Forord

Klinisk transfusjonshåndbok har tidligere vært utgitt av Helsedirektoratet. Fra og med 3. utgave (2017) er Norsk forening for immunologi og transfusjonsmedisin (NFIT) ansvarlig utgiver. Endringen skyldes først og fremst at helsemyndighetene ikke ser det som sin oppgave å utgi faglige anbefalinger om transfusjon. NFIT vedtok å etablere en arbeidsgruppe/ redaksjonsgruppe for revidering av Klinisk transfusjonshåndboken med representanter fra alle helseregioner. Vedtaket innebar også at Klinisk transfusjonshåndboken ikke skulle sendes på en tradisjonell høring i og med at alle helseregionene er representert i redaksjonsgruppen.

Legeforeningens kvalitetsfond har bidratt med midler som var nødvendig for å publisere denne utgaven av Klinisk transfusjonshåndboken i Metodebok.no-plattformen, slik at den vil være tilgjengelig for hele landet og vil kunne dekke et nasjonalt behov. Denne versjonen vil også være tilgjengelig på mobiltelefon.

Arbeidsgruppen/redaksjonsgruppen har oppdatert hele boken. Vi har gjort endringer i kapittelstruktur. Stikkordlistene, lenker til andre relaterte/relevante kapitler, samt til litteratur og kilder vil gjøre det enklere å finne frem ønsket informasjon. Referansene oppgis under hvert kapittel. Arbeidet med oppdateringer/revideringer vil fortsette også etter publisering, fordi alle «medisinske sannheter» har en utløpsdato, det gjelder også transfusjonsmedisin. Formatet vil gjøre det enklere å oppdatere og rette opp eventuelle feil, også basert på forslag/innspill/kommentarer fra leserne. Vi ønsker også tilbakemelding om det er behov for å ta med andre tema/kapitler.

I denne boken gir vi først og fremst anbefalinger. Fagmiljøene må forholde seg til lokale forhold og kan gjøre lokale justeringer/endringer. Målet med Klinisk transfusjonshåndbok har ikke vært å lage en lærebok om transfusjon, men å sørge for å dekke de vanlige transfusjonsrelaterte problemstillingene man kan møte i en klinisk hverdag, samt å gi praktisk veiledning på en del områder som ikke alltid er dekket i vanlige lærebøker. Vi har heller ikke omtalt alle eventuelle problemstillinger. Der det finnes forskjellige tilnærminger til diagnostisering eller behandling, har vi forsøkt å gi et nyansert bilde av, basert på relevant internasjonal litteratur.

Tidligere har vi fått tilbakemeldinger fra kollegaer fra kliniske avdelinger om at Klinisk transfusjonshåndbok har vært nyttig i deres hverdag. Vi håper denne versjonen blir brukt minst like mye.

Takk til anestesioverlegene Geir Strandenes og Christopher Bjerkvig, samt obstetriker overlege professor Heidi Tiller for innspill og kommentarer til de enkelte kapitlene i denne utgaven. Takk også til alle som har bidratt i tidligere utgaver av boken og til de som vil bidra videre.

Hovedredaktør overlege Barbora Jacobsen, St. Olavs Hospital

Redaktører:

• Çiğdem Akalın Akkök, overlege ved Oslo universitetsykehus, spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin
• Tor Hervig, professor emeritus ved Universitetet i Bergen, overlege, Universitetssykehuset i Stavanger
• Mirjana Grujic Arsenovic, overlege, Universitetssykehuset i Nord-Norge

Trondheim, Oslo, Stavanger, Tromsø, mars 2026

I løpet av 2026/2027 oppdateres håndboken med ny kapittel:

• Transfusjoner i primærhelsetjenesten