Aniongap

Sist oppdatert: 04.02.2026
Utgiver: Sykehuset Telemark
Versjon: 1.0
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Serum er elektronøytralt. Summen av positive ioner (kationer) er derfor lik summen av negative ioner (anioner). Det er to dominerende kationer (natrium og kalium) og to dominerende anioner (klorid og bikarbonat) i serum. Aniongap (AG) defineres som differensen mellom disse fire ioner slik at:

AG = (Na+K) – (Cl + HCO3).

 

Når det analyseres blodgass og elektrolytter i fullblod på et instrument med alle nødvendige parametere beregnes Aniongap automatisk i henhold til formelen: AG = (Na + K) - (Cl + HCO3)

 

Aniongap kan også beregnes i serum etter formelen AG = (Na + K) - (Cl + total-CO2)

 

Aniongap fra fullblod og serum kan ikke direkte sammenlignes!

Indikasjoner 

Utredning av syre-baseforstyrrelser. Ved intoksikasjoner med toksiske alkoholer som metanol og etylenglykol, må aniongap vurderes sammen med osmolalt gap.

Prøvetakingsrutiner 

Prøvemateriale

Fullblod

 

Prøvetaking

Fullblod: se syre-base status (blodgass)

 

Prøvebehandling

Blodet blandes ved å vende røret 8-10 ganger straks etter prøvetaking. Prøven analyseres så raskt som mulig.

Referanseområder 

Arterielt blod: 10 - 16 mmol/L

Kapillært blod: 10-16 mmol/L

Venøst blod: 6-16 mmol/L

 

Per 10 g/L fall eller økning i albuminkonsentrasjon (fra 40 g/L), vil referanseområdet for AG tilsvarende falle eller øke med i gjennomsnitt 2,5–4 mmol/L(4, 5).

Tolkning 

Under normale forhold utgjøres 80 % av AG av summen av de negative ladningene på de sirkulerende proteinene, hovedsakelig albumin. Dette betyr at AG innenfor referanseområdet hos en pasient med svær hypoalbuminemi godt kan være patologisk forhøyet. Derfor er det viktig å korrigere for albuminnivå. Det motsatte, dvs. forhøyet AG som ikke skyldes annen patologi enn forhøyet albuminkonsentrasjon, kan også ses i enkelte tilfeller, f.eks. ved metabolsk alkalose som skyldes oppkast. Da kan det foreligge intravasal hypovolemi og dermed økt albuminkonsentrasjon og økt AG.

 

Høye verdier
Metabolsk acidose som skyldes overproduksjon av organiske syrer (som f.eks. ved ketoacidose og laktacidose) eller redusert utskillelse av syrer som normalt utskilles i urinen, men i redusert grad ved nyresvikt. Hyperalbuminemi (alvorlig intravasal hypovolemi). Alvorlig hyperfosfatemi. Inntak av visse alkoholer (metanol, etylenglykol). Forgiftning med acetylsalisylsyre. Metabolsk alkalose (kombinasjonen av hyperalbuminemi og at albumin er mer negativt ladet enn ved normal pH).

 

Lave verdier
Hypoalbuminemi. Polyklonal immunglobulinøkning med overvekt av polyklonalt IgG (IgG er ofte positivt ladet). M-komponent av typen IgG. Litium-intoksikasjon. Intoksikasjon med jodid eller bromid (interfererer med måling av klorid). SIADH (syndrome of inappropriate ADH secretion, bl.a pga. lavere konsentrasjon av både natrium og klorid og samtidig uendret bikarbonatkonsentrasjon).

 

Normalt AG og samtidig metabolsk acidose (hyperkloremiske acidoser)
Gastrointestinalt tap av bikarbonat. Renalt tap av bikarbonat (renal tubulær acidose). Metabolsk acidose med økt AG tidligere i forløpet, men hvor anionet er forsvunnet (ketoacidose, D-laktacidose, sniffing av visse løsemidler (hippurat utskilles i urinen i likhet med D-laktat)). Fortynningsacidose som ved NaCl-tilførsel. Post-hypokapni. Tilført saltsyre.

 

Forgiftning

Forgiftning med metanol eller etylenglykol gir som regel samtidig økt AG, økt osmolalt gap og metabolsk acidose. Initialt i en slik forgiftning kan bare det osmolale gapet være økt, fordi de sure og negative metabolittene format og glykolsyre ennå ikke er dannet. Sent i forløpet av en forgiftning vil ofte acidose og økt AG dominere mens osmolalt gap er normalt eller bare lett økt fordi det meste av alkoholen da er metabolisert til syre. Samtidig inntak av etanol kan forsinke denne omdannelsen og gjøre at det bare foreligger økt osmolalt gap.

Tilleggsinformasjon 

Analysemetode: Beregnet parameter

 
Analyseinstrument
ABL 800 FLEX og ABL 90 FLEX plus blodgassinstrument, Radiometer.

 

Analysen utføres ved
Avdeling for laboratoriemedisin, lokasjon Skien og Notodden.

Utføres

  • Øyeblikkelig hjelp
  • Daglig

Referanser 

  1. Basert på 258 resultater, primært venøse, fra egen pasientpopulasjon, Akershus universitetssykehus, 2019. Omvendt Hoffman. Resultater fra innlagte pasienter, dubletter, pasienter med elektrolytt- og/eller syre-baseforstyrrelser ble ekskludert.
  2. Amundsen S. Referansegrenser for blodgassanalyser og elektrolytter i venøst blod fra friske voksne. Bioingeniøren. 2017;9:22-25
  3. Sadjadi S-A. Ion-selective electrode and anion gap range: What should the anion gap be? International Journal of Nephrology and Renovascular Disease. 2013;6:101–104
  4. Halperin ML, Kamel KS, Goldstein MB. Fluid, electrolyte and acid-base physiology: a problem-based approach: Elsevier Health Sciences; 2010.
  5. Kraut JA, Madias NE. Serum anion gap: its uses and limitations in clinical medicine. Clin J Am Soc Nephrol. 2007;2(1):162-74.