Metodebok

metodebok.no Primærhelsetjenesten

metodebok.no

Velg sykehus

Sykehjemsmedisin (Bergen)

Endokrinologi, ernæring og elektrolytter

Hypokalemi

Sist oppdatert: 02.02.2026

Mer informasjon

Publisert dato: 02.02.2026

Utgiver: Enhet for sykehjemsmedisin, Bergen kommune

Versjon: 1.0

Forfattere: Øivind Sandven Eggen, Bård R. Kittang, Sigfrid Reisegg

Tidligere versjoner

Bakgrunn

Hypokalemi er en vanlig elektrolyttforstyrrelse hos sykehjemspasienter
Kaliummangel endrer cellulær elektrisk aktivitet, som kan medføre blant annet hjerterytmeforstyrrelser, slapphet og muskelsvekkelse, spesielt hos gamle og skrøpelige
Den vanligste årsaken til hypokalemi er bruk av diuretika
Multimorbiditet og polyfarmasi øker risikoen for hypokalemi
Dette kapitlet gir kun en oversikt over emnet fra et sykehjemsperspektiv. For detaljer, se Hypokalemi ( Elektrolyttveileder)

Definisjoner

S-Kalium < 3,5 mmol/L

Definisjoner
Lett hypokalemi	3,0–3,5 mmol/L
Moderat hypokalemi	2,5–2,9 mmol/L
Alvorlig hypokalemi	< 2,5 mmol/L

Årsaker

Tre hovedmekanismer
- Økt kaliumtap (vanligst)
- Økt intracellulært opptak av kalium
- Redusert inntak av kalium

Mekanisme	Viktige årsaker
Økt kaliumtap	Medikamenter Bruk av tiazider og slyngediuretika er den vanligste årsaken til hypokalemi Andre legemidler: Mineralkortikoider og glukokortikoider Penicilliner og andre betalaktamantibiotika i høye doser Visse cytostatika og antimykotika i høye doser kan føre til magnesiumutskillelse som igjen kan føre til hypokalemi Gastrointestinale årsaker Oppkast, diaré Overdreven bruk av avføringsmidler Osmotisk diurese (hyperglykemi) Polyuri i forløpet av akutt (på kronisk) nyresvikt Hypomagnesemi (kan forverre eller bidra til hypokalemi)
Økt intracellulært opptak av kalium	Reernæringssyndrom Alkalose, metabolsk eller respiratorisk (0,1 enhet stigning i pH gir et fall i s-kalium på cirka 0,4 mmol/L) Insulin- eller glukoseadministrasjon ß-adrenerg stimulering (stress eller administrering av ß-agonister for eksempel ved astma og KOLS behandling) Betydelig økning i produksjon av blodceller (spesielt ved administrasjon av vitamin-B12, folinsyre eller GM-CSF).
Redusert inntak av kalium	Dårlig ernæring over tid Langvarig i.v væskebehandling Alkoholmisbruk

Symptomer

Grad av hypokalemi	Symptomer
3,0 – 3,5 mmol/l	Ofte asymptomatisk, men tretthet, slapphet, muskelsmerter og økt fallrisiko kan forekomme
2,5 – 2,9 mmol/l	Muskelkramper, forstoppelse, subileus/ileus, muskelsvakhet, forvirring, arytmier, spesielt ved underliggende hjertesykdom
<2,5 mmol/l	(Ascenderende) pareser, alvorlige hjertearytmier, respirasjonssvikt, hjertestans

Klinisk tilnærming

Anamnese

Bruk av legemidler (spesielt diuretika, insulin, beta-agonister og laksantia)
Tidligere sykdommer, med spesiell fokus på hjertesykdom inkludert arrytmier
Vektendring? Væskestatus?
Væsketap gjennom oppkast, diaré eller overdreven svetting?
Tidligere episoder med muskelsvakhet eller hjerteproblemer?
Ernæringsproblemer, alkoholbruk, spiseforstyrrelser?

Klinisk undersøkelse

Hydreringsstatus? (normo-hypo-hypervolem)
Arrytmier?
Obstipasjon?
Muskelsvakhet/pareser?

Diagnostikk

Aktuelle blodprøver
- Kalium, natrium, magnesium, fosfat, klorid, kreatinin, karbamid, albumin, CRP, leukocytter, Hb, trombocytter, glukose, TSH, fritt-T4
EKG
- Bør alltid tas ved alvorlig hypokalemi, eller ved klinisk mistanke om arrytmi uavhengig av hvor alvorlig hypokalemien er
- EKG-forandringer kan inkludere redusert amplitude av T-bølge, inverterte T-bølger, U-bølger, ST-senkning, supraventrikulær og ventrikulær takyarytmi
U-kalium (spotprøve):
- Kan vurderes gjennomført dersom mekanismen for hypokalemi er uklar
- U-kalium ≤ 20 mmol/L tyder på ekstrarenalt tap av kalium (GI-traktus, lavt kaliuminntak over tid), eller forflytning av kalium inn i celler
- U-kalium > 20 mmol/L tyder på renalt tap av kalium

