Fibroblast vekstfaktor 23 (protein)

Utføres kun etter avtale, henvendelse til Hormonlaboratoriet: telefon 22 89 47 08

Utredning av persisterende hypofosfatemi med økt fosfatutskillelse i urin for å skille FGF23-mediert fra ikke-FGF23-mediert fosfattap. Mistanke om FGF23-mediert hypofosfatemisk rakitt/osteomalasi som XLH (X-bundet hypofosfatemi), autosomal dominant/recessiv hypofosfatemisk rakitt eller tumorindusert osteomalasi (TIO).
Utredning av hyperfosfatemi ved mistanke om familiær tumoral kalsinose / FGF23-mangel eller FGF23-resistens.

FGF-23 kan være aktuelt å måle ved kronisk nyresvikt som ledd i vurdering av nyreutløst benpåvirkning, men er ikke etablert i rutine diagnostikk av nyresvikt.

FGF-23

FGF23

FGF 23 protein

Fibroblast growth factor 23

Frosset EDTA plasma

• Analysen utføres kun etter avtale med Hormonlaboratoriet.
• Prøven tas på EDTA-rør. Nødvendig prøvevolum: 1 ml plasma.
• Røret fylles helt.
• EDTA-røret sentrifugeres innen 30 minutter.
• Plasma overføres til plastrør og fryses umiddelbart.

• Plasma sendes frosset til Hormonlaboratoriet.
• Rekvisisjonen merkes tydelig med: "Fibroblast vekstfaktor 23 protein".

Se Forsendelse av prøver til Hormonlaboratoriet.

Fibroblast vekstfaktor 23 (FGF-23) er et fosfatregulerende hormon som utskilles hovedsakelig fra osteocytter og osteoblaster¹. FGF-23 reduserer reopptak av fosfat i de proksimale tubuli i nyrer og hemmer 1α-hydroksylase. Dette fører til økt urinutskillesle av fosfat, reduserer 1,25(OH)₂ – vitamin D og senker fosfatnivå.

FGF-23 bør alltid tolkes i sammenheng med serumfosfat (og helst fosfat utskillelse TmP/GFR), samt kalsium, PTH, 25(OH)-vitamin D, 1,25(OH)₂-vitamin D.

Ved hypofosfatemi:
Høy eller høynormal FGF-23 ved hypofosfatemi og økt fosfat utskillelse taler for FGF-23-mediert renal fosfat-wasting: Arvelige former: X-bundet hypofosfatemi (XLH), autosomal dominant/recessiv hypofosfatemisk rakitt m.fl eller ervervede former: tumorindusert osteomalasi (TIO, FGF-23-produserende tumor) ². FGF-23 kan hos disse pasientene ligge i øvre del av referanseområdet, og er da inadekvat høy i forhold til hypofosfatemien – dette utelukker derfor ikke XLH/TIO ved sterk klinisk mistanke.

Lav FGF-23 ved hypofosfatemi taler for ikke-FGF-23-mediert årsak, f.eks. vitamin-D-mangel, malabsorpsjon, underernæring, uttalt hyperparatyreoidisme.

Ved hyperfosfatemi:
Hyperfosfatemi med lav eller eller inadekvat lavnormal FGF23 er forenlig med FGF-23-mangel eller -resistens, f.eks. hyperfosfatemisk familiær tumoral kalsinose (mutasjoner i FGF23 eller GALNT3, ev. KLOTHO-relatert resistens)³.
Sekundært forhøyet FGF-23 ved hyperfosfatemi ses ved kronisk nyresvikt.

FGF-23 påvirkes av fosfatinntak, vitamin-D-behandling og fosfat-tilskudd, og er mest informativ hos pasienter som ikke nylig har fått slik behandling.

Utføres etter avtale, henvendelse til Hormonlaboratoriet: telefon 22 89 47 08 eller hormonlaboratoriet@ous-hf.no

Hormonlaboratoriet OUS

Analysemetode

Kjemiluminescence immunoassay. Catcher-antistoffet er et monklonalt anti-FGF-23 antistoff som sitter festet på magnetpartikler (solid fase). Et annet monoklonalt antistoff (spesifikt for et annet epitop på FGF-23) konjugert til fluorescein binder til FGF-23 og danner en "sandwich". Responssignalet genereres ved at det tilsettes et tredje monoklonalt anti-fluorescein antistoff som er konjugert til et isoluminol derivative. Et Kjemiluminescence signal induseres ved reaksjon mellom isoluminol derivativet og et starter reagens.

Leverandør/instrument
Liaison kit kit fra DiaSorin. Metoden ble tatt i bruk ved Hormonlaboratoriet i 2020.

Molar masse
27954 g/mol

Antiserum kryssreaksjon
Følgende komponenter er testet uten påviselig kryssreaksjon:

• Protein - Humant albumin
• Kolesterol
• Urin syre
• Total protein
• FGF-19
• FGF-21
• BMP-7

Annen interferens
Følgende komponenter interfererer ikke opptil følgende konsentrasjoner:
Konjugert og ukonjugert bilirubin: 20 mg/dl
Hemoglobin: 1000 mg/dl
Triglyserider: 3000 mg/dl
Humant anti-mus antistoff (HAMA): 6220 ng/ml.

Svarutsendelse

NPU53917

6,5-5000 ng/L

Prøver med resultat > 5000 ng/L kan fortynnes 1:10. Dette vil føre til noe økt måleusikkerhet.

Se Tabell med måleusikkerhet for Hormonlaboratoriets analyser

Biologisk variasjon:
CVi: 14,0 % CVg 22,5 %, se Biological variation database

Analysen er ikke akkreditert.

Se siden Akkreditering.

Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi