Miljøterapi ved autismespekterforstyrrelser (ASF)

Primærfokus i behandlingen av Autismespekterforstyrrelser (ASF) skal være ikke-farmakologiske som f.eks. psykoedukasjon, tilretteleggingstiltak, adferdsterapi og miljøterapi. Nedenfor følger innspill i forhold til dette:

• Ved hjelp av psykoedukasjon ønsker man å bedre personens evne til å leve med sin tilstand og å forebygge ev. sekundære tilstander som angst og depresjon.
• Psykoedukasjonen må tilpasses individuelt, det bør tas utgangspunkt i temaer som har mening for personen og deres livssituasjon.
• Psykoedukasjon kan  gis både individuelt og i grupper, og kan også være nyttig  for pårørende.
• Psykoedukasjon skal ikke være avviksorientert og generaliserende. Forsøk å unngå å fokusere på diagnostiske kjennetegn.
• For enkelte personer med ASF blir det vanskelig dersom man uttrykker seg vagt og uklart. Man kan med fordel forenkle og kategorisere informasjon. 
• Det kan være viktig å få frem at det ikke er personens skyld, og at det ikke er en tilstand man kan kurere, men heller ikke bli verre av. Fokus bør rettes mot hva man kan lære og at man kan utvikle seg.
• Ikke anta at mestringsstrategien til personer med ASF er negativ for vedkommende, f.eks. kan selvstimulerende atferd (repetitive bevegelser, neglebiting, vifting med hender eller lyder) ha en positiv effekt for pesonen. 
• Personer med ASF lærer ikke nødvendigvis hva som er vanlig ved å omgås andre eller ved gjentatt eksponering for situasjoner. De kan derfor være nødvendig med eksplisitt læring. Bruk av skjema, gjerne skriftlig, for ulike situasjoner som har relevans for deres  liv, kan være et nyttig hjelpemiddel. En måte å gjøre dette på er å lage en sosial historie der man kan hjelpe personen med å skrive ned hva som er vanlig at skjer i ulike situasjoner. 
• Omgivelsene oppleves ofte som forvirrende og uforståelige for en person med ASF.  Hendelser som for andre fremstår uproblematiske, kan for en person med ASF oppleves stressende. Tilleggsdiagnoser, fysiske og psykiske, kan bidrar til det totale stressbildet. Stresskartlegging og begrepet «toleransevinduet» kan være relevante hjelpemidler/tilnærming i forståelsen av stress hos personer med ASF. 

• Samarbeid med kommunale tjenester. Individuell plan og ansvarsgruppe anbefales ved behov for langvarige og koordinerte tjenester. 

• Behandling av komorbide psykiske lidelser eller nevroutviklingsforstyrrelser.   

• Tilrettelegging i utdanning og arbeidssituasjon (PPT og NAV er viktige aktører). 

• Støtte til meningsfylt aktivitet og sosialt fellesskap (turgrupper, spillgrupper og liknende). 

• Støttesamtaler 

• Samtalegrupper for personer med ASF (tilbys bl.a. gjennom Autismeforeningen i Norge og ved flere studiesteder) 

• Eventuelt praktisk bistand i hverdagen og/eller tilrettelagt bosituasjon 

• Støttekontakt 

• Kontakt med interesseorganisasjon (Autismeforeningen i Norge ).

• Andre nyttige nettsteder:

Se for øvrig Om miljøterapi.