Andre blodtypeantistoffer i svangerskapet

Andre blodtypeantistoffer som har klinisk betydning i svangerskapet

• Transfusjon og graviditet er hovedårsakene til alloimmunisering mot blodtypeantigener. Det er flere klinisk viktige blodtypeantistoff som kan føre til hemolytisk sykdom hos foster og nyfødt (HSFN) hvor anti-D, anti-K og anti-c er de viktigste.
• Når et klinisk viktig antistoff påvises, vil blodbanken/transfusjonsmedisinsk avdeling/immunhematologisk laboratorium gi anbefaling om hvor hyppige kontrollprøver bør tas.
• Dersom den gravide har et klinisk viktig antistoff (med kritisk høyt titer) og/eller tidligere har hatt barn med hemolytisk sykdom, henvises kvinnen til obstetriker/spesialist i fostermedisin.
• Det er svært viktig at gravide har optimalisert hemoglobin, slik at de vil kunne tåle ev. moderat blodtap ved fødsel. 

• I Norge testes alle gravide for blodtype ABO og RhD, samt screenes for blodtypeantistoff i første blodprøve i svangerskap.
• RhD positive gravide kan også immuniseres, og danne for eksempel anti-K og anti-c.
• Påvises ikke disse antistoffene i den første blodprøven, vil de ikke oppdages uten at en ny antistoffscreening utføres senere i svangerskap. Det er ikke rutine med flere blodtypeantistoffscreening hos RhD positive gravide:
  • