Hyponatremi

Sist oppdatert: 05.02.2026
Publisert dato: 05.02.2026
Utgiver: Enhet for sykehjemsmedisin, Bergen kommune
Versjon: 2.0
Forfattere: Øivind Sandven Eggen, Bård R. Kittang , Sigfrid Reisegg
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

  • Hyponatremi skyldes tap av mer natrium enn vann eller grunnet overskudd av vann, og gir lav natriumkonsentrasjon i blodet

  • Hyponatremi er en relativt vanlig elektrolyttforstyrrelse hos gamle og skrøpelige  

  • Natrium spiller en sentral rolle i regulering av  væskebalansen, nervefunksjon og muskelsammentrekninger. Lave nivåer kan derfor føre til betydelige kliniske symptomer, særlig fra nervesystemet 

  • Adekvat utredning av hyponatremi krever en klinisk vurdering av hydreringsgrad, oversikt over komorbiditet, en grundig medikamentgjennomgang og laboratoriediagnostikk  

  • Det kan være krevende å følge opp pasienter med hyponatremi i sykehjem på grunn av begrensede muligheter for diagnostikk og tett oppfølging  

  • Dette kapitlet gir en oversikt over emnet fra et sykehjemsperspektiv. For detaljer, se Hyponatremi ( Elektrolyttveileder)

Definisjoner/klassifikasjon 

Definisjon
Mild hyponatremi130-136 mmol/L 
Moderat hyponatremi125-129 mmol/l 
Alvorlig hyponatremi< 125 mmol/L 

 

Hyponatremi relart til hydreringsgrad  

  • Hyperton hyponatremi 
    • Tap av både vann og natrium, men mest natrium 
  • Isoton hyponatremi
    • Normal væskebalanse, med relativt tap av natrium 
  • Hypoton hyponatremi
    • Primært på grunn av fortynningseffekt forårsaket av væskeoverskudd  

 

Hyponatremi relatert til debut  

  • Akutt hyponatremi: < 48 timer timer siden debut  
  • Kronisk hyponatremi: > 48 timer siden debut  

Årsaker 

Årsaker
Hyperton hyponatremi 
  • Diare, oppkast, dehydrering
  • Væskeopphopning interstitielt (f.eks. ved sepsis) 
  • Bruk av diuretika, binyrebarksvikt etc. 
Isoton hyponatremi
  • SIAD (Syndrome of inappropriate antidiuresis)   

  • Legemidler 

    • Spesielt tiazider, SSRI, “gamle” antiepileptika (f.eks. karbamezipin) og antipsykotika (f.eks. haloperidol og kvetiapin), laksantia; spesielt natriumpikosulfat og makrogol: Movicol ®)   

  • Malignitet 

    • Spesielt småcellet lungekarsinom    
  • Lungesykdom  

    • Spesielt pneumoni    
  • Sykdom i CNS   

    • Traume, meningitt/encefalitt, tumor etc.    

  • Andre 
    • Kvalme, smerter, angst
Hypoton hyponatremi
  • Alvorlig nyresvikt eller hjertesvikt  

  • Levercirrhose  

  • Polydipsi  

Symptomer 

  • Lettgradig og kronisk hyponatremi gir sjelden symptomer  
  • Ved alvorlig kronisk eller akutt hyponatremi er følgende symptomer vanligst: 
    • Forvirring/delirium, kramper, hodepine 
    • Slapphet, kvalme, oppkast, falltendens 

Klinisk tilnærming 

  • Har pasienten symptomer på hyponatremi? (se over)
  • Har pasienten akutt eller kronisk hyponatremi?  
    • Anamnese, tidligere natriumverdier  
  • Hva er pasientens hydreringsstatus?  
    • Hypovolemi 
      • Takykardi, hypotensjon, tørre slimhinner, ortostatisme  
    • Hypervolemi 
      • Lungestuvning, halsvenestuvning, ascites, perifere ødemer  
  • Får pasienten i seg nok væske og mat?  
  • Bruker pasienten legemidler som kan gi hyponatremi?  
  • Har pasienten akutt/underliggende sykdom som kan gi hyponatremi?  
  • Har pasienten smerter, kvalme eller angst?  

Diagnostikk 

  • Utredning av hyponatremi må tilpasses pasientens skrøpelighetsnivå, forventet livslengde og beslutninger om behandlingsnivå, herunder spesielt om pasienten er kandidat for akuttinnleggelse til sykehus
  • S-Na 
  • Urin-natrium(U-Na, spot-prøve)  
    • Pasienter med hypo-eller hypervolemi har typisk U-Na <30   
    • U-Na > 30 indikerer SIAD 
    • Holdbarheten er lang, så prøven kan også tas før helg og helligdager
  • Serum – og urinosmolalitet  
    • Vanskelig tilgjengelig i sykehjem  
    • Effektiv s- osmolalitet kan beregnes etter følgende formel 
      • Effektiv s-osmolalitet = 2 x s-natrium + s-glukose  
  • Glukosekorrigert s-Na ved hyperglykemi  
    • Glukosekorrigert s-Na = s-Na + s-glukose – 5.6/5.6 x 2.4  
  • Andre aktuelle laboratorieprøver  
    • For alle  
      • Inflammasjonsmarkører: CRP og LPK med diff.  
      • Andre elektrolytter: K, Mg, fosfat, kalsium  
      • Nyrefunksjon: Kreatinin og eGFR  
    • For utvalgte pasienter, utfra klinikken  
      • Hormonprøver: TSH, kortisol  
        • Relativt lav terskel, obs. hyperpigmentering i hud/slimhinner ved binyrebarksvikt
      • Pro-BNP, ALP, GT, ALAT, leverfunksjonsprøver (bilirubin, albumin, INR)

Behandling 

  • Behandling og oppfølging ved hyponatremi kan være krevende i sykehjem  
  • Man har ikke mulighet til å følge  s-Na tett, med mindre sykehjemmet har blodgassmaskin, noe de aller færreste har  
  • Pasienter med alvorlig hyponatremi, uavhengig av årsak, bør akutt innlegges i sykehus dersom det er hensiktsmessig ut fra totalsituasjonen
  • Det bør alltid konfereres med erfaren kollega i sykehjem eller endokrinolog om man er usikker på hvilken behandling som er fornuftig å gi
  • Følgende faktorer er spesielt viktige å ta hensyn til i valg av behandling  
    • Debut (akutt/kronisk?) 

 

Prinsipper for behandling

Ved mistanke om SIAD 

  • Eliminere faktorer som stimulerer ADH-sekresjon (smerter, angst, kvalme etc.)  
  • Væskerestriksjon, fra 500 – 1500 ml per døgn etter individuell vurdering  
  • Seponer om mulig eventuelle utløsende medikamenter. Sykehjemspasienter med hyponatremi skal ikke bruke tiazider, og forsiktighet skal også utvises for andre medikamenter (se over) 
  • Ved alvorlig SIAD bør hypertont saltvann gis, vanligvis kun aktuelt i overvåkningsavdeling på sykehus
  • Behandling med Tolvaptan skal aldri startes i sykehjem. Dersom det vurderes å være aktuelt, kontakt endokrinolog for diskusjon
Ved hypovolemi
  • NaCl 9 mg /ml iv; mengde og infusjonshastighet individualiseres  
  • I milde tilfeller kan det være nok med oral rehydrering og salttilskudd i form av drikkebuljong og ekstra salt i maten  
  • Salttabletter har ingen plass i behandlingen av hyponatremi  
Ved hypervolemi
  • Væskerestriksjon (500-1500 ml per døgn)  
  • Optimaliser behandling av utløsende årsaker (hjertesvikt, leversvikt og nyresvikt) 

Komplikasjoner 

Ved for rask korrigering av s-natrium, spesielt ved kronisk hyponatremi, kan pasienten få såkalt osmotisk demyeliniseringssyndrom 

  • Debuterer vanligvis innen en uke etter korrigeringen  
  • De vanligste symptomene er pareser, dysartri, konfusjon og koma