Proximal tibia fraktur
Oppdatert: 05.03.2026
Mer informasjon
Publisert dato: 05.03.2026
Utgiver: Vestre Viken HF
Versjon: 0.3
Tidligere versjoner
Foreslå endringer/gi kommentarer
Beskrivelse
Proximale tibiafrakturer er sjeldne og forekommer hos ungdom. Tibiaepifysen er beskyttet av benete strukturer og bløtdeler.
Skademekanisme kan være direkte traume, indirekte (hyperekstensjon/fleksjon) eller patologisk (osteolytisk).
Hos yngre barn er metafysefrakturer (Cozen‑frakturer) vanligere, mens epifysefrakturer ses hyppigere hos eldre barn/ungdom.
Klinikk
Symptomer er manglende vektbæringsevne, smerter og hevelse.
Nevrovaskulær status og ligamentstabilitet undersøkes.
Nevrovaskulær status og ligamentstabilitet undersøkes.
Poplitea‑arterien passerer posteriort i kapselen og kan skades i traumet.
Peroneusnerven skal også alltid vurderes ved varus/valgus‑traumer.
Diagnostikk
Front‑, side‑ og skråprojeksjoner på standard røntgen av kneet.
MR vurderes der skademekanismen gir mistanke om bløtdelskader.
CT‑angiografi er indisert ved mistanke om vaskulær skade.
CT kan også benyttes ved uklare intraartikulære frakturer for å kartlegge leddkongruens før operativ behandling.
Klassifikasjon
Salter-Harris klassifikasjon
- Type I: Transfyseal skade som gjerne blir oversett fordi de er udisloserte i 50% av tilfellene.
- Type II: Den vanligste skaden. Skaden omfatter vekstskiven og deler av metafysen.
- Type III: Intraartikulær fraktur av laterale plateau. MCL er ofte skadet også.
- Type IV: Intraartikulær skade av enten laterale eller mediale plateau hvor frakturen fortsetter og omfatter metafysen.
- Type V: Kompresjonsskade av vekstskiven - som ofte fører til vekstarrest.
Behandling
Konservativ
Udislokerte frakturer behandles med lang gipslaske med kneet flektert 20–30°.
Lett dislokerte frakturer forsøkes lukket reponert med så lite som mulig varus/valgus‑manipulasjon for å unngå skade på n. peroneus eller a. poplitea, etterfulgt av gipsimmobilisering i lang laske.
Gipsbehandling anbefales i 4–6 uker med hyppige røntgenkontroller, tilsvarende OUS sine anbefalinger for proksimale tibiafrakturer hos barn.
Når det foreligger tilhelingstegn eller pasienten er smertefri ved belastning, kan man starte opptrening av bevegelighet (ROM) og quadricepsfunksjon.
Operativ
Dislokerte SH I og II som er ustabile etter reponering kan fikseres med perkutane pinner plassert parallelt med vekstskiven.
SH III og IV: Åpen reposisjon og intern fiksasjon (ORIF) er indisert for å gjenopprette leddkongruens.
Postoperativ gipsimmobilisering i 4–6 uker er anbefalt.
Kontroll
Se under behandling.
Røntgenkontroll etter 6 og 12 måneder er viktig for å avdekke vekstforstyrrelser.
Komplikasjoner
- Redislokasjon
- Poplitea-arterie skade
- Peroneusskade
- Vinkelfeilstilling
- Vekstarrest og benlengdeforskjell som kan kreve videre oppfølging og eventuelt epifysiodese (hemi- eller permanent).
Kopiert
