Konkrementer i urinveiene kan skyldes en rekke underliggende forstyrrelser, deriblant ulike sykdommer og anatomiske malformasjoner, men kan også oppstå uten kjent bakenforliggende årsak. De dannes når løste stoffer i urinen overskrider sin maksimale løselighet. I Norge får 10–15% minst ett steinanfall i løpet av livet. Menn har dobbelt så høy risiko som kvinner. Det er betydelig risiko for residiv, ca. 50 % vil få et nytt nyresteinsanfall innen fem år etter første episode og 70 % innen 20 år. Ca. 10 % av steindannerne har residiverende sykdom (1).
Nyrestein kan deles inn på flere måter, blant annet kan de klassifiseres på bakgunn av innhold. Tabellen nedenfor viser de vanligste konkrementypene inndelt etter hovedkomponent. Kjennskap til sammensetningen av urinveiskonkrementer er viktig for å kartlegge årsak til steindannelse.
| Steintype | Kjemisk navn / mineral | Hyppighet (2) |
| Oksalatsteiner | Kalsiumoksalat monohydrat (Whewelitt) | 71 % |
| Kalsiumoksalat dihydrat (Weddelitt) | ||
| Fosfatsteiner | *Dahllitt (karbonatapatitt), også amorf form | 11 % |
| Brushitt (kalsiumhydrogenfosfat dihydrat) | ||
| Oktakalsiumpentafosfat pentahydrat | ||
| Whitlockitt | ||
| *Struvitt (magnesiumammoniumfosfat heksahydrat) | 6 % (kvinner 11 %, menn 3 %) | |
| Urinsyre- og uratsteiner | Urinsyre/urinsyre dihydrat | 9 % |
*Ammoniumurat | Sjelden (kun unntaksvis hovedkomponent) | |
| Øvrige urater (Na- og K-salter av urinsyre) | Meget sjelden | |
| Metabolske steiner | Cystin | 1 % |
| Xantin | Meget sjelden | |
| 2,8-Dihydroksyadenin | Meget sjelden | |
| Proteinkonkrementer | Sjelden | |
| Legemiddelkonkrementer (bl.a. indinavir, atazanavir, sulfonamider, mesalazin) | Sjelden | |
| *Konkrementinnhold som kan finnes i infeksjonssteiner. | ||
Kartlegging av underliggende årsak(er) til steindannelse for å optimalisere behandling som hindrer dannelse av nye steiner. Ved gjenværende og residiverende nyrestein kan kjennskap til konkrementsammensetningen være til hjelp ved valg av behandlingsmetode. Steinanalyse bør alltid gjøres når det er mulig (3,4).
Pasientforberedelse
Ingen.
Prøvemateriale
Konkrementer som er kontaminert med blod bør vaskes. Rene og tørre urinveiskonkrementer legges i et prøveglass uten tilsetning. Emballasjen merkes med pasientens navn og personnummer.
Det er mulig å få pålitelig resultat selv av meget små konkrementer (< 0,1 mg).
Rekvisisjon
Laboratoriefag Ahus: rekvisisjoner for utskrift (Nyresteinsanalyse).
Fourier transform infrarød spektroskopi (FT-IR) med ATR (attenuated total reflection), der konkrementet knuses og analyseres direkte.
Analyseinstrument: Nicolet iS10 FT-IR Spectrometer (Thermo Scientific).
Teknikken baserer seg på at kovalente bindinger vibrerer med frekvenser karakteristisk for molekylets sammensetning. Når prøven gjennomlyses med infrarødt lys, absorberes lyset som har samme frekvenser som vibrasjonene i bindingene, og gir et karakteristisk absorpsjonsspekter. Ved å sammenlikne IR-spekteret fra prøven med spektere fra kjente forbindelser ("nyresteinsbibliotek"), kan konkrementets sammensetning og prosentandel av de ulike komponentene bestemmes.
Bestanddelene avrundes til nærmeste 10 %.
Dersom konkrementet ser ut til å bestå av flere typer mineraler ut fra farge og/eller struktur, undersøkes de ulike delene separat (5).
Resultatet av konkrementanalyse, ev. sammen med pH i urin, ulike parametre i døgnurin (bl.a. sitrat, kalsium, urat, oksalat) samt blodprøver og andre undersøkelser, gir informasjon om bakenforliggende årsak(er) til steindannelse og danner grunnlag for å kunne tilby individualisert forebyggende behandling for å hindre danning av nye steiner (3,4).



