Beighton Hypermobility Score

Beighton score (Grahame et al 1998) er en mye brukt metode for å vurdere generell leddbevegelighet, og benyttes både i diagnosekriterier for EDS hypermobil type (Beighton et al 1997) og hypermobilitetssyndrom (Grahame et al 1998). Scoren består av ni tester med en maksimal skår på 9 poeng. Disse to tilstandene kan med dagens kriterier ikke skilles klart fra hverandre (Tinkle et al 2009, Remvig et al 2011). For å oppnå poeng må målet nås med letthet uten overdrevet trykk og uten at testene fremprovoserer smerte.

Hos voksne regnes en Beighton score på 5 eller mer som hypermobilitet. Hos barn og ungdom benyttes høyere terskler, da normal bevegelighet er større i yngre alder. Dersom hypermobilitet foreligger sammen med symptomer eller plager som kan knyttes til økt leddbevegelighet – for eksempel smerter, instabilitet eller funksjonelle vansker – kan kriteriene for hypermobilitetssyndrom være oppfylt.

Diagnosene Ehlers‑Danlos syndrom klassisk type og vaskulær type, Marfan syndrom og Osteogenesis imperfecta krever objektive funn fra andre organsystemer som hud, øyne og store blodkar, i tillegg til hypermobilitet. Hypermobilitet alene er derfor ikke tilstrekkelig for å mistenke disse diagnosene.

Genetisk testing utføres kun ved sikker mistanke om patologi i andre organsystemer og er ikke nyttig hos personer som kun er hypermobile.

Basert på skjema fra TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser av 24.09.2013.