Fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT)

Fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT) har vist seg overlegen sammenliknet med antibiotikabehandling alene ved residiv av C. difficile-infeksjon (CDI).  FMT gjennomføres med preparert avføring fra friske givere som har vært screenet for relevante sykdommer, bærerskap av resistente bakterier og sykdomsfremkallende mikrober. Tilgjengelighet til donor-feces kan variere, undersøk med eget foretak om tilgang til lokal eller regional fecesdonorbank.

Se kapittel om C. difficile-kolitt for indikasjoner for FMT. FMT er vist å være svært effektivt ved tilbakevendende C. difficile-kolitt. Behandlingen er også minst like effektivt som antibiotika ved førstegangsinfeksjon med C. difficile.

Det pågår forskning på FMT mot en rekke andre tilstander, som irritabel tarmsyndrom, inflammatorisk tarmsykdom, bærerskap av multiresistente bakterier og overvekt. Publiserte studieresultater har så langt imidlertid vist ingen effekt, eller usikker effekt fordi studiene rapporterer motstridende resultater. FMT er derfor ikke anbefalt ved andre tilstander enn C. difficile-infeksjon.

Kontraindikasjoner

Alvorlig matvareallergi, pågående antibiotikabehandling, graviditet, alvorlig immunsvikt (relativ kontraindikasjon). Anatomiske hindringer eller andre kontraindikasjoner mot administrasjonsmetoden (for eksempel kontraindikasjoner mot koloskopi).

Komplikasjoner

FMT anses som trygt, men milde og selvbegrensende bivirkninger som magesmerter, feber, obstipasjon og diaré er relativt vanlig. Risikoen for alvorlige komplikasjoner, som aspirasjon, blødning og tarmperforasjon, er avhengig av instilleringsmetode. Internasjonalt er det rapportert om overføring av multiresistente bakterier fra donor, men dette unngås ved overnevnte screening av donor og donoravføring, og er ikke rapportert i Norge.

Undersøk ved eget sykehus om FMT-preparat fremstilles lokalt, eller om sykehuset bestiller behandlinger fra en regional fecesbank. Det er regionale fecesbanker ved Rikshospitalet (Oslo universitetssykehus, OUS) og Harstad sykehus (Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN).

Kontaktinformasjon for bestilling av behandlinger:

• OUS, epost: fmt@ous-hf.no , telefon: 23072403 (hverdager kl 08:00-15:00)
• UNN, epost: fecesbankUNNHarstad@unn.no, telefon: 77015566 (hverdager kl 08:00-15:30)

Transportmåte avtales med den regionale fecesbanken. 

Behandlingene må oppbevares fryst.

De regionale fecesdonorbankene utfører screening av alle donorkandidater for å sikre trygg FMT behandling i tråd med internasjonale retningslinjer og regulatoriske krav, men tilpasset norske forhold.

Det er ikke anbefalt å benytte familiemedlemmer eller helsepersonell som donorer uten at de har gjennomgått screening som enhver annen donorkandidat.

Screening-prosedyre av donor:   

• Anamnese og klinisk undersøkelse: tidligere sykdommer (somatiske og psykiatriske), medikament- og rusmiddelbruk, mage-tarmsymptomer (akutt og kroniske), tidligere utenlandsopphold, seksualanamnese, medisinsk behandling (inkludert antibiotikabruk) siste 6 måneder. Standard klinisk undersøkelse, høyde og vekt.

• Biokjemi: Hb, Leukocytter med differensialtelling, Trombocytter, CRP, Natrium, Kalium, Kreatinin, Bilirubin (total), ASAT, ALAT, ALP, gamma-GT
• Serologi: CMV, EBV, Hepatitt A, B, C og E, HIV-1 + HIV-2 antistoff, Treponema pallidum, HTLV, Strongyloides stercoralis
• Avføringsprøve:
  Kalprotektin
  Campylobacter, Salmonella, Yersinia enterocolitica, tarmpatogene E. coli (EIEC, EPEC, EHEC, ETEC), Shigella, Cryptosporidium, Entamoeba histolytica, Giardia lamblia, rotavirus, norovirus, sapovirus, adenovirus, astrovirus.
  Clostridioides difficile toksin
  Mikrober med ESBL og/eller VRE resistensegenskaper
• Urinprøve: Chlamydia trachomatis, Neiserria gonorrhoeae
• Annet: MRSA-testing (eSWAB hals, nese og perineum)

Fagpanelet i fecesdonorbanken går regelmessig gjennom screeningpanelet og endringer fra listen kan forekomme. Ved spørsmål ta kontakt med regional fecesbank. 

FMT må avtales med laboratorium/avdeling hvor feces er tilgjengelig (som tiner og forbereder feces) og gastromedisiner (dersom endoskopisk administrering, se under) senest dagen før installasjon. Ved bestilling fra regionale fecesbanker (se over) vil det kreve minst 1-2 døgns forberedelse.

Administrasjonsmetode:

FMT kan gis via klyster, nedre eller øvre endoskopi. FMT-kapsler er ikke tilgjengelig i Norge (per august 2025). Metode velges av behandlende lege ut ifra praktisk logistikk og gjennomførbarhet. Behandlingseffekten er lik for de ulike administrasjonmetodene. 

Forbehandling:

Det er usikkert kunnskapsgrunnlaget om effekten av forbehandling (antibiotika, tarmtømming, protonpumpehemmer, antimotilitetsmedikamenter, m.fl.) før FMT. Hvis antibiotikabehandling er startet hos pasienten, bør det være minst 24 timer uten antibiotika før FMT gis. Ved administrasjon med koloskop eller klyster kan tarmtømming vurderes dersom pasienten har få tømninger og/eller fast avføring.

Lokale prosedyrer kan variere avhengig av fecesbank. Fra de regionale fecesbankene ved OUS og UNN leveres behandlingene fryst i 4 stk 50 ml sprøyter. Disse inneholder til sammen ca 60 g feces, dvs. at én 50 ml sprøyte inneholder ca 15 g feces.

• Koloskopi: Dersom koloskopi utføres for vurdering av kolitt, kan instillasjon av FMT utføres i samme seanse. Alle sprøytene (dvs 4 x 50 ml, totalt 60 g feces) settes høyt i kolon via instrumentkanalen, eventuelt via spylekateter i kanalen.
• Klyster: Klyster kan være aktuelt ved fulminant kolitt eller hos skrøpelige pasienter. Alle sprøytene (dvs 4 x 50 ml, totalt 60 g feces) blandes med 200 ml 0,9% saltvann i klysterposen og innstilleres via rectumkateter med ballongokklusjon og leiring av pasienten (klysterpose, rektumsonde og leiringsprosedyre kan suppleres fra de regionale fecesbankene, se kontaktinformasjon i avsnitt om tilgjengelighet).
• Gastroskopi/jejunalsonde: skopet dypt i duodenum, sonde videre ned via instrumentkanalen. Instillere 2 x 50 ml sprøyte (totalt 30 g feces). Ved fare for/mistanke om regurgitasjon kan man vurdere å bare innstillere 1 x 50 ml (15 g feces). Pasienten bør ligge med hevet hodeende til full oppvåkning etter prosedyren. Pasienter med redusert tarmmotilitet/ventrikkelretensjon/alvorlig reflukssykdom/stort hiatushernie etc. kan ha økt risiko for regurgitasjon.