Tibia Eminens Avulsjons Fraktur (TEAF) er den pediatriske ekvivalent til midtsubstans ruptur i fremre korsbånd (ACL), og har derfor kliniske likhetstrekk med nettopp ACL ruptur. Typisk anamnese er vridningstraume etterfulgt av hemartros. Tilstanden er hyppigst hos barn, men ses også hos voksne. Pasientene har ofte ekstensjonssperre, positiv Lachman test og positiv pivot shift. Det kan være vanskelig å teste grunnet smerter og hemartros.
Distal avulsjon av PCL forekommer også i sjelne tilfeller, og kan på samme måten være aktuell for kirurgisk behandling.
Rtg. i tre projeksjoner er vanligvis tilstrekkelig for diagnosen. Man kan supplere med CT for å kartlegge avulsjonen, ev MR ved mistanke om tilleggsskader. MR tas ofte i forbindelse med planlegging av kirurgi.
Myers og McKeever klassifikasjon fra 1959 ACL
I dag refererer litteraturen til en ytterligere type 4 (etter Zaricznyjs tilleggsklassifikasjon fra 1977) hvor fragmentet er komminutt og dislosert.
Barn
Type 1: Behandles konservativt med immobilisering i gips eller ortose med kneet i ekstensjon. Varighet vurderes i forhold til alder, 4 uker for de eldste. Se under.
Type 2: Kan behandles konservativt om fragmentet reponeres adekvat med ekstensjon etter tapping av hemartros som steril prosedyre på stue. Dette må planlegges slik at man kan gå videre med artroskopisk/åpen operasjon om fragmentet ikke reponeres tilfredsstillende. Dette skyldes da ofte interponering av det intermeniskale ligament i frakturspalten.
Type 3/4: behandles med artroskopisk/åpen operasjon.
Voksne
Pasienter med ekstenssjonssperre opereres subakutt med artroskopisk/åpen reposisjon og fiksasjon.
Uten ekstenssjonssperre behandles konservativt i 6 uker og man vurderer behovet for ACL-rekonstruksjon i senere i forløpet.
Kan vurderes om frakturen er udislosert på CT, og pasienten har full ekstensjon.
Behandlingen består av hengselbandasje i hhv 4 og 6 uker etter følgende behandlingsalgoritme:
Barn
Uke 0–2: Låst i full ekstensjon med skyggestøtte og delvis belastning.
Uke 2–3: Justeres til 0–30 grader med økende belastning.
Uke 3–4: Justeres til 0–90 grader med økende belastning.
Etter 4 uker: ortosen seponeres, og der tillates full belastning.
Voksne
Uke 0–2: Låst i full ekstensjon med skyggestøtte og delvis belastning.
Uke 2–4: Justeres til 0–30 grader med økende belastning.
Uke 4–6: Justeres til 0–90 grader med økende belastning.
Etter 6 uker: ortosen seponeres, og der tillates full belastning.
Fragmentet/fragmentene fikseres med artroskopisk eller åpen teknikk. Gullstandard er artroskopisk teknikk pga. lavere komplikasjonsrate og raskere rehabilitering. Artroskopisk teknikk kan dog være vanskelig i noen tilfeller, og man bør alltid ha mulighet for mini-medial artrotomi.
Redusert ROM i form av ekstensjonsdeficit, men også redusert fleksjon kan forekomme. Infeksjon, DVT, artrofibrose, manunion og non-union er øvrige komplikasjoner.



