Overførbar, ervervet resistens mot vankomycin hos enterokokker ble første gang påvist i England og Frankrike i 1986, og i løpet av 1990-årene ble vankomycinresistente enterokokker (VRE) et økende problem, først og fremst i USA, men også i enkelte europeiske land. Det har vært flere større utbrudd på sykehus i Norge de siste årene.
Indikasjon og prosedyre for testing av pasienter, som får eller skal få behandling ved Ahus, er beskrevet i sykehusets infeksjonskontrollprogram Ahus Smittevern - Testing og prøvetaking for resistente mikrober - MRSA, VRE, ESBL, Candida auris, Acinetobacter baumanii, Pseudomonas, med flere
Folkehelseinstituttet har også god informasjon som finnes elektronisk i Smittevernveilederen.
Bruk eSwab med hvit kork til testing for VRE/ESBL/MRSA.
Det skal alltid tas prøve fra rektum eller fæces. Hvis det foreligger andre mulige koloniseringssteder tas det prøver fra disse også (se tabell).
Prøver tas fra disse lokalisasjonene:
Sted | Beskrivelse |
Fæces eller rectumprøve av fæces | Penselen må være synelig farget av fæces. |
Sår med sekresjon | |
Rundt innstikksteder for fremmedlegmer | SVK, trakeostomi, dren |
Ved infeksjon | Fra infeksjonssted (eks ekspektorat ved pneumoni |
Urin | Hvis innlagt urinkateter |
Prøvene merkes avhengig av indikasjon for prøvetakingen:
Prøve på transportmedium skal oppbevares i kjøleskap.
Raskest mulig transport til laboratoriet.
Påvisning av VRE-bærerskap gjennom dyrkning av fæces, rectalpensler, urin eller sårsekret på selektiv agar. Deretter artsidentifikasjon og molekylærbiologisk påvisning av resistensgener (vanA/vanB). Ved større utbrudd vil vi kunne påvise van-gener direkte fra prøvemateriale etter oppformering i anrikningsbuljong over natt, uten å først gå via dyrkning på selektiv agar.
Ved funn av VRE hos inneliggende pasient vil svaret formidles til Avdeling for smittevern og rekvirent vil bli oppringt.
2-4 dager.
Ved funn av multiresistente mikrober kan smitteverntiltak ut over basale smittevernrutiner være aktuelt. Veiledning om aktuelle smitteverntiltak finnes i lokal smittevernhåndbok (se dokument 2688 i EQS, Ahus), i Smittevernveilederen (tilgjengelig på Folkehelseinstituttets internettsider) eller ved å kontakte smittevernpersonell eller spesialist i infeksjonssykdommer.
Funn av VRE er meldepliktig til MSIS.