Transisjon - overgang fra barn til voksen

Overgangen fra ungdom til voksen medfører betydelige endringer i juridiske rettigheter og organisering av helsetjenestene. Hvordan problemstillingene i transisjon skal ivaretas avhenger av hvilken fase av BHL pasienten befinner seg i sin rehabilitering og hvilke instanser som er involvert.

Fra 12 års alder øker kravene til å gi barnet tilpasset informasjon om tilstand og prognose. Barnet skal involveres i samvalgsprosesser knyttet til behandling og rehabilitering selv om foreldrene har beslutningsmyndighet. 

Ved fylte 16 år er ungdommen derimot helserettslig myndig og skal kunne treffe sine egne beslutninger i helsespørsmål. Dette gjelder ved spørsmål om behandling, mål og ønsker for rehabiliteringen. Det anbefales at både ungdommen selv og nærmeste pårørende får informasjon om disse viktige endringene i juridiske rettigheter. Erfaringsmessig er dette temaer som oppleves særlig krevende i familiene der den unge relativt nylig har fått skader som påvirker evnen til å ivareta sine voksne rettigheter og man ennå ikke vet hvor mye funksjon som kan gjenvinnes. Løsrivelsesprosessen kompliseres.

Bevisstgjøring om problemstillinger knyttet til myndighetsalder er derfor en prosess som vanligvis går over tid og som involverer alle fagpersoner som bistår pasienten i den aktuelle fasen av rehabiliteringen. For ungdommen selv kan egne samtaler med sikte på å fremme økt innsikt i egen skade suppleres med temaer som omhandler nettverk, energiøkonomisering, hvilke tilretteleggingsmuligheter som finnes både hjemme og på skole, brukerorganisasjoner og fritidsmuligheter være aktuelle. Det vil også være hensiktsmessig å tilby ungdommen mestringsorienterte samtaler rettet mot hverdagsmestring og psykisk helse, med muligheten til selv å beskrive egne opplevelser og reaksjoner på den nye situasjonen.

Ved fylte 16 år har ikke foreldrene lenger muligheten til å hente medisiner på vegne av sin ungdom eller få innsyn i ungdommens helseopplysninger i Helsenorge.no uten fullmakt fra ungdommen. Skjema om fullmakt finnes på Helsenorge.no. Om barnet ikke er samtykkekompetent, finnes eget fullmaktsskjema for dette for både foresatt og fra lege som må dokumentere det manglende samtykket. For å logge seg på Helsenorge.no, trengs Bank.ID. Ungdommer kan selvstendig søke om Bank ID fra de er 15 år eller foreldre kan søke for dem i nettbanken før de fyller 18 år.

For ungdommer med uttalt kognitiv svikt kan det være aktuelt å søke om verge via Statsforvalteren ved fylte 18 år.

Ungdommen vil møte et langt mer fragmentert helsevesen ved 18 årsalder. Hvem som skal yte tjenester varierer både i de ulike helseforetakene og i kommunenes helsetjeneste, og krav om like tjenestetilbud blir mer utfordrende å ivareta. Aktuell instans som ivaretar ungdommen på dette tidspunktet, bør tilstrebe å gi ungdommen og pårørende informasjon om hvordan helsehjelpen kan organiseres videre. Et oppsummerende notat med beskrivelser av gjennomført behandling og utfordringer per nå, samt tanker om videre tiltak/behandling vil være nyttige for instanser som skal ivareta ungdommen etter fylte 18 år. Slike instanser kan f.eks. være behandlingsansvarlige leger ved aktuelle voksenavdelinger på sykehus, aktuelle aktører i kommunehelsetjenesten og NAV. Fastlegene blir sentral i denne koordineringen og bør involveres allerede fra de første fasene av re-habiliteringen. Tiltak som allerede er etablert i tidligere faser skal videreføres om ikke annet er bestemt.

Kommunene har ansvar for å sørge for gode og forsvarlige helse- og sosialtjenester til alle som trenger det, uavhengig av alder eller diagnose. Dette kan være samordnede tjenester for de som bor hjemme, tjenester innenfor psykisk helse, avlastning, tilrettelagte boliger, dag- og aktivitetstilbud, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), fritid, rehabilitering mm. Tilbudet til de enkelte kommuner kan variere, og er presentert på kommunenes hjemmesider.

Der det er nødvendig skal det etableres en koordinatorrolle som en ansvarsgruppe og individuell plan (IP) i kommunen. Det kan søkes om individuell plan både for barn og voksne.

Ungdommen bør få informasjon om rettigheter og plikter i NAV og betydningen av å involvere denne instansen så tidlig som mulig i rehabiliteringsforløpet. NAV kan bistå med eksempelvis ulike støtteordninger, trygdeytelser, tiltak, veiledning og tilpasninger i utdanning og arbeidsliv.

NAV har ungdomsgaranti for personer mellom 16 og 30 år for å sikre god og tett oppfølging med mål om å hjelpe ungdommer til å fullføre utdanning og komme i arbeid. Kontaktperson i NAV kan også bistå med å koordinere bistand fra ulike aktører som utdanningssektoren, helsetjenestene og kommunal sektor for elever med sammensatte behov.

Ungdommer mellom 16 og 18 år vil trenge fullmakt fra foresatte for å etablere kontakt med NAV.

Før ungdommen fyller 16 år er det viktig å informere ungdommen og pårørende om atdet må gjøres en vurdering av om helsekravene er oppfylt før de kan starte øvelseskjøre og ta førerkort, fordi dette kan ha endret seg som følge av skaden og bør utredes nærmere. 

Utredning kan skje i Habiliteringstjenesten eller Sunnaas sykehus.