Hyperglykemi er en vanlig tilstand hos personer med diabetes, spesielt hos eldre med nedsatt nyrefunksjon og/eller ved interkurrent sykdom
Ubehandlet hyperglykemi kan føre til alvorlige komplikasjoner som diabetisk ketoacidose eller hyperosmolært hyperglykemisk syndrom
Hos pasienter i sykehjem og personer med betydelig nedsatte leveutsikter er målet å unngå symptomatisk hyperglykemi
Dette oppnås hos de fleste når blodsukkeret sjelden overstiger 12–14 mmol/L i løpet av dagen
Ved primært mål om symptomfrihet kan behandlingsmålet for HbA1C settes relativt høyt (rundt 75 mmol/mol; 9 %)
Diabetisk ketoacidose (DKA) er en akutt, livstruende tilstand som hovedsakelig forekommer ved type 1-diabetes, men som også kan oppstå ved type 2-diabetes
Skyldes relativ insulinmangel, ofte relatert til interkurrent sykdom (f.eks. infeksjon), for lav insulindose, seponering av insulin eller medikamentbruk som kortikosteroider, tiazider eller antipsykotika
Hos pasienter med type 1 diabetes bør insuinbehandlingen aldri stoppes, selv om pasienten ikke spiser. Måltidsdosene kan pauses. Vurder om dosen av langtidsvirkende insulin skal endres. Det kan være behov for både høyere og lavere doser, etter en vurdering av utløsende årsak(er)
Symptomer og funn
Hyperventilering
Acetonlukt fra munn
Nedsatt bevissthet
Kvalme og oppkast
Magesmerter
Tørste og dehydrering
Hypotensjon og takykardi
Diagnostikk
Blodsukker
Ofte over 20 mmol/L, men DKA kan også være assosiert med blodsukker ned mot 11 mmol/L.
Urinstiks
Utslag på ketoner
Blodgassanalyser
Nødvendig for sikker diagnose, men kun tilgjengelig på noen få sykehjem
Enkelt og mer pålitelig enn måling i urin
Noen apparater kan måle både glukose og ketoner, men med forskjellige stiks
Bør være tilgjengelig dersom det finnes pasienter med type 1 diabetes ved sykehjemmet
Dersom pasienter har Freestyle Libre med avleser, kan denne også brukes som ketonmåler, men med ketostiks. En annen aktuell ketonmåler er Freestyle Precision Neo
Behandling
Pasienter med mistenkt DKA skal innlegges på sykehus dersom dette er hensiktsmessig ut fra totalsituasjonen
Behandlingen inkluderer intravenøs væsketilførsel, insulinbehandling og korrigering av elektrolyttforstyrrelser, spesielt kaliummangel
Diagnostikk
Blodsukker > 30 mmol/L
Fravær av ketoner i urin
Behandling
Pasienten skal alltid innlegges på sykehus dersom dette er hensiktsmessig ut fra totalsituasjonen
Behandlingen inkluderer intravenøs væsketilførsel, insulinbehandling og korrigering av elektrolyttforstyrrelser
Behandling
Mål blodsukker hyppig før og etter måltid og ved sengetid de første dagene ved interkurrent sykdom eller etter oppstart med kortikosteroidkur
Ved bruk av kortikosteroider er det anbefalt å måle glukose 2 timer etter lunsj og 2 timer etter middag da det er de måltidene som gir mest utslag. Fastende glukose ved prednisolonbehanling er ofte normal
Ved behov, Start NPH insulin morgen, 10-12 E. Vurder om det i tillegg er nødvendlig med måltidsinsulin
Ved type 2-diabetes, ikke insulinbehandlet:
Vurder midlertidig seponering av metformin og sulfonylurea, spesielt ved dehydrering og manglende væske/matinntak
Vurder tillegg av NPH-insulin morgen og kveld, spesielt ved gjentatte blodsukkermålinger > 12–15 mmol/L. Start gjerne med NPH-insulin 0,2 E per kg kroppsvekt, suppler eventuelt med hurtigvirkende insulinanalog til måltider
Unngå behovsdosering av insulinregime hvis mulig
Reduser eller seponer insulin når dosen kortikosteroider reduseres eller seponeres
Ved type 1-diabetes og insulinbehandlet type 2-diabetes:
Øk dosen med både basalinsulin og måltidsinsulin, gjerne 30–100 % av døgndosen.
Ved akutt febersykdom kan insulinbehovet stige med 25 % per grad > 37,5 °C.
Individualiser doseøkning og husk reduksjon i dosen når kortikosteroider reduseres eller seponeres, eller interkurrent sykdom avtar i styrke eller opphører



