MCH

≥ 18 år: 27 – 33 pg

MCH varierer ved de fleste anemiformer vanligvis parallelt med MCV, bortsett fra ved langtkommen jernmangelanemi, hvor MCH kan være sterkere nedsatt enn MCV. Da MCH, i motsetning til MCV, er stabil i flere døgn i blodprøven, er MCH den parameter som egner seg best til å klassifisere anemier i mikro-, normo- og makrocytære.

 

Høye verdier ses ved megaloblastære anemier som følge av mangel på vitamin B₁₂ og folsyre, ikke-megaloblastære anemier ved leversykdommer og ved alkoholmisbruk, og ved retikulocytose.

 

Anemiformer med normal MCH er akutt blødningsanemi, hemolytisk anemi i moderat grad (høyt retikulocyttall gir økt MCH), anemi ved nyresvikt og de fleste anemier som er sekundære til inflammatoriske og neoplastiske prosesser.

 

Lave verdier ses ved jernmangelanemi og talassemi.

 

Se for øvrig Anemidiagnostikk.

MCH måles ikke direkte, men er en kalkulert størrrelse, som angir gjennomsnittlig mengde hemoglobin per erytrocytt, dvs.  at:

MCH = B-Hb/B-Ery