Urinsyregikt

Sist oppdatert: 02.02.2026
Publisert dato: 02.02.2026
Utgiver: Enhet for sykehjemsmedisin, Bergen kommune
Versjon: 1.0
Forfatter: Bård R. Kittang
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

  • Urinsyregikt skyldes avleiring med uratkrystaller primært i ledd, men også ramme seneskjeder og bursae
  • De fleste pasienter med urinsyregikt har på et eller annet tidspunkt forhøyet s-urat, men ikke nødvendigvis under et akutt anfall. Merk: majoriteten av pasienter med forhøyet s-urat vil aldri utvikle klinisk urinsyregikt
  • Hyperurikemi kan han mange årsaker, men i sykehjemspopulasjonen dominerer bruk av diuretika, kronisk nyresvikt og dehydering
  • Akutt bakteriell artritt er den viktigste differensialdiagnosen
  • Prevalensen i den generelle befolkningen er cirka 1%, men øker med alderen
  • Menn angripes hyppigere enn kvinner

Årsaker 

MekanismeÅrsaker
Overproduksjon av urinsyre (10%)Enzymdefekter, alkohol, kreftsykdom, psoriasis, cytostatika e
Redusert renal utskillelse (90%)Kronisk nyresykdom, dehydrering, diuretikabruk, hypotyreose etc.

Klinikk 

Akutt artritt

  • Rubor, varme, hevelse og funksjonsinnskrenkning over affisert ledd, som regel meget smertefullt, rask utvikling
  • Som oftest monoartikulær i underekstremiteter, hyppigst i stortåens grunnledd eller kne
  • Er klinisk vanskelig å skille fra en akutt bakteriell artritt
  • Affeksjon av flere ledd er sjelden, men kan forekomme
  • Affeksjon av nærliggende hud/bløtvev/sener/slimposer kan også sees 

 

Kronisk urinsyregikt med tofi

  • Mer lavgradig inflammasjon i bindevev; leddnært, over sener og i slimposer
  • Tofi kan også bli akutt inflammerte eller infiserte
  • Kan ledsages av nefrolitiasis og urat nefropati
  • NB! Bløtvev omkring ledd blir også ofte affisert, og kan feiltolkes som akutt bløtvevsinfeksjon

Viktige differensialdiagnoser 

  • Bakteriell artritt: kan være svært vanskelig å skille fra urinsyregikt. Ofte mer systemisk påvirkning, inkludert feber
  • Pyrofosfatartritt: Angriper sjelden stortåens grunnledd, ofte assosiert med artrose, sjeldnere enn urinsyregikt
  • Cellulitt: Som regel betydelige inflammasjonstegn utover ledd og ofte markante systemiske symptomer, inkludert feber

Diagnostikk 

  • Klinikk
    • Klinisk bilde, tidligere kjente anfall, tilstedeværelse av tofi, bruk av diuretika, kjent nyresvikt etc.
    • Medikamentanamnese
    • Akutt urinsyregikt debuterer ofte om natten eller morgenen
  • Blodprøver
    • S-urat
      • Er oftest forhøyet, men 10-40 % kan ha normale eller lave verdier, spesielt dersom de allerede står på uratsenkende medisin
      • Påvisning av forhøyet s-urat er dermed ikke nødvendig for å stille diagnosen akutt urinsyregikt
    • CRP, leukocytter med differensialtelling
      • Akutt urinsyregikt, spesielt ved affeksjon av store ledd, gir ofte betydelig leukocytose med nøytrofili og tresifret CRP
      • CRP og LPK kan således ofte ikke brukes for å skille akutt bakteriell artritt fra akutt urinsyregikt
  • En sikker diagnose stilles ved påvisning av uratkrystaller fra leddvæske ved polarisasjonsmikroskopi. Dette lar seg imidlertid ikke gjennomføre i sykehjem
  • Ved betydelige lokale og systemiske symptomer er det vanskelig å skille urinsyregikt fra bakteriell artritt. I slike tilfeller bør man vurdere innleggelse i sykehus dersom dette er hensiktsmessig ut fra totalsituasjonen

Behandling av akutt urinsyregikt 

  • Rask oppstart av behandling forkorter anfallets varighet. Dette er spesielt viktig dersom man velger behandling med kolkisin
  • Pasienter som allerede står på urat-senkende medisiner bør fortsette med disse også under anfallet
  • Ved behov for ekstra smertestillende start med Paracet 1 g x 3-4

 

Førstevalg: Kolkisin

  • 1 mg (2 tabl. à 0,5 mg) tas umiddelbart, etterfulgt av 0,5 mg en time senere
  • 0,5 mg x 2-3 i noen få påfølgende dager inntil anfallet er gått over 
  • NB! Effekten er klart størst dersom man kommer i gang med behandlingen innen 24 timer
  • Vanligste bivirkninger er diaré og magesmerter
  • Dosereduksjon skal vurderes ved eGFR 45-30 og ved lett til moderat leversvikt. Kontraindisert ved eGFR < 30 og alvorlig leversvikt

 

Andrevalg: Prednisolon

  • Bør alltid vurderes ved oppstart av behandling > 24 timer etter symptomdebut og ved manglende effekt eller plagsomme bivirkninger på tidligere behandling med kolkisin
  • 20-30 mg daglig i 3-5 dager til bråseponering er som regel nok, men ved lengrevarende anfall kan det være behov for behandling i 7-10 dager
  • Obs. hyperglykemi hos diabetikereog uro/forvirring hos pasienter med redusert kognitiv funksjon

 

NSAIDs

  • Skal som hovedregel unngås hos sykehjemspasienter
  • Ved fravær av nyresvikt, hjertesykdom, magesår og behandling med platehemmer/antikoagulantia, kan NSAIDs vurderes, men bør da som regel kombineres med PPI.
  • Naproksen
    • 500 mg initialt, deretter 250 mg x 2-3, behandling kontinueres frem til symptomfrihet i laveste effektive dose

Forebygging av anfall 

  • Livsstilsfaktorer
    • Vektreduksjon ved overvekt, begrenset inntak av alkohol
  • Unngå tiazid-diuretika
  • Ved samtidig hypertensjon kan losartan være et passende medikamentvalg, siden medikamentet har en lett uricosurisk effekt 
  • Urat-senkende medikamenter
    • Indisert ved mer enn 1-2 anfall per år, spesielt ved samtidig hypertensjon, nyresvikt eller residiverende nyrestein
    • Bør ikke startes før minst 2 uker etter at akutt anfall er overstått
    • NB! Bør initialt kombineres med Kolkisin 0,5 mg x 1-2 i intil 6 måneder for å hindre akutte anfall på grunn av uratmobilisering fra vev/tofier. Dersom pasienten får plagsomme bivirkninger velges laveste dose, eventuelt dosert hver 2.-3. dag
    • Kontroll s-urat etter ca. 3 uker, behandlingsmål: < 360 μmol/l
    • Kan kontinueres uendret samtidig med anfallsbehandling ved oppbluss
    • Førstevalg: Allopurinol (Allopur ®)
      • Hemmer syntesen av urinsyre
      • Start med 100 mg x 1, evt. opptrapping til maks. 300 mg x 2
      • Det bør gå fire uker mellom hver opptrapping 
        • Forsiktighet utvises ved nyresvikt
        • Maksimalt 100 mg daglig ved eGFR < 30
    • Andre alternativer 
      • Probenecid (Probecid ®)
        • Fremmer utskillelse av urinsyre
        • Start med 250 mg x 2 i en uke, deretter 500 mg x 2
        • Forsiktighet utvises ved nyresvikt. Kontraindisert ved eGFR < 30
      • Febuksostat (Adenuric®)
        • Alternativ ved nyresvikt og intoleranse for allopurinol, eller når man ikke oppnår ønsket urinsyrenivå med allopurinol
        • Tabletter på 80 mg som doseres 40 mg (1/2 tabl) daglig i 2-4 uker før dosen ved behov kan økes til 80 mg daglig
        • Ved manglende behandlingseffekt kan dosen økes til 120 mg.
    • For andre behandlingsalternativer, se Urinsyregikt (arthritis urica) (Revmatologi (NRF))