Stumpe halskarskader medfører en risiko for cerebrovaskulære hendelser. Klarer screeningkriterier er derfor etablert for å påvise slike skader.
Stumpt traume er årsak til lesjon i enten a. carotis communis, externa eller interna eller i a. vertebralis.
Klinisk diagnostikk er vanskelig, men mistanke vekkes ved skadeanamnese og kliniske funn.
Opplysninger om traumemekanisme og nevrologisk status er sentrale. For utredning av mulig stump halskarskade trengs CT-caput, CT-cervikalcolumna, CT-angiografi av halskar og intrakranielle kar.
CT-angiografi er en sensitiv undersøkelse for skade av larynx og columna og er den primære undersøkelsen ved mistenkt karskade.
| Klassifikasjon av karskader (ESVS klassifisering 2025) | |
Grad 1 | skade av intima eller karvegg med normal ytre vegg |
Grad 2 | skade av ytre vegg med begrenset ruptur (pseudoaneurisme) |
| Grad 3 | fri ruptur |
| Grad X | okklusjon |
Tabell 1: Klassifikasjon av karskader. ESVS - European Society for Vascular Surgery
| Klassifikasjon av stumpe halskarskader (Denver klassifisering) | |
Grad 1 | lesjon med < 25 % stenose |
Grad 2 | lesjon med > 25 % stenose |
Grad 3 | pseudoaneurisme |
Grad 4 | okklusjon |
Grad 5 | ekstravasering |
Tabell 2: Stumpe halskarskader
Både carotis- og vertebralisskader kan forbli symptomfrie eller progrediere med symptomer. Målet er å oppdage skadene før nevrologiske utfall tilkommer. Halskarskader forekommer vanligvis samtidig med andre nevrotraumatiske lesjoner, slik at det nevrologiske bildet er sammensatt.
Det er ikke behov for nakkekrage på indikasjonen precerebral halskarskade.
Operativ behandling
I akuttfasen kan endovaskulær behandling eller operasjon være aktuelt ved grad 5 skader (European Society for Vasclar Surgery - ESVS grad 3) og endovaskulær coilembolisering ved grad 4 skader (ESVS grad X) for å forhindre cerebral embolisering etter at okklusjon er verifisert ved konvensjonell angiografi.
Konservativ behandling
Ved påvist halskarskade skal pasienten behandles med lavmolekylært Heparin og følges klinisk. Dette må veies opp mot annen blødningsfare. Halskarskader med nevrologiske utfall skal ha nevrointensiv behandling.
Kontroll CT-, MR- eller konvensjonell angiografi gjennomføres etter 7–10 dager eller ved økende symptomer. Ved fullstendig tilbakegang av grad 1 og 2 skader (ESVS grad 1), kan antikoagulasjon seponeres ved utskrivelse. Vedvarende lesjon behandles videre med ASA i minst 3 måneder. Enkelte progredierende grad 2 og 3 skader (ESVS grad 1 og 2) kan være aktuelle for coilembolisering eller stentbehandling.



