Tilstanden er ikke klart definert og er delvis subjektiv.
Forekomst av skulderdystoci etter fødselsvekt og paritet
Er det en gjentagelsesrisiko for skulderdystoci? En doktoravhandling fra det medisinske fakultet i Oslo viste at risikoen for skulderdystoci var 0,8 % ved andre forløsning for kvinner som ikke har opplevd en tidligere skulderdystoci, men for kvinner som hadde opplevd dette tidligere var risikoen 7,3 %. Gjentagelsesrisikoen varierte imidlertid med barnets fødselsvekt i andre forløsning; den var mindre enn 1 % ved fødselsvekt inntil 3 500 gram, men var nær 20 % ved fødselsvekt over 4 500 gram7.
Risiko for skulderdystoci ved andre forløsning7
Forekomst av skulderdystoci ved andre forløsning etter skulderdystoci ved første forløsning og fødselsvekt i andre forløsning
Ufullstendig rotasjon slik at skuldrene ikke passerer bekkeninngangen i en skråvidde, men i likevidden når hodet fødes. Slik blir fremre skulder sittende fast bak symfysen eller sjeldnere: bakre skulder blir sittende fast over promontoriet.
Før fødsel
Overtidig svangerskap, maternell overvekt, maternell alder og multiparitet er ikke selvstendige risikofaktorer, men er assosiert med skulderdystoci da dette er tilstander som medfører økt fødselsvekt912.
Under fødsel
Det er fosterets størrelse som betyr aller mest og forekomsten øker ved fødselsvekt over 4 kg og særlig over 4,5 kg.91415.
Skulderdystoci kan også opptre uventet og uten kjente risikofaktorer. Man må derfor være forbedret på å kunne håndtere denne tilstanden i enhver fødsel.
Oppfølging ved makrosomi eller ved risiko for makrosomi
Vektestimering av foster er beheftet med stor usikkerhet. Hvis fostervekt skal ligge til grunn for at man anbefaler elektivt keisersnitt, må man tilstrebe en så god kvalitetssikring av vektestimeringen som mulig. Vi forslår derfor at pasienten følges med gjentatte ultralydmålinger. Dersom dette ikke har vært gjort, eller det er usikkerhet omkring målene, kan man vurdere om målingene skal gjentas/ kontrolleres av annen lege. Vi foreslår at avgjørelsen om elektivt keisersnitt på grunn av diabetes/tidligere skulderdystoci og mistanke om stort barn må foretas etter en individuell helhetsvurdering816(III).
En europeisk RCT fant at induksjon før termin (uke 37+0-38+6) gir redusert risiko for skulderdystoci og frakturer uten å øke risikoen for keisersnitt17 . I ekspektansgruppen var det 4 % forekomst av alvorlig skulderdystoci, dvs hvor man må gjøre manøvrer utover McRoberts, mot 1 % i induksjonsgruppen. Det var ingen tilfeller av plexusskade, verken i induksjons- eller ekspektansgruppen. Denne studien samt to mindre studier inngår i en Cochrane metaanalyse hvor man konkluderer med at det er moderat evidens for at induksjon før termin reduserer risiko for skulderdystoci, men at det ikke er evidens for at risikoen for plexus brachialis skade blir redusert18. Spørsmålet om induksjon for å unngå høy fødselsvekt er komplisert i og med at et ønske om redusert fødselsvekt av klinisk betydning vil kreve en induksjon i god tid før en antatt spontan fødselstart. Imidlertid vil dette muligens medføre økt risiko for uheldige neonatale utfall1920. Videre er det stor usikkerhet befestet med estimering av fødselsvekt før fødsel. Vi konkluderer med at det fremdeles foreligger for få studier til at vi kan anbefale rutinemessig fødselsinduksjon av friske gravide grunnet stort barn alene. Imidlertid kan man på individuelt grunnlag og etter en nøye helhetsvurdering vurdere fødselsinduksjon grunnet mistanke om makrosomi ( >95 persentilen /+22 %) og da forslagsvis i gestasjonsuke 37+6-38+6 (II)2122.
Differensialdiagnostikk
Risvekkelse etter hodet er født kan medføre en vanskelig skulderforløsning uten at det foreligger en skulderdystoci. Fremre skulder sitter da ikke fast under symfysen og lar seg lettere rotere. Anbefalte tiltak for å avhjelpe en skulderdystoci vil løse dette problemet med vanskelig skulderforløsning pga risvekkelse.
Tiltakene bygger på tre hovedprinsipp
Tiltak
Beskrivelse av ulike håndgrep som kan benyttes
Rekkefølgen av håndgrepene er mindre viktig1. Man bruker de håndgrepene man kan best.
Samarbeid i teamet er viktig. Tydelig informasjon fra den som har ansvaret for fødselen vedrørende barnets stilling, dvs. om barnets rygg er til høyre eller venstre. Dette har betydning for hvilken side man skal utøve det suprapubiske trykket fra og hvilken hånd man velger å bruke ved de ulike håndgrepene når man skal rotere barnet ut.
Erfarne fødselshjelpere kan med fordel alternere. Noen, for eksempel barnepleier, bør notere tidsbruken det tar fra hodet er født til hele barnet er født.
Andre prosedyrer beskrevet i litteraturen
Frakturering av clavicula. Fremre clavicula presses mot ramus ossis pubis. Risiko for alvorlige føtale komplikasjoner1.
Reponering av barnets hode etter fleksjon og press nedenfra. Deretter gjøres keisersnitt (Gunn-Zavanelli-O`Learys manøver)1. Denne prosedyren er beskrevet, men det er omdiskutert hvor vellykket en slik manøver er1. Velger man å foreta denne manøveren må man vite at det er stor risiko for maternelle komplikasjoner. Uterusruptur er beskrevet. Det anbefales å gi samtidig tokolyse. Denne manøveren brukes ikke i moderne obstetrikk og bør ikke ansees som et alternativ for å forløse et levende et barn.
Symfysiotomi etter at man har satt lokalanestesi og lagt inn permanent blærekateter1. Bør kun utføres av fødselshjelpere som har erfaring med denne prosedyren fra før da risikoen for maternelle komplikasjoner er store1. Denne prosedyren brukes vanligvis ikke i moderne obstetrikk.
Føtale/neonatale
Maternelle
Kapittelet ble gjennomgått på Obstetrisk guidelinemøte april -23.
Før dette ifm full revisjon av Veileder i fødselshjelp 2020.
Tidligere utgaver av kapitlene finnes her: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/arkiv-utgatte-veiledere/
Endringer etter sept -24 finnes i metodebok, se øverst i kapittelet.