Arteriell blodgassanalyse (svært sjelden tilgjengelig i sykehjem, men enkelte behandlingssentre/helsehus har mulighet til slik analyse)
- Måler "reell" kaliumverdi, som kan være opptil 0.2 mmol/L lavere enn ved måling av S-kalium, siden kalium kan frigjøres fra trombocytter når blodet koagulerer

Behandling

Grad av hypokalemi	Behandling
Mild/moderat	Kaliumrik kost (om mulig) Kaliumtilskudd peroralt eller per sonde: Kaliumsitrat 33 mg K⁺/ml (Kajos®) Individuell dosering iht. serumkaliumnivå. Normaldosering: 15-30 ml 1-2 ganger daglig Dersom utløsende årsak ikke lar seg eller behandle er det aktuelt med langtidsbehandling, f.eks. med Kaliumklorid tbl. 750 mg (Kaleorid®) Individuell dosering iht. serumkaliumnivå Vanlig dosering er 2 tabletter 2-3 ganger daglig initialt Dersom utløsende årsak ikke lar seg eller behandle er det aktuelt med langtidsbehandling, f.eks. med 1-2 tabletter 2 ganger daglig S-Kalium bør måles jevnlig for å tilpasse dose
Alvorlig	Bør som hovedregel behandles med intravenøs kaliumtilførsel, spesielt hvis det er EKG-forandringer Krever tettere oppfølging enn det som er mulig i de fleste sykehjem, så vurder sykehusinnleggelse dersom det er hensiktsmessig utfra totalsituasjonen På enkelte korttidssykehjem/helsehus kan det være aktuelt med intravenøs tilførsel av kalium: S-kalium > 2,5 mmol/L: 40 mmol kaliumklorid i 1 liter infusjonsvæske (glukose 50 mg/ml, Ringer acetat eller NaCl 9 mg/ml) gitt over 4–6 timer (10 mmol/time). S-kalium ≤ 2,5 mmol/L: 80 mmol kaliumklorid i 1 liter Ringer acetat eller NaCl 9 mg/ml gitt over 4–6 timer, gjentas ved behov. Hvis smerte/svie, reduser infusjonshastighet eller kaliumkonsentrasjon Intravenøs tilførsel må overvåkes nøye for å unngå hyperkalemi

Grad av hypokalemi

Behandling

Mild/moderat

Kaliumrik kost (om mulig)
Kaliumtilskudd peroralt eller per sonde:
- Kaliumsitrat 33 mg K⁺/ml (Kajos®)
  - Individuell dosering iht. serumkaliumnivå.
  - Normaldosering: 15-30 ml 1-2 ganger daglig
  - Dersom utløsende årsak ikke lar seg eller behandle er det aktuelt med langtidsbehandling, f.eks. med
Kaliumklorid tbl. 750 mg (Kaleorid®)
- Individuell dosering iht. serumkaliumnivå
- Vanlig dosering er 2 tabletter 2-3 ganger daglig initialt
- Dersom utløsende årsak ikke lar seg eller behandle er det aktuelt med langtidsbehandling, f.eks. med 1-2 tabletter 2 ganger daglig
- S-Kalium bør måles jevnlig for å tilpasse dose

Alvorlig

Bør som hovedregel behandles med intravenøs kaliumtilførsel, spesielt hvis det er EKG-forandringer
Krever tettere oppfølging enn det som er mulig i de fleste sykehjem, så vurder sykehusinnleggelse dersom det er hensiktsmessig utfra totalsituasjonen
På enkelte korttidssykehjem/helsehus kan det være aktuelt med intravenøs tilførsel av kalium:
- S-kalium > 2,5 mmol/L:
  - 40 mmol kaliumklorid i 1 liter infusjonsvæske (glukose 50 mg/ml, Ringer acetat eller NaCl 9 mg/ml) gitt over 4–6 timer (10 mmol/time).
- S-kalium ≤ 2,5 mmol/L:
  - 80 mmol kaliumklorid i 1 liter Ringer acetat eller NaCl 9 mg/ml gitt over 4–6 timer, gjentas ved behov. Hvis smerte/svie, reduser infusjonshastighet eller kaliumkonsentrasjon
- Intravenøs tilførsel må overvåkes nøye for å unngå hyperkalemi

Forebygging

Fokuser på god ernæring som inkluderer kaliumrike matvarer; Kaliumrik kost
Erstatt tiazider med andre midler hos sykehjemspasienter med hypertensjon
Vurder å bruke kaliumsparende diuretika (spironolakton) ved f.eks. hjertesvikt og ascites

Gå til avsnitt

Lukk

Kopiert

Redaktører og forfattere

App Store

Google Play