Hofteartroskopi - Femoroacetabular impingement syndrom (FAIS) og andre tilstander

Ved smerter i hofteregionen er det viktig å skille mellom ekstraartikulære (f.eks. trochanterregion, lumbosakral columna, senepatologi) og intraartikulære strukturer. Smerter lokalisert til lysken taler ofte for intraartikulær årsak. Dette gjelder også mekaniske symptomer som opphakninger, låsninger og svikt.

Positiv impingementtest defineres som smerter ved fleksjon kombinert med adduksjon og innadrotasjon (FADIR). Testen er sensitiv, men lite spesifikk, og kan være positiv ved flere tilstander i og rundt hofteleddet. Positiv test bør derfor lede til videre billeddiagnostisk utredning for mulig intraartikulær morfologi.

Majoriteten av hofteartroskopier utføres i dag på indikasjon femoroacetabular impingement syndrome (FAIS), som omfatter asfærisk caput femoris (CAM), acetabulært overdekningsfenomen (Pincer) eller kombinasjoner av disse, ofte med ledsagende labrumskade og i noen tilfeller bruskskade.

Andre årsaker til å vurdere hofteartroskopi

Intraartikulære

• Isolert labrumruptur
• Bruskskader
• Os acetabuli
• Frie legemer

Ekstraartikulære

• Iliopsoastendinopati / intern snapping hip (med eller uten hofteprotese)

Utredningen baseres på anamnese og klinisk undersøkelse hvor hoftenær årsak til symptomer sannsynliggjøres.

Standard billeddiagnostikk:

• Rtg. bekken og Dunn view 45°/20° bilateralt
• Evt. MR av hofte, evt. MR-artrografi

Ved MR-artrografi settes også lokalbedøvelse intraartikulært, og smertelindring styrker mistanke om intraartikulær årsak. Røntgen- eller ultralydveiledet diagnostisk intraartikulær injeksjon kan benyttes tilsvarende. CT med 3D-rekonstruksjon kan være aktuelt hos utvalgte pasienter for detaljert benmorfologi.

Ved alle kroniske tilstander nevnt over bør konservativ behandling med veiledet fysioterapi og treningsbasert rehabilitering forsøkes i minimum 3 måneder. Symptomvarighet bør som hovedregel være minst 6 måneder før kirurgi vurderes.

FAIS innebærer at caput femoris kolliderer mot acetabulum ved fleksjon og rotasjon. CAM-morfologi anses som en disponerende faktor for tidlig utvikling av hofteartrose.

Målet med kirurgi er initielt reduksjon av smerter samt leddbevarende behandling og gjenoppretting av uhindret bevegelse, vanligvis ved artroskopisk reseksjon av CAM- og/eller Pincer-morfologi.

Labrumskader er oftest lokalisert anterosuperiort (kl. 12–3). Behandling kan være labrumsutur, selektiv debridement eller reseksjon, avhengig av kvalitet og underliggende patologi. Ofte foreligger samtidig FAIS eller dysplasi. Ved CE-vinkel <20° bør pasienten vurderes for periacetabulær osteotomi. Resultatene etter isolert artroskopi ved uttalt dysplasi er dårlige. Labrumfunn på MR er hyppige også hos asymptomatiske individer, og klinikk må samsvare med bildediagnostikk.

Bruskskader forekommer ofte sammen med FAIS/labrumskade, typisk som delaminering i acetabulum. Behandling er primært stabiliserende debridement; mikrofraktur bør ungås.

Os acetabuli ses ofte i kombinasjon med CAM-impingement. Små fragmenter kan fjernes artroskopisk, mens større, leddbærende fragmenter kan vurderes for fiksasjon. CT anbefales preoperativt.

Frie legemer, f.eks. ved synovial kondromatose eller etter traume, kan ofte fjernes artroskopisk.

Ved vedvarende iliopsoastendinopati/snapping hip uten effekt av konservativ behandling kan artroskopisk eller transkapsulær tenotomi vurderes. Diagnosen kan styrkes med UL-veiledet diagnostisk injeksjon.

Kontraindikasjoner

• Etablert artrose (redusert leddspalte eller tydelige artroseforandringer)
• Uttalt dysplasi (CE-vinkel <20°)

Studier

Randomiserte kontrollerte studier viser bedre kort- til mellomlangsiktig effekt av hofteartroskopi for FAIS sammenlignet med fysioterapi alene hos selekterte pasienter.

NSAIDs i minimum en uke for profylakse mot heterotop ossifikasjon. Det tilstrebes full vektbæring etter evne fra 1 PO dag, evt bruk av krykker et par uker. Rehabiliteringstid er 3–6 måneder.

Sjeldne. Ektopisk bendannelse, iatrogen bruskskade, sensoriske nerveskader (n. cutaneus femoris lateralis) og strekkrelaterte nerveskader (n. pudendus, vanligvis forbigående).

Kontroll etter 3 måneder telefonisk.

Omtrent 70 % kan forvente klinisk bedring etter behandling av FAIS/labrumskade. Betydelig dårligere prognose ved artrose og uttalt dysplasi.