Indikasjon
Serumkonsentrasjonsmåling kan være aktuelt ved:
Navn på legemiddel
Gabapentin, Neurontin, Shaktatin, Neurisol
Prøvemateriale
Serum
Informasjon om legemiddelbehandling
For å kunne vurdere den påviste konsentrasjonen i lys av klinisk effekt av aktuelt legemiddel, er det viktig at dosering og tidspunkt for siste dose oppgis på rekvisisjonen. Andre legemidler om kan være av betydning for klinisk effekt, eller medføre interaksjoner, bør også oppgis på rekvisisjonen.
Prøvetakingstidspunkt
Referanseområdet er basert på prøvetaking 12-24 timer etter inntak av siste dose og ved likevektskonsentrasjon («steady state»). Likevektskonsentrasjon oppnås ca. fem halveringstider etter oppstart eller doseendring. For gabapentin oppnås likevektskonsentrasjon etter ca. 1-2 døgn.
Prøve tatt på andre tidspunkt enn 12-24 timer etter siste dose, kan være aktuelt ved f.eks. forgiftninger eller mistanke om manglende etterlevelse.
Gabapentin | |
Prøverør | Serum uten gel* |
Prøvevolum | 2 ml |
Prøvetakingsrutiner | Oppgi tidspunkt for prøvetaking. |
Prøvehåndtering og forsendelse | Serum avpipetteres og oppbevares kjølig før forsendelse |
Analysedag/-hyppighet | Tirsdager + torsdager (ev. lørdager) |
Analysemetode | LC-MS/MS |
Variasjonskoeffisient (VK) | 7% |
* For noen medikamenter kan bruk av gelrør påvirke konsentrasjonen. Det anbefales at serumprøver til medikamentanalyser tas på prøverør uten gel.
NLK-kode
NPU10155
Kontaktinformasjon
Klinisk farmakolog 960 90 861 (kl. 8 - 15 hverdager)
Referanseområde
20-120 μmol/L
Tolkning
Referanseområdet gjelder epilepsi. Det optimale konsentrasjonsområdet for den enkelte pasient kan avvike og bør relateres til klinisk tilstand. Referanseområdet gjelder for prøver tatt ved likevektskonsentrasjon og rett før neste dose.
Høye konsentrasjoner gir risiko for bivirkninger. Lave konsentrasjoner gir risiko for manglende effekt.
Kommentar
Etablering og bruk av individuelle referanseområder er hensiktsmessig for mange pasienter. Dette er området for legemiddelkonsentrasjoner som er assosiert med optimal respons hos den enkelte, og hver pasient er da sin egen kontroll over tid.



