Laterale apofysen er synlig på røntgen i 10–11 års alder .
Den laterale epikondylen fungerer som apofyse og feste for ekstensor‑muskulaturen og deler av LCL‑komplekset.
Laterale apofysefrakturer er sjeldne. Langt hyppigere er laterale kondyl‑frakturer (Salter‑Harris IV‑relatert fraktur), som utgjør 12–20 % av albuefrakturer hos barn.
Bruddet oppstår enten ved direkte traume (som kan gi komminutte frakturer) eller indirekte mekanisme, typisk fall på utstrakt hånd (FOOSH) med albuen i ekstensjon, som kan gi avulsjonsfraktur via ekstensorapparatet («pull‑off‑teori»), eller ved impaksjon av caput radii mot laterale kondyl («push‑off» mekanisme).
Beskrives som:
I tillegg brukes Weiss‑klassifikasjonen for laterale kondylfrakturer basert på dislokasjon og artikulær integritet.
| Type | Dislokasjon | Leddflate | Behandling |
|---|---|---|---|
| I | < 2 mm | Intakt | Gips |
| II | > 2 mm | Intakt | CRPP |
| III | > 2–4 mm | Avbrutt | ORIF |
Konservativt
Alle brudd unntatt de som er inkarserert i leddet kan behandles med gipsimmobilisering i 2–3 uker.
Gipslaske med flektert albue i behagelig supinert stilling.
Men dette gjelder mest for apofysefrakturer.
For ekte laterale kondylfrakturer aksepteres kun < 2 mm dislokasjon i alle plan for konservativ behandling.
Kontroll innen én uke er nødvendig for å fange sekundær dislokasjon (inntil 10 % i enkelte studier.
Operativt
Inkarserte fragmenter i leddet kan eksideres.
Store nok fragmenter/fragmenter med muskel- eller ligamentfeste kan fikseres med skrue eller pinner.
Ved laterale kondylfrakturer er kirurgi indisert ved:
Teknikk:
Postoperativ gips i 2–3 uker.



