Dersom A-vakt og primærvakt intensiv vurdere at en pasient som er under intrahospital hjertestans skal vurderes for ECMO-HLR-alarm ringer de AMK på 22113 og ber om at denne alarmen slås ut.
Det er viktig at denne alarmen slås ut så tidlig som mulig, spesielt på vakttid for å unngå tidstap til evntuell ECMO-kanylering.
Indikasjonen for ECMO-HLR revurderes etter ankomst til kardiologisk angiografilab. Den prehospitale algoritmen er designet for å overtriagere, og det er forventet at en andel av de pasientene som bringes til sykehuset under HLR vil avslås for ECMO. Spesielt må det skjeles til alder, komorbiditet og habituell tilstand nå man beslutter å gå videre med ECMO-behandling.
Asystole, dilaterte pupiller > 7 mm og endetidal CO2 under 2 kPa på kannyleringstidspunktet er erkjente negative prediktorer for overlevelse med godt nevrologisk utfall.
Pre-ECPR-score kan gi en pekepin på 1-års overlevelse med godt nevrologisk utfall ved seleksjon av pasienter.
Det er bare unntaksvis at pasienter over 70 år vil kvalifisere for ECMO-HLR.
Til voksne velges avhengig av habitus
Hjerteanestesilege 98179 - Teamleder
Kardiologisk intensivvakt 98108
Primærvakt A medisin 98020
Primærvakt C medisin 98121
Anestesi primærvakt operasjon 98180
Anestesisykepleier 98183
Hjertekirurg 98113
Intervensjonist 98144
Kardsykepleiere 98144
Operasjonssykepleiere 98152
Perfusjonist 086
Angiografi
Sirkulasjon
Ventilasjon
Arrytmier
Sedasjon
Antikoagulasjon
Temperaturjustering
CT-thorax, -abdomen og -caput på vei til intensiv:
Oppstart med nevroprognostisk protokoll
Dårlig drenasje
Dårlig avlastning av venstre ventrikkel
Blødning
Gjelder pasienter med vedvarende manglende oppvåkning etter ECMO-HLR
Referanser
Sandroni, C., Cariou, A., Cavallaro, F., Cronberg, T., Friberg, H., Hoedemaekers, C., … Soar, J. (2014). Prognostication in comatose survivors of kardiac arrest: An advisory statement from the European Resuscitation Council and the European Society of Intensive Care Medicine. Intensive Care Medicine, 40, 1816–1831.
O. Wu, L. M. Batista, F. O. Lima, M. G. Vangel, K. L. Furie, and D. M. Greer, “Predicting clinical outcome in comatose kardiac arrest patients using early noncontrast computed tomography,” Stroke, vol. 42, no. 4, pp. 985–992, 2011.
S. M. Perman, J. N. Kirkpatrick, A. M. Reitsma, D. F. Gaieski, B. Lau, T. M. Smith, M. Leary, B. D. Fuchs, J. M. Levine, B. S. Abella, L. B. Becker, and R. M. Merchant, “Timing of neuroprognostication in postkardiac arrest therapeutic hypothermia*,” Crit. Care Med., vol. 40, no. 3, pp. 719–724, Mar. 2012.
G. B. Young, G. Doig, and A. Ragazzoni, “Anoxic–Ischemic Encephalopathy: Clinical and Electrophysiological Associations With Outcome,” Neurocrit. Care, vol. 2, no. 2, pp. 159–164, 2005
Dragancea I, Horn J, Kuiper M, et al. Neurological prognostication after kardiac arrest and targeted temperature management 33°C versus 36°C: Results from a randomised controlled clinical trial. Resuscitation. 2015;93:1-7.
O. R. Rana, E. Saygili, J. Schiefer, N. Marx, and P. Schauerte, “Biochemical markers and somatosensory evoked potentials in patients after kardiac arrest: The role of neurological outcome scores,” J. Neurol. Sci., vol. 305, no. 1–2, pp. 80–84, 2011



