Proximale crus/tibia metafyse fraktur

Oppdatert: 05.03.2026
Publisert dato: 05.03.2026
Utgiver: Vestre Viken HF
Versjon: 0.3
Foreslå endringer/gi kommentarer

Beskrivelse 

Disse er sjeldne brudd. Proximale tibia‑epifyse er svakere enn metafysen, og det vil derfor føre til sjeldnere skade av metafysen enn epifysefrakturer. Skademekanismen er som regel krefter mot lateralsiden av proksimale tibia med ekstendert kne.

Fibulafrakturer er sjeldne hos små barn, men plastisk feilstilling eller greenstick‑frakturer kan forekomme.
Et særtrekk ved disse frakturene er tendensen til utvikling av senere valgusfeilstilling, kjent som Cozens fenomen.

Klinikk 

Typiske symptomer er smerter, hevelse og redusert bevegelighet i kne på grunn av smerter.
Valgusfeilstilling er vanlig og skal vurderes nøye før gips legges.

Diagnostikk 

Standard røntgen front‑ og sideprojeksjon av kneet, evt. med leggen. 

Det kan være nødvendig med tilleggsbilder (ankel/fot/legg) for å avdekke samtidig skade eller for å forstå skadeenergi, særlig ved mistenkt instabilitet eller høyenergimekanisme.

Klassifikasjon 

Beskrives etter følgende:
– Vinkelfeilstilling
– Dislokasjon
– Åpen/lukket skade
– Bruddets mønster: transvers, oblique, spiral, plastisk
– Komminutt

I tillegg beskrives frakturen ofte som en “Cozen's fraktur” dersom det foreligger risiko for progresjon til valgusfeilstilling på grunn av asymmetrisk vekst i fysen.

Behandling 

Akseptabel stilling for diafysære crusfrakturer er:

  • minst 50 % kontakt mellom frakturender
  • < 1 cm forkortning
  • < 5 (–10)° vinkelfeilstilling i sagittal og coronarplan
  • < 5° rotasjonsfeilstilling

For ungdom i slutten av veksten gjelder samme verdier som voksne.

Det foreligger ikke noe tydelige anbefalinger når det gjelder proximale crus frakturer. Tatt i betrakning stort korreksjonspotensiale kan man gå ut i fra samme verdiene som ved midtskaftfrakturer.
I behandlingen av proximale tibiametafysefrakturer anbefales i dag å bruke varusstøpt lang gips (“overkorreksjon”) for å forebygge senere valgusfeilstilling. Dette er eksplisitt anbefalt i HUS‑metodeboken.

 

Konservativ

  • Udislokerte brudd behandles med høy (lang) gips i ca. 4–6 uker. Gipsen skal støpes i lett varus for å motvirke Cozens fenomen.
  • Dislokerte frakturer bør reponeres lukket, etterfulgt av gipsimmobilisering med varusstøtte for å hindre progresjon til valgus.

 

Operativ

  • Frakturer som ikke lar seg reponere lukket, bør reponeres åpent med fjerning av interponert bløtdel.
  • Festepunktet for pes anserinus bør repareres hvis skadet.
  • Ved stor dislokasjon eller instabilitet kan pinning være nødvendig, men dette er sjeldent.

Kontroll 

Frakturalignment bør monitoreres ukentlig de første 3 ukene for å oppdage eventuell varus/valgus. Man kan justere gipsen med kiler. Ved feilstilling større enn 15° anbefales å gipse på nytt fremfor å kile gipsen.

Tilhelingstiden varierer med alder fra 2 uker hos nyfødte til 8–12 uker hos ungdom som er i slutten av veksten.


Kontroll med røntgen 1 år etter skade med tanke på feilstillinger og vekstpåvirkning.

I tillegg anbefaler HUS' metodebok å følge barna årlig til normal akse er reetablert, da valgus ofte topper seg 12–18 måneder etter skaden og deretter remodelleres i løpet av 2–3 år.

Komplikasjoner 

– Økende valgusfeilstilling (Cozens fenomen), vanligvis selvbegrensende
– For tidlig lukking av proximale tibiafysen
– Overvekst/anisomeli (skadd bein blir lengre), sjelden behandlingskrevende