NT-ProBNP i plasma

pro-BNP, BNP, B-type natriuretisk peptid, N-terminal pro-Brain Natriuretisk Peptid

Diagnostikk ved mistanke om hjertesvikt. Vurdering av prognose og effekt av behandling hos pasienter med påvist hjertesvikt. Prognosevurdering ved iskemisk hjertesykdom.

Bestilles fortrinnsvis elektronisk.

Ved behov for papirrekvisisjon, se Bestilling av analyser og rekvisisjoner (Medisinsk biokjemi) (Laboratorietjenester (OUS)) 

Ta kontakt med laboratoriet ved behov for å etterrekvirere analyser på allerede innsendt prøvemateriale. Etterrekvirering er avhengig av analysens holdbarhet og oppbevaringstid på laboratoriet. 

Heparinplasma (Heparin-rør med gel) eller serum (Serum-rør med gel)

Pasientforberedelse
Ingen.

Se eventuelt generell informasjon om Blodprøvetaking og Oversikt over prøvevolum i standard prøvetakingsrør

For OUS-interne rekvirenter: se Levering av prøver – Medisinsk biokjemi OUS

For eksterne rekvirenter, se Prøveforsendelse

Avdeling for medisinsk biokjemi, Ullevål, Rikshospitalet og Aker.

Ullevål, Rikshospitalet, Aker: utføres daglig.

Elektrokjemiluminescensimmunoassay (ECLIA), metode fra Roche Diagnostics.

NPU21571

Peptidhormonet BNP (brain eller B-type natriuretisk peptid) produseres hovedsakelig i kardiomyocytter, både i atriene og ventriklene, ved spalting av proBNP til BNP og det biologisk inaktive NT-proBNP (N-terminalt fragment). Natriuretiske peptider, både ANP (atrialt natriuretisk peptid) og BNP, virker perifert gjennom økt diurese og natriurese, vasodilatasjon og hemming av renin-angiotensin-aldosteronsystemet og det sympatiske nervesystemet. Frigjøringen av natriuretiske peptider reguleres av graden av myokardialt veggstrekk. Ved økt intrakardialt trykk og/eller volum øker sekresjonen av ANP og BNP og de N-terminale delene av deres prohormoner. NT-proBNP har lengre halveringstid i plasma, foreligger i høyere konsentrasjon og er mer stabil in vitro enn det aktive BNP.

Høye verdier av NT-proBNP tyder på intrakardial trykkøkning. Den vanligste årsaken til dette er hjertesvikt på bakgrunn av koronarsykdom, ev. kardiomyopati. Økningen i NT-proBNP er proporsjonal med graden av hjertesvikt etter NYHA-klassifiseringen. Høye verdier indikerer alvorlig systolisk svikt. Diastolisk dysfunksjon gir mindre uttalt økning. Andre årsaker til økt intrakardialt trykk, som bl.a. klaffefeil, atrieflimmer, hypervolemi og lungeemboli, vil også gi økning i NT-proBNP. Nyresvikt, særlig av moderat og alvorlig grad, gir økt NT-proBNP, men NT-proBNP-nivået gir diagnostisk og prognostisk informasjon også hos pasienter med nyresvikt. NT-proBNP faller med økende kroppsmasseindeks.

Jo høyere NT-proBNP er, jo mer sannsynlig er det at pasienten har hjertesvikt. På bakgrunn av en samleanalyse av 1256 pasienter innlagt i sykehus med dyspné og mistanke om akutt hjertesvikt, ble det funnet at NT-proBNP-verdier over henholdsvis 450, 900 og 1800 ng/L for personer < 50 år, 50–75 år og > 75 år, identifiserte hjertesvikt med en sensitivitet på 90% og spesifisitet på 84%. NT-proBNP-nivået bør imidlertid alltid vurderes i sammenheng med alder og kjønn og andre mulige innvirkende faktorer, slik som bl.a. overvekt, medikamenter, nyresvikt og annen komorbiditet, og optimale beslutningsgrenser som sannsynliggjør hjertesvikt vil variere avhengig av om slike faktorer er til stede.

Referansegrensene for barn og ungdom er 95-persentilen.

NT-proBNP øker med alderen og er høyere hos kvinner. Barn har høyere verdier, høyest hos nyfødte, med markert fall de første 1-2 uker etter fødselen.

Konverteringsfaktor:
ng/L (pg/mL) x 0,118 = pmol/L
pmol/L x 8,457 = ng/L

Måleusikkerhet

Pasienter som får behandling med biotin eller som bruker helsekostpreparater med biotin kan få falskt for lav NT-ProBNP-konsentrasjon analysert med elektrokjemiluminiscens immunoassay (ECLIA) fra Roche Diagnostics.

Oppgitt toleransegrense for biotin for denne analysen er 30 µg/L. Estimert døgndose (hos voksne) som kan gi biotinkonsentrasjoner nær oppgitt toleransegrense er 2 mg. Angitte døgndoser er estimater basert på data fra Roche Diagnostics. Plasmakonsentrasjonen vil være høyest kort tid (ca 1 time) etter siste biotininntak, og oppgitte doser vil gi plasmakonsentrasjoner nær oppgitt terskelverdi kun i timene etter siste inntak. Pasienter som tar 5 mg biotin eller mindre per døgn vil som regel ha biotinkonsentrasjon < 10 µg/L 24 timer etter siste inntak. Barn eller voksne med lav kroppsvekt vil kunne nå oppgitte toleransegrenser ved lavere biotininntak.

Måleusikkerhet