Multiresistente bakterier
Faglig oppdatert: 19.03.2026
Mer informasjon
Publisert dato: 19.03.2026
Utgiver: Enhet for sykehjemsmedisin, Bergen kommune
Versjon: 2.0
Forfatter: Bård R. Kittang
Tidligere versjoner
Foreslå endringer/gi kommentarer
Bakgrunn
- Forekomsten av bærerskap og infeksjoner med multiresistente bakterier vil sannsynligvis øke i Norge i årene fremover
- Sykehjemspasienter har økt risiko for bærerskap og infeksjon med multiresistente bakterier på grunn av
- Relativt høyt antibiotikaforbruk
- Hyppige sykehusopphold
- Hyppig forekomst av fremmedlegemer (for eksempel urinkateter)
- Dårligere motstandskraft enn yngre individer
- For mer detaljert informasjon, se Infeksjoner med multiresistente bakterier
Etiologi
- De vanligste multiresistente bakteriene er
- Multiresistente tarmbakterier (E.coli, Klebsiella, etc)
- Ekstendert Spektrum Betalactamase (ESBL) er den hyppigst forekommende resistensmekanismen. Bakterier med ESBL-produksjon er i hovedsak resistente mot penicilliner og kefalosporiner
- Karbapenemaseproduserende organismer (CPO) forekommer sjeldnere, og er resistente mot både penicilliner, kefalosporiner og karbapenemer
- Både ESBL-produserende bakterier og CPO er ofte også resistente mot andre typer antibiotika, som f.eks. fluorokinoloner, gentamicin og/eller trimetoprim sulfa
- Meticillin-resistente Staphylococcus aureus (MRSA)
- Vankomycin-resistente enterokokker (VRE)
- Multiresistente tarmbakterier (E.coli, Klebsiella, etc)
Håndtering av bærerskap med multiresistente bakterier i sykehjem
- Det er ikke indikasjon for screening av personell ved påvist VRE eller multiresistente tarmbakterier hos sykehjemspasienter
- Det er ikke indikasjon for å sanere bærerskap med multiresistente tarmbakterier eller VRE
- Ved påvisning av tidligere ikke erkjent MRSA-bærerskap-eller infeksjon hos sykehjemspasienter, gjennomføres smitteoppsporing og screening av personal som angitt i MRSA-veilederen; se FHI
- Som regel er det nok å screene beboerne kun i samme avdeling som bæreren, samt de ansatte som har hatt nærkontakt med bæreren
- Om man ikke påviser MRSA hos de ovennevnte, kan smittesporingen avsluttes
- MRSA-bærerskap kan forsøkes sanert som angitt i MRSA-veilederen dersom dette er hensiktsmessig ut fra totalsituasjonen
- Sykehjemspasienter, spesielt langtidsbeboere, skal som hovedregel ikke isoleres når det påvises bærerskap med multiresistente bakterier, men det er viktig med grundig, basalt smittevern
- Følgende tiltak anbefales
- Beboeren plasseres fortrinnsvis i enerom med eget bad og toalett
- Beboeren kan bevege seg fritt på avdelingen
- Stell og toalettbesøk bør kun foregå på beboerens eget rom og bad/toalett
- Beboeren utfører håndhygiene hyppig, særlig etter toalettbesøk og før måltider
- Beboeren skal ikke ha på seg klær som er kontaminert med urin/avføring, og bør ha rene bandasjer/inkontinensmateriell
- Beboeren bør ikke benytte seg av buffet eller annen selvbetjent matservering
- Besøkende behøver ikke bruke beskyttelsesutstyr, men bør utføre håndhygiene før rommet forlates
- Rengjøring av rommet og håndtering av tekstiler på rommet gjøres i tråd med institusjonens egne retningslinjer for kontaktsmitteisolering
- Rommet bør rengjøres daglig, og det bør legges ekstra vekt på rengjøring av toalett og kontaktpunkter
- Brukte tekstiler håndteres som smittetøy
- I følgende unntakssituasjoner kan kortvarig isolasjon på eget rom vurderes av sykehjemslegen
- Multiresistente tarmbakterier og VRE
- Ved rikelig diaré, betydelig lekkasje fra enterostomi og koloniserte sår med ukontrollerbar sekresjon
- MRSA
- Den første tiden etter at MRSA er mistenkt eller verifisert
- Ved samtidig infeksjon, der en mistenker potensiale for spredning av MRSA, herunder spesielt luftveisinfeksjoner eller sårinfeksjoner med ukontrollerbar sekresjon
- Multiresistente tarmbakterier og VRE
Behandling av infeksjoner med multiresistente bakterier
- Infeksjoner forårsaket av multiresistente bakterier skal behandles med adekvare midler etter resistensbestemmelse, etter vanlige retningslinjer
- Konsulter eventuelt mer erfaren kollega eller infeksjonsmedisiner før en vurderer antimikrobiell behandling
Kopiert
