Samtykkekompetanse

Sist oppdatert: 02.02.2026
Publisert dato: 02.02.2026
Utgiver: Enhet for sykehjemsmedisin, Bergen kommune
Versjon: 1.0
Forfatter: Anna Maja Holm Thorsen
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

  • Samtykkekompetanse er den juridiske retten til å ta beslutninger på egne vegne
    • Er aktuelt å vurdere hos sykehjemspasienter i forbindelse med blant annet søknad om vergemål, opprettelse av tvangsvedtak for somatisk helsehjelp og ikrafttredelse av fremtidsfullmakt
    • Innebærer at pasienten forstår sin helsesituasjon, kan ta et informert valg og kan vurdere konsekvensene av dette etter at tilstrekkelig informasjon er gitt
  • Samtykkekompetanse kan falle bort hvis pasienten, grunnet somatisk eller psykisk sykdom, demens eller psykisk utviklingshemming som ikke er i stand til å forstå hva et samtykke omfatter
  • Mangel på samtykkekompetanse er ikke nødvendigvis permanent. Om det foreligger korrigerbare faktorer eller tilstander som påvirker pasientens dømmekraft, for eksempel akutte infeksjoner eller medikamentpåvirkning, bør vurderingen utsettes
  • Samtykkekompetanse er ikke generell, og skal vurderes konkret for den helsehjelpen som skal gis
    • Selv om en pasient for eksempel vurderes å mangle samtykkekompetanse vedrørende legemiddelbehandling, kan vedkommende likevel være samtykkekompetent til for eksempel å vurdere behov for stell
  • Samtidig gis det rom for helsepersonells fagetiske standarder, vurderinger og    skjønn

Vurdering av samtykkekompetanse 

  • Er primært en legeoppgave, men kan i prinsippet vurderes av annet helsepersonell som yter helsehjelpen. I praksis vil nesten alltid sykehjemslegen gjennomføre vurderingen
  • Skal baseres på pasientens forståelse av situasjonen, og det må være åpenbart at pasienten ikke forstår hva samtykke innebærer for at en skal konkludere med at pasienten ikke er samtykkekompetent
  • Tvil skal komme pasientens selvbestemmelse til gode
  • Skal være situasjonsbestemt, ikke generell
  • Forholdene skal legges best mulig til rette for at samtykke kan gis
  • Det er lurt å rådføre seg med erfaren kollega/overlege ved tvil
  • Statsforvalteren er en nyttig instans å konferere med, spesielt i de mest utfordrende sakene
  • Det er en fordel å kjenne pasienten man skal vurdere
  • Se ekstern lenke for mer informasjon: Pasient- og brukerrettighetsloven
  • Rent praktisk kartlegger man hva pasienten forstår og har innsikt i etter FARV-prinsippene (Forstå, Anerkjenne, Resonnere, Velge)
  • Det finnes beslutningsverktøy som kan brukes som et supplement i vurderingen, for eksempel ACE - Aid to Capacity Evaluation
  • Verktøyene er ikke utviklet for å gi eksakte svar, men for å hjelpe ansvarlig lege til en strukturert dialog med pasienten