Stumpe halsskader

Sist oppdatert: 28.11.2025
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 2.5
Forfatter: Jørgen Joakim Jørgensen
Foreslå endringer/gi kommentarer

Stumpe halskarskader 

Stumpe halskarskader medfører en risiko for cerebrovaskulære hendelser. Klarer screeningkriterier er derfor etablert for å påvise slike skader.

Definisjon 

Stumpt traume er årsak til lesjon i enten a. carotis communis, externa eller interna eller i a. vertebralis.

Diagnostikk 

Klinisk diagnostikk er vanskelig, men mistanke vekkes ved skadeanamnese og kliniske funn.

 

Opplysninger om traumemekanisme og nevrologisk status er sentrale. For utredning av mulig stump halskarskade trengs CT-caput, CT-cervikalcolumna, CT-angiografi av halskar og intrakranielle kar.

 

CT-angiografi er en sensitiv undersøkelse for skade av larynx og columna og er den primære undersøkelsen ved mistenkt karskade.

Indikasjoner for CT-angiografi dersom fysiologisk normal(isert) 

  • arteriell blødning
  • voksende hematom på halsen
  • stenoselyd ved alder < 50 år
  • fokalnevrologiske utfall
  • infarkt på CT eller MR
  • ved påvist skade i cervikalcolumna
  • komplekse ansiktsfrakturer (Le Fort II/III)
  • basisfraktur som går inn i canalis caroticus
  • alvorlig hodeskade (GCS < 6)
  • fraktur av costa 1
  • hengning
  • setebelte- eller andre trykkmerker på hals
  • thoraxapertur-frakturer

 

Klassifikasjon av karskader (ESVS klassifisering 2025)

Grad 1

skade av intima eller karvegg med normal ytre vegg

Grad 2

skade av ytre vegg med begrenset ruptur (pseudoaneurisme)
Grad 3fri ruptur
Grad Xokklusjon

Tabell 1: Klassifikasjon av karskader. ESVS - European Society for Vascular Surgery

 

Klassifikasjon av stumpe halskarskader (Denver klassifisering)

Grad 1

lesjon med < 25 % stenose

Grad 2

lesjon med > 25 % stenose

Grad 3

pseudoaneurisme

Grad 4

okklusjon

Grad 5

ekstravasering

Tabell 2: Stumpe halskarskader

Klinikk 

Både carotis- og vertebralisskader kan forbli symptomfrie eller progrediere med symptomer. Målet er å oppdage skadene før nevrologiske utfall tilkommer. Halskarskader forekommer vanligvis samtidig med andre nevrotraumatiske lesjoner, slik at det nevrologiske bildet er sammensatt.

Behandling 

Det er ikke behov for nakkekrage på indikasjonen precerebral halskarskade.

 

Operativ behandling

I akuttfasen kan endovaskulær behandling eller operasjon være aktuelt ved grad 5 skader (European Society for Vasclar Surgery - ESVS grad 3) og endovaskulær coilembolisering ved grad 4 skader (ESVS grad X) for å forhindre cerebral embolisering etter at okklusjon er verifisert ved konvensjonell angiografi.

 

Konservativ behandling

Ved påvist halskarskade skal pasienten behandles med lavmolekylært Heparin og følges klinisk. Dette må veies opp mot annen blødningsfare. Halskarskader med nevrologiske utfall skal ha nevrointensiv behandling.

Klinisk oppfølging 

Kontroll CT-, MR- eller konvensjonell angiografi gjennomføres etter 7–10 dager eller ved økende symptomer. Ved fullstendig tilbakegang av grad 1 og 2 skader (ESVS grad 1), kan antikoagulasjon seponeres ved utskrivelse. Vedvarende lesjon behandles videre med ASA i minst 3 måneder. Enkelte progredierende grad 2 og 3 skader (ESVS grad 1 og 2) kan være aktuelle for coilembolisering eller stentbehandling.