Cholecystitt

Gallestein obstruerer galleblærens utløp og gir kjemisk inflammasjon, eventuelt sekundær bakteriell infeksjon. Kan kompliseres med gangren/puss i galleblæreveggen (empyem), abcessdannelse, perforasjon til bukhulen (peritonitt) eller kompresjon av gallegang (Mirizzi syndrom). Forutgås ofte av perioder med gallesteinslignende smerter. 

Ved gallesteinsanfall som varer utover 24 timer, må man mistenke utvikling til kolecystitt. Etter hvert feber med kvalme, oppkast og smerter under høyre kostalbue med utstråling til rygg. Ved klinisk undersøkelse fremkommer tydelig palpasjon og bankeømhet subkostalt (Murphys tegn).

• UL-lever/galle/pancreas. Ømhet ved probe plassert over galleblæren (Ultrasonografisk Murphys tegn) og fortykket, ødematøs gallebærevegg (unntak ved gangrenøs galleblærevegg)
• MRCP ved mistanke om choledochuskonkrementer.
• CT ved mistanke om komplisert sykdom.
• Laboratorieprøver Hb, SR, hvite, CRP, bilirubin, ALP, ASAT, ALAT, γGT, amylase. Blodkultur ved mistenkt sepsis.

I utgangspunktet kirurgisk behandling med laparoskopisk kolecystektomi for medisinsk operable pasienter. Det gis antibiotikaprofylakse etter retningslinjer. Inngrepet kan være vanskelig og erfaren operatør bør være tilgjengelig for assistanse. Peroperativ perkutan punksjon av galleblæren er ofte nødvendig. Aspiratet fra galleblæren sendes til dyrkning for evt. resistensbestemmelse. Intraoperativ kolangiografi utføres rutinemessig. Ved svært vanskelig disseksjon eller Mirizzi syndrom bør subtotal kolecystectomi vurderes. Dette gjøres i samråd med bakvakt. Det bør da legges dren.

Antibiotikabehandling ut over antibiotikaprofylakse er i utgangspunktet ikke nødvendig, men kan vurderes ved spesielle faktorer (påvirket pasient, mye søl peroperativt).

Konservativ behandling uten kirurgi

Kan vurderes ved:  

1. Lang anamnese (over 5-7 dager)
2. Mistenkt teknisk utfordrende kirurgi (adheranser, tidligere gjennomgått kirurgi) eller
3. Medisinsk inoperabilitet.

• Pasientene får da antibiotika etter nasjonale retningslinjer for Antibiotikabruk i sykehus (HDIR).
• Dersom konservativ behandling ikke fører fram kan ultralydveiledet, transhepatisk galleblæredrenasje vurderes. Etter drenasje bør pasientene observeres tett, da bakteremi og SIRS forekommer hyppig etter på, som kan kreve høyere omsorgsnivå.
• Ved enkelte tilfeller hos pasienter som åpenbart ikke er kandidater for kirurgi hverken ved aktuelle episode eller senere kan endoskopisk gastro-cholecysto- eller duodeno-kolecystostomi med LAMS-teknikk vurderes.

Ved ultralydveiledet transhepatisk galleblæredrenasje bør drenet ligge i 7-14 dager. Pasienten kan skrives ut med korket dren eller dren til pose (evt med skylleregime) og kalles inn til kontrolldrenscholangiografi etter 7-14 dager.

• Ved tilfredsstillende kontrastovergang til duodenum uten tegn til choledochuskonkrementer kan drenet seponeres.
• Dersom det ikke er kontrastovergang fra galleblæren gjentas kolangiografien etter ytterligere 7-14 dager.
• Dersom det vedvarende ikke er kontrastovergang må det vurderes om pasienten er kandidat for kolecystektomi med inneliggende dren 8-12 uker etter aktuell episode eller om pasienten skal vurderes for LAMS.

Akalkuløs kolecystitt
Sjelden, oftest som komplikasjon til intensivbehandling ved manglende peroral ernæring eller hos pasienter med uttalt komorbiditet. Stor perforasjonsrisiko. Vanskelig å stille diagnosen pga. andre alvorlige tilstander (respiratorbehandling, komplikasjoner til annen kirurgi, sepsis osv.). Alvorlig forløp, ofte foreligger perforasjon/gangren på diagnosetidspunktet. Bør mistenkes ved tilkommet feber og CRP-stigning etter forbigående bedring; i tillegg patologiske leverprøver. UL/CT-abdomen viser ingen galleblærestener, men funn ellers som ved kalkuløs kolecystitt. Antibiotika kan forsøkes, men lav terskel for transhepatisk drenasje. Kirurgi ved mistanke om peritonitt /perforasjon.

Ingen rutinemessig kontroll.

• K80.0 Gallesten med akutt galleblærebetennelse
• K80.1 Gallesten med annen galleblærebetennelse
• K81.0 Akutt galleblærebetennelse