Vitamin D-mangel

• Hovedoppgaven til vitamin D er å stimulere intestinal kalsiumabsorbsjon og  beinmineralisering, og spiller derfor en viktig rolle i skjeletthelse og  muskelfunksjon 
• De viktigste kildene til vitamin D er sol (sesongvariasjon) og kost (fet fisk, tran)
• Gamle og skrøpelige er spesielt utsatt for mangel grunnet redusert hudsyntese, lav soleksponering, nedsatt nyrefunksjon og mangelfullt kosthold 
• De fleste langtidsbeboere i sykehjem vil ha vitamin D-mangel
• Vitamin D-mangel fører til redusert absorpsjon av kalsium og fosfat i tarmen, noe som fører til forhøyet PTH (sekundær hyperparatyroidisme)
  • Gir økt opptak av kalsium og økt fosfatutskillelse renalt, samt frigjøring av kalsium fra skjelettet. Dette kan føre til osteopeni og osteoporose
  • Fosfaturien kan gi mineraliseringsdefekt i skjelettet (osteomalasi) 

Vitamin D-status måles ved serum 25-OH vitamin D (kalsidiol). 

• Mangelfull soleksponering
• Lavt inntak av fet fisk og vitamin D-berikede matvarer 
• Malabsorbsjonstilstander
• Nyresvikt (redusert aktivering)
• Langvarig bruk/høye doser med glukokortikoider øker nedbrytning av vitamin D og reduserer opptak av kalsium i tarm
• Legemidler
  • Glukokortikoider, antiepileptika etc.

• Mild og moderat vitamin D-mangel er som regel asymptomatisk 
• Alvorlig og langvarig vitamin D-mangel kan gi
  • Muskelsvakhet/proksimal myopati, diffuse muskelsmerter, fasikulasjoner i armer og bein, prikninger i hender/føtter/perioralt
  • Smerter i ribbein, lange rørknokler og ledd

• De aller fleste sykehjemspasienter, spesielt langtidsbeboere kan antas å ha vitamin D-mangel
• Det anbefales behandlingstiltak for de fleste, enten ikke-medikamentelle, medikamentelle eller en kombinasjon av disse 
• For dem med kort forventet levetid (6-12 måneder) er det neppe gevinst av behandling
• Plasma-OH-25-D-vitamin (kalsidiol)
  • Det anbefales ikke generell screening av sykehjemspasienter
  • Måling av vitamin D kan primært vurderes hos relativt spreke pasienter med osteoporose, kronisk nyresykdom, malabsorpsjon, samt ved langvarig muskelsvakhet og  muskel-skjelettsmerter av uklar årsak, og som ikke allerede mottar behandling for (antatt) vitamin D-mangel
  • Store årstidsvariasjoner 
• Andre aktuelle blodprøver
  • Fritt kalsium, fosfat, kreatinin, karbamid, ALP, albumin, ALAT, bilirubin
  • PTH bør kun måles dersom fritt kalsium er avvikende 

Ikke-medikamentell behandling  

• Vitamin D-holdig kost (fet fisk, ekstra lettmelk og margarin) 
• Tran
  • 1 spiseskje tran inneholder cirka 25 ug (1000 IE) vitamin 
  • Ved vansker med å ta tran pga. smak, er D-vitamindråper et godt alternativ (1 dråpe = 800 IE)
• Eksponering for dagslys/sollys , spesielt i sommerhalvåret (april til september)
• For pasienter med suboptimale nivåer, anbefales i første omgang kun ikke-medikamentell behandling  

Medikamentell behandling 

∗ Det er ingen sikker ekstra helsegevinst i å heve nivået til over 50 nmol/L