Utgiver: Enhet for sykehjemsmedisin, Bergen kommune
Versjon: 1.0
Forfatter: Anna Maja Holm Thorsen
Tidligere versjoner
Foreslå endringer/gi kommentarer
Generelt
Samtykkekompetanse er den juridiske retten til å ta beslutninger på egne vegne
Er aktuelt å vurdere hos sykehjemspasienter i forbindelse med blant annet søknad om vergemål, opprettelse av tvangsvedtak for somatisk helsehjelp og ikrafttredelse av fremtidsfullmakt
Innebærer at pasienten forstår sin helsesituasjon, kan ta et informert valg og kan vurdere konsekvensene av dette etter at tilstrekkelig informasjon er gitt
Samtykkekompetanse kan falle bort hvis pasienten, grunnet somatisk eller psykisk sykdom, demens eller psykisk utviklingshemming som ikke er i stand til å forstå hva et samtykke omfatter
Mangel på samtykkekompetanse er ikke nødvendigvis permanent. Om det foreligger korrigerbare faktorer eller tilstander som påvirker pasientens dømmekraft, for eksempel akutte infeksjoner eller medikamentpåvirkning, bør vurderingen utsettes
Samtykkekompetanse er ikke generell, og skal vurderes konkretfor den helsehjelpen som skal gis
Selv om en pasient for eksempel vurderes å mangle samtykkekompetanse vedrørende legemiddelbehandling, kan vedkommende likevel være samtykkekompetent til for eksempel å vurdere behov for stell
Vurderinger av samtykkekompetanse kan være utfordrende, og inkluderer skjønnsmessige og etiske overveielser
Samtidig gis det rom for helsepersonells fagetiske standarder, vurderinger og skjønn
Vurdering av samtykkekompetanse
Er primært en legeoppgave, men kan i prinsippet vurderes av annet helsepersonell som yter helsehjelpen. I praksis vil nesten alltid sykehjemslegen gjennomføre vurderingen
Skal baseres på pasientens forståelse av situasjonen, og det må være åpenbart at pasienten ikke forstår hva samtykke innebærer for at en skal konkludere med at pasienten ikke er samtykkekompetent
Tvil skal komme pasientens selvbestemmelse til gode
Skal være situasjonsbestemt, ikke generell
Forholdene skal legges best mulig til rette for at samtykke kan gis
Det er lurt å rådføre seg med erfaren kollega/overlege ved tvil
Statsforvalteren er en nyttig instans å konferere med, spesielt i de mest utfordrende sakene
Det er en fordel å kjenne pasienten man skal vurdere