Hurtigveileder i transfusjon

Vi håper at denne korte oversikten kan være nyttig i hverdagen. Anbefalingene er samlet fra mange transfusjonshåndbøker og publiserte studier fra ulike land og er valgt av forfatterne selv.

Transfusjonsgrenser er kun veiledende og skal anvendes sammen med vurdering av pasientens tilstand.

• Forventet nytte, som hemostase og bedring av anemisymptomer veies opp mot risiko for komplikasjoner. 

• Avgjørelse tas av lege etter en helhetlig vurdering inkludert:

  • pasientens symptomer
  • klinisk undersøkelse og laboratoriefunn
  • sykdomsforløp og planlagt behandling
  • eventuelle tidligere transfusjonskomplikasjoner
• Legen bestemmer:
  • Type blodkomponent
  • Volum/antall enheter
  • Spesielle krav for blodkomponenter (bestrålte, vaskede)
  • Transfusjonshastighet
• Eventuelle alternativer til transfusjon skal alltid vurderes - se Patient blood management (PBM)  
• Pasienten bør involveres i beslutningen, når dette er mulig. Forventet effekt av transfusjon og eventuelle alternativer til transfusjon bør diskuteres.
• Vurderinger dokumenteres i pasientens journal.

Hos ikke-blødende, hemodynamisk stabile pasienter bør følgende grenser for transfusjon annvendes: 

_{PLT (TPK)- trombocyttverdi}

Ved kronisk anemi, f. eks i forbindelse med en hematologisk og/eller malign sykdom vil det oftest ikke være indikasjon for erytrocyttransfusjon ved hemoglobinverdier ≥ 9,0 g/dl.

Transfusjon av trombocytter til inneliggende, ikke-blødende, hemodynamisk stabile pasienter (profylaktisk) er vanligvis ikke indisert ved trombocytt-tall > 10 x 10⁹/L.  

Noen av de grensene som angis mangler vitenskapelig grunnlag, men anvendes likevel internasjonalt. 

* _{Eksakte verdier oppgis ikke fordi anbefalinger i de internasjonale publikasjoner varierer. Pasientens klinisk tilstand og  operatørens erfaring vil ha betydning.} 

Før resultat av blodtyping/pretransfusjonsprøve er klart, vil det kunne leveres:

kriseblod (utplassert eller utlevert fra blodbanken).

Pasientens kjønn og alder, samt blodbankens beholdning vil være avgjørende for bruk av RhD-negative blodprodukter.

Man må være klar over at kriseblod kan være uforlikelig. Fare for utsettelse av transfusjon ca. en time skal veies opp mot risiko for en eventuell alvorlig transfusjonsreaksjon/komplikasjon. Behandlende lege avgjør. Er det virkelig vital indikasjon skal transfusjon ikke forsinkes.

Sjekklisten skal brukes før blodkomponent tas ut fra blodlageret:

• Transfusjonsbehov vurdert av lege og dokumentert i elektronisk pasientjournal (EPJ)
• Eventuelle tidligere transfusjonsreaksjoner vurdert
• Vurdere behov for eventuell premedikasjon
• Risikofaktorer for TACO vurdert
• Pretransfusjonsundersøkelse (forlik) er gyldig og uten anmerkning
• Pasient er informert om prosedyren
• Bestilling er sendt til blodbank (inkludert indikasjon/diagnose/laboratoriesvar)
• Det er ikke samtidskonflikt med andre prosedyrer (diagnostikk/behandling)
• Alt utstyr er tilgjengelig (venekanyler, transfusjonssett, eventuelt blodvarmer)

Rutinene som nevnes her sørger for at rett pasient får riktig blodkomponent på en sikker måte.

Rutinene er detaljert beskrevet i: Praktiske aspekter ved transfusjon

• Pasientens ID-kontroll gjennomført
• Blodkomponent kontrollert
• Vitale parametere før transfusjon tatt og dokumentert (BT, puls, temperatur, respirasjonsfrekvens)
• Transfusjonssett koblet 
• Blodvarmer montert (bare hvis anbefalt)
• Pasienten observeres i minst 15 minutter
• Transfusjonshastighet økes til anbefalt hastighet
• Transfusjon avsluttes innen 4 timer
• Vitale parametre etter transfusjon tatt og dokumentert
• Ubrukte blodposer returneres til blodbanken. Vi anbefaller at blodposen med sett oppbevares i kjøleskap i 24 timer etter transfusjon i tilfelle transfusjonsreaksjon som må utredes. 
• Transfusjon og eventuelle komplikasjoner dokumentert

Effekten kan variere betydelig avhengig av pasientens klinisk tilstand og vekt.