Venøse leggsår
Generelt
Venøs hypertensjon er sentralt i sykdomsutviklingen og det viktigste angrepspunktet i behandlingen
Venøs insuffisiens, overvekt og immobilitet er de viktigste risikofaktorene for venøs hypertensjon
- Forekomsten hos personer over 65 år er 3-4 %
- Kroniske venøse leggsår utgjør 70% av alle leggsår, av disse har 20% kombinerte venøse og arterielle sår
- Skyldes i de fleste tilfeller venøs sykdom over lang tid som følge av venedilatasjon og/eller venerefluks, men bidragende faktorer er immobilitet, overvekt, traume, arteriesykdom, diabetes, vaskulitt og neoplasi
Definisjon
- Sår distalt for kneet som skyldes venøs insuffisiens og som ikke tilheler i løpet av seks uker
Klinikk
- Lokalisasjon
- 5 % øvre halvdel av legg, 87 % nedre halvdel av legg, 8 % distalt for ankelen
- Hyppigst på medialsiden
- Symptomer og funn
Som regel overfladiske sår med ujevne kanter. Det er vanlig med fibrin belegg, gul nekrose og områder med svart nekrose samtidig
Venøse sår er kjent for de 3 S-ene:
Størrelse (store sår)
Sekresjon (mye sekresjon)
Smerter (ofte mye smerter)
- Spreng og tyngdefornemmelse i beina i oppreist stilling, ofte tiltakende utover dagen, verst i varmt vær
- Sårsmerter hos opp til 70 % av pasientene
- Lokal kløe, væsking fra såret og parestesier er ikke uvanlig
- Brunfarging av huden (hemosiderinavleiringer)
- Ved venøs insuffisiens i mange år blir underhuden stiv og hard (lipodermatosklerose) på grunn av lekkasje av proteiner fra venene. Dette gir økt risiko for sår og etter hvert smale, harde legger i nedre tredel, mens de er bredere lengre oppe
- Ødematøse legger over tid vil kunne føre til innflammert hud med eksem (stasedermatitt)
- Når pasienten har hatt en venøs insuffisiens i mange år blir huden tynnere enkelte steder og det tilkommer små, flekkvise hvite forandringer som kalles atrophie blanche ("hvit atrofi")
- NB! Ved klinisk mistanke om blandingssår (venøst-arterielt) er det viktig å måle Ankel-Arm Indeks
Behandling
- Kompresjonsbehandling er det viktigste i behandlingen, og må ofte være livslang
- Ved AAI>0,8 kan en vanlig kortelastisk bandasje brukes
- Ved AAI<0,8 men >0,5 kan som regel en «lite»-versjon av kortelastisk bandasje brukes. Følg nøye med på smerter og andre iskemisymptomer
- Daglig rensing og debridering i starten. Bruk gjerne temperert springvann
- Beskyttelse av sårkanter med barrierefilm (Cavilon) eller sink
- Skumbandasjer/hydrofiber ved sekresjon
- Vurder lokale midler som inneholder sølv eller jod ved lukt/økt bakteriell belastning
- Systemisk antibiotikabehandling brukes kun ved infeksjon i omkringliggende vev
- Lokal antibiotikabehandling i sår anbefales ikke
- Dyrkningsprøver tas fra sårbunnen i renset/debridert sår, men kun ved infeksjonsmistanke eller hvis såret ikke gror til tross for optimal behandling
- Hvis såret ikke gror
- Er kompresjon optimal?
- Blandingssår? (mål AAI)
- Mistenkes spesielt ved kombinasjonen kjent arteriosklerose, venøst predileksjonssted, blottede dype strukturer og sterke smerter
- Tenk vaskulitt/malignitet → vurder biopsi
- Tas i lokalanestesi med 3 mm stanse i overgangen mellom sår og frisk hud
- Vurdering henvisning til sårpoliklinikk etter 6 uker uten bedring
- Aktuelt med ultralyd med fargedoppler
Bandasje/produktvalg
Valg av bandasje er først og fremst avhengig av sekresjonsmengden
I starten er det ofte nødvendig å bytte bandasjen daglig eller oftere for å få kontroll
Hydrofiber- eller alginatbandasjer kan brukes ved behandling av venøse sår ved mye sekresjon
Disse trenger som regel en sekundærbandasje.
Ved lite til moderat sekresjon brukes skumbandasje istedenfor primær og sekundærbandasje
Ved mistanke om bakteriell belastning kan skumbandasje tilsatt antibakterielle midler benyttes en periode (sølv eller PHMB).
Det er viktig å skylle såret regelmessig. Store sårflater spyles i dusjen
Antibakterielle skyllemidler (Prontosan®, Veriforte™ ,Microdacyn® ) kan brukes for å redusere bakteriemengde ytterligere
Bør ligge i såret ca 20 minutter, og påføres daglig så lenge det er mistanke om økt bakteriell belastning.
Ved mye lukt: Bytt ofte, og vurder bandasjer med sølv, vismut, jod eller kull
- Gå til avsnitt
- Generelt
- Definisjon
- Klinikk
- Behandling
