Proteinelektroforese i serum

Ved elektroforese av serum separeres proteinene i prøven i et elektrisk felt. Elektroforesen foregår i en agarosegel eller i andre elektroforesesystemer som kapillærelektroforese. Kapillærelektroforese er nå en vanlig metode i Norge. I det elektriske feltet vil de ulike proteinene separeres avhengig av elektrisk ladning og til en viss grad avhengig av størrelse i vanligvis seks fraksjoner: albumin, alfa1, alfa2, beta1, beta2 og gamma. Disse kan visualiseres ved farging av agarosegel eller proteinmengden i hver av dem måles direkte som absorbans ved kapillærelektroforese. Proteinsammensetningen i de ulike fraksjonene er i stor grad lik ved de ulike elektroforeseteknikkene, men det er noen forskjeller, blant annet separeringen av lipoproteiner. Albuminfraksjonen består vesentlig av albumin, mens de andre fraksjonene, spesielt alfa1 og alfa2 består av mange proteiner. Alfa1 inneholder blant annet alfa1-antitrypsin og orosomukoid (dette proteinet visualiseres dårlig på agarosegel), alfa2 inneholder haptoglobin og alfa2-makroglobulin, beta1 består av transferrin og hemopexin, beta2 inneholder komplementproteiner, og i gamma-fraksjonen er det vesentlig immunglobuliner.

Mistanke om monoklonal komponent, for eksempel mistanke om myelomatose, Waldenstrøms makroglobulinemi eller annen sykdom assosiert med monoklonal komponent. Utelukke monoklonal komponent. Kontroll av pasienter med kjente monoklonale komponenter i serum. Utredning av høy SR av ukjent årsak, særlig når ikke ledsaget av høy CRP.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.

Kliniske opplysninger og indikasjon for analysen må fremgå av rekvisisjonen. Dersom det er mistanke om kuldeagglutininer eller kryoglobuliner er det viktig at prøven tas, koagulerer og sentrifugeres ved 37 °C. Dette må også anføres på rekvisisjonen.

Prøvevolum

Ønsket: 1,5 mL serum.

Minimumsvolum: 1,0 mL serum avpip. serum.

Prøvebehandling

Blodet blandes ved å vende røret 8-10 ganger straks etter prøvetaking. Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

Holdbarhet og oppbevaring

Romtemp: 5 døgn.

Kjøleskap: 10 døgn.

Fryser: 1 mnd ved -20°C. Må da fryses innen 8 timer.

Alle elektroforeser vurderes visuelt og det utgis en tekstet besvarelse.

Ved påvisning av monoklonal komponent (M-komponent) utføres det immunotyping for spesifikk klassifisering. Konsentrasjon av monoklonal komponent beregnes ved areal under kurven og oppgis i g/L.

I tillegg etterbestilles frie lette kjeder av laboratoriet. 

Svar på analysen utgis som kommentar.

”Monoklonal komponent” (M-komponent) oppfattes som en neoplastisk prosess og kan ses ved flere tilstander, men typisk ved MGUS (monoclonal gammopathy of undetermined significance), myelomatose (oftest IgG, IgA eller frie lettkjeder) eller Waldenstrøms sykdom (IgM).

”Polyklonal immunglobulinøkning” (immunrespons) er et vanlig og uspesifikt funn ved en rekke tilstander, blant annet ved kroniske infeksjoner, bindevevssykdommer og leverlidelser. I slike tilfeller sees en jevnt økt gammafraksjonen, tydende på stimulering av mange plasmacellekloner.

Ved ”oligoklonal immunglobulinøkning” ser vi i gammafraksjonen minst to topper med lav konsentrasjon. Dette taler for at noen få plasmacellekloner har økt sin produksjon av immunglobuliner. Dette kan forekomme ved for eksempel akutte og subakutte virusinfeksjoner, ved autoimmuntilstander og ved maligne prosesser. Etter terapeutisk transplantasjon av benmarg eller stamceller sees regelmessig et oligoklonalt immunglobulinmønster. Ofte kan dette sees i minst et år etter transplantasjonen, noen ganger enda lenger. Oligoklonal immunglobulinøkning er å oppfatte som en reaktiv prosess.

”Aktiv prosess” (eller ”akutt-fase”) er uttrykk for inflammasjon. Aktiv prosess kan sees ved de fleste akutte og mer kroniske inflammasjoner, for eksempel ved infeksjoner, samt ved autoimmune prosesser, traumer eller malignitet. Aktiv prosess med immunrespons er ovennevnte funn med tillegg av økt gamma-fraksjon som gjerne sees hvis inflammasjonen har pågått i minst 2-3 uker.

Ved første gangs påvisning av M-komponent vil laboratoriet normalt gå videre med immuntyping ved kapillærelektroforese for å påvise immunglobulinklasse og type lettkjede.

Feilkilder

Vanlige feilkilder som følge av visuell vurdering. Meget lavkonsentrerte M-komponenter, særlig i betaregionen, kan overses. Kvantitering av M-komponenter som ligger i eller nær andre proteinfraksjoner kan bli unøyaktig, f.eks. M-komponent i betaregionen beliggende nær transferrin.

Hemolyse i serum bør unngås.

Analysemetode

Kapillærelektroforese, Capillarys 3 Octa (Sebia/Triolab).  

Analysen utføres ved

• Avdeling for laboratoriemedisin, lokasjon Skien.

Forventet svartid

Utføres 3 - 5 dager pr uke.