Erysipelas

Sist faglig oppdatert: 12.02.2026
Publisert dato: 12.02.2026
Utgiver: Norsk forening for infeksjonsmedisin
Versjon: 1.1
Forfattere: Eirik Müller Indrebø, Kristian Tonby, Bård Reiakvam Kittang.
Foreslå endringer/gi kommentarer

Sammendrag 

Erysipelas er en overfladisk infeksjon i hud. Diagnosen er klinisk, med typiske hudforandringer. Supplerende undersøkelser kan være nødvendig for å utelukke differensialdiagnoser. Standard antibiotikabehandling er penicillin, enten intravenøst eller oralt avhengig av alvorlighetsgrad og risikofaktorer. 

Bakgrunn 

Erysipelas er en overfladisk infeksjon i øvre lag av dermis, som ofte også involverer overfladiske lymfebaner. Forårsakes vanligvis av betahemolytiske gruppe A/C/G streptokokker (S. pyogenes og S. dysgalactiae), sjeldnere Staphylococcus aureus eller gruppe B streptokokker (S. agalactiae). Vanligste differensialdiagnose er cellulitt.

Klinikk 

Typiske hudforandringer: 

  • Varm, rød, ødematøs, indurert og elevert hud med skarp avgrensing til frisk hud. 
  • Bulladannelse forekommer. Lymfangitt og satelittlesjoner over drenerende lymfestasjoner sees også.
  • Bilateral erysipelas forekommer nesten ikke, og bør vekke mistanke om annen diagnose. 

 

Systemisk påvirkning med feber, kvalme, oppkast og sykdomsfølelse er typisk, og forekommer relativt ofte også før hudforandringer inntrer.

Differensialdiagnoser 

  • Nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner (inkl. pyomyositt).
  • Cellulitt.
  • Septisk artritt.
  • Urinsyregikt.
  • Tromboflebitt / dyp venetrombose.
  • Dermatitt, f.eks. stasedermatitt, som ofte er bilateral.

Diagnostikk 

  • Erysipelas er primært en klinisk diagnose. Supplerende undersøkelser kan være nødvendig for å utelukke alternative diagnoser. 
    • Inflammasjonsmarkører:
      • LPK med differensialtelling, CRP.
    • Andre aktuelle blodprøver: 
      • Hb, TPK, Na, K, kreatinin, CK (ved mistanke om dypere infeksjon).
    • Mikrobiologi: 
    • Radiologi: 
      • CT eller ultralyd ved mistanke om abscess/myositt
      • Ultralyd ved mistanke tromboflebitt/dyp venetrombose
  • Ved mistanke om nekrotiserende bløtdelsinfeksjon, se Erysipelas, dype bløtdelsinfeksjoner og nekrotiserende fasciitt.

Behandling 

  • Pasienter uten allmenpåvirkning eller risikofaktorer for alvorlig forløp kan behandles utenfor sykehus med oral antibiotika. 
  • Risikofaktorer som kan indisere behov for intravenøs antibiotikabehandling:
    • Systemisk påvirkning (feber > 38°C, hypotensjon, takykardi).
    • Rask progresjon av erytem.
    • Manglende klinisk bedring 2 døgn etter eller progresjon av erytem 3 døgn etter oppstart med oral antibiotikabehandling.
    • Infeksjon over eller nært fremmedlegeme (proteseledd, vaskulære graft).
    • Infeksjon hos immunsupprimerte pasienter eller pasienter med betydelig adipositas, lymfødem eller sirkulasjonsfortyrrelser.

 

Antibiotikabehandling

Alle anbefalinger er i samsvar med Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i sykehus. Se også Erysipelas (Antibiotikabruk i sykehus HDIR).

 

Intravenøs behandling

Ved sepsis, se egne anbefalinger.

 

 MedikamentKommentar
StandardbehandlingBenzylpenicillin 1,2 g x 4 
Høydosert penicillinBenzylpenicillin 3 g x 4

Aktuelt for:

  • Immunsupprimerte pasienter.
  • Pasienter med diabetes mellitus, betydelig adipositas, lymfødem
    eller sirkulasjonsforstyrrelser.
  • Alvorlige infeksjoner.
PenicillinallergiKlindamycin 600 mg x 3 

 

Overgang til peroral behandling

  • Fenoksymetylpenicillin 1 g x 4 po.
  • Ved penicillinallergi: Klindamycin 300 mg x 3 po.

 

Behandlingsrespons

  • Intravenøs behandling revurderes senest innen 48 timer. Overgang til oral behandling ved klinisk bedring og feberfrihet.
    • En viss utbredelse av erytem i de første dagene etter oppstart av antibiotika er vanlig og skyldes frisetting av toksiner. Hos pasienter hvor den kliniske tilstanden ellers er i bedring er skifte av antibiotika unødvendig.
    • Full tilbakegang av hudforandringer er ikke forventet ved avslutning av antibiotikakur. Vedvarende hudforandringer er ikke i seg selv grunn til forlenget antibiotikabehandling.

 

Behandlingsvarighet

  • Standard behandlingsvarighet 7 dager inkludert oral behandling. 
  • Lengre behandlingsvarighet (10-14) dager kan være nødvendig:  
    • Ved treg behandlingsrespons.
    • Hos immunsupprimerte pasienter.
    • Hos pasienter med diabetes mellitus, betydelig adipositas, lymfødem eller sirkulasjonsforstyrrelser. 

 

Andre tiltak

  • Elevasjon av affisert ekstremitet kan dempe ødem og øke konsentrasjonen av antibiotika i vevet. Vurder kompresjon ved ødem.
  • Ved erysipelas sentralt i ansiktet kan det vurderes lavmolekylært heparin i profylaksedose for å forebygge sinusvenetrombose (svak dokumentasjon).
  • Det er viktig å behandle predisponerende årsaker som fot/neglesopp, fot-/leggsår, lymfødem, venøs insuffisiens for å redusere risiko for reinfeksjon.

Kontroll og oppfølging 

  • For pasienter med hyppige reinfeksjoner (> 3 episoder/år) kan følgende tiltak vurderes:
    • Sørge for at pasienten har fenoksymetylpenicillin (eller e-resept) tilgjengelig for øyeblikkelig behandling ved tegn på erysipelas.
    • Profylakse (måneder til år) med lavdose fenoksymetylpenicillin 660 mg x 2 po.

Meldeplikt 

Systemisk infeksjon med gruppe A streptokokker, gruppe B streptokokker, samt MRSA og andre multiresistente bakterier er nominativ meldepliktig til MSIS (gruppe A-sykdom) og kan meldes via FHI-klinikermelding. Skriftlig kopi sendes til kommuneoverlegen/bydelsoverlegen.

Litteraturliste