV) er ofte anbefalt fordi det gir pålitelig tidevolum og mulighet for luftstabling (air stacking).2
  • Trykkontrollerte moduser kan også benyttes, men bør ha god lekkasjekompensasjon, samt mulighet for høy sensitivitet uten autotrigger (fortrinnsvis MPV profil).
• Høysensitiv trigger:
  • Viktig for pasienter som har svak inspirasjon. Samtidig må man unngå at respiratoren trigges av små bevegelser eller plutselig, tilfeldig lekkasje.1
  • Medfører at maskiner som kan kalibreres med MPV profil anbefales.
• Mobilitet:
  • Enheten bør være lett å montere på rullestol og ha god batterikapasitet for at pasienten skal kunne være aktiv, reise eller ferdes ute.1

• Valg av munnstykke:
  • Rette, vinklede eller «straw»-lignende munnstykker kan velges etter anatomi og preferanse.3
  • Det er viktig at munnstykket føles behagelig mot leppene og gir god luftpassasje.
• Støttearmer:
  • Mange bruker en fleksibel arm som kan festes til rullestol, seng eller bord. Dette muliggjør at munnstykket er i riktig posisjon uten å måtte holdes.2
  • Armen bør kunne justeres i høyde og vinkel, slik at pasienten selv kan finne en komfortabel innstilling.

• Tidlig identifikasjon:
  • Dagtidstretthet, hodepine og økende hyperkapni kan indikere at det er behov for ventilasjonsstøtte utover perioden under søvn.
• Optimal nattlig ventilasjon:
  • Sørg for at pasienten først har stabil og effektiv NIV om natten før man vurderer MPV.

• Gradvis introduksjon:
  • Begynn gjerne med korte økter (15–30 minutter) der pasienten venner seg til munnstykket. Øk varigheten etter hvert som toleransen bedres.
• Individuelt tilpasset volum:
  • Justér tidevolum, inspirasjonstid og evt. backup-åndedrettsfrekvens etter pasientens lungevolum og komfort.
  • Autotrigger eller lekkasjeproblematikk kan kreve finjustering av innstillingene.
• Eksempel på oppstart og tilpassing for voksen pasient4:
  • I volummodus sett Vt på minst 700-1200ml, vanligvis 1000 ml.                  Dette forebygger alarmer om lav Vt når pasienten ikke trekker inn.                  Øk eller reduser etter pasient komfort.
  • Sett PEEP til 0 cm H2O
  • Sett Inspirasjonstid til 1s og øk til pasienten er komfortabel.
  • Sett antall pust per minutt lavest mulig.
  • Sett inspirasjonstrigger sensitiv nok til å respondere, men ikke så sensitiv at det oppstår selvtrigging. Klarer ikke pasienten å trekke kan backup frekvens brukes som kompensasjon.

For mer detaljert forslag til innstillinger, se avsnitt respiratorinnstillinger med tabeller, nederst.

• Opplæring:
  • Demonstrér hvordan pasienten kobler munnstykket til/fra, slik at vedkommende føler seg trygg på å gjøre det selv.
  • Se avsnitt sjekklister for kliniker og pasient/assistent

Oppsummert
Implementeringen bør skje kontrollert og i samråd med pasient og eventuelle pårørende. Det er viktig å finne riktige parameterinnstillinger og å sørge for at pasienten føler seg komfortabel med teknikken.

• Regelmessige kliniske kontroller:
  • Måling av CO₂ (blodgass eller transkutan), oksygenmetning og evt. spirometri for å sikre tilstrekkelig ventilasjon.
  • Diskuter pasientens opplevelse: Har hodepinen, trettheten eller tungpusten bedret seg?
• Teknisk vedlikehold:
  • Overvåk lekkasje og slitasje på munnstykke, slanger og støttearm. Filtre bør byttes i henhold til leverandørens anbefaling.

• Behandlingsdata:
  • De fleste maskiner kan vise lekkasje, triggerepisoder og brukstid. Jevnlig analyse kan bidra til å fange opp tidlige endringer.
• Justering ved endret behov:
  • Ved progresjon i den underliggende sykdommen kan tidalvolumet eller frekvensen måtte økes.
  • En bør vurdere å gå tilbake til maskeventilasjon over flere timer i døgnet dersom pasientens krefter og evne til å bruke munnstykkeventilasjon reduseres.

Oppsummert
Etter at MPV er iverksatt, kreves regelmessig oppfølging. Kliniske funn og teknisk evaluering av respiratordata gir grunnlag for å vurdere om MPV fortsett er optimalt for pasienten.

• Inkludering i beslutninger:
  • Pasientens ønsker bør veie tungt ved valg av ventilasjonsmetode. Ha en åpen dialog om fordeler, ulemper og mulige fremtidige løsninger.
• Informasjon:
  • Beskriv gjerne forskjellene mellom MPV og trakeostomi, særlig hvordan det påvirker talefunksjon, spiseevne og omsorgsbehov.

• Valgmuligheter:
  • For noen er MPV kun en overgang, mens andre kan leve godt med MPV på dagtid i lengre tid før eventuell trakeostomi.
  • For pasienter med langsomt progredierende muskeldystrofier kan MPV kombinert med maskebehandling være et livslangt, godt alternativ til invasiv respiratorbehandling.
• Livskvalitet:
  • Sammen med pasienten bør man vurdere hvilken løsning som gir mest mulig selvstendighet og trivsel.

Oppsummert
Etiske aspekter ved MPV handler om å balansere pasientens selvstendighet mot sikkerhet og fremtidige behov. Samvalg er avgjørende når man vurderer hvorvidt man skal fortsette med MPV eller eventuelt gå over til invasiv ventilasjon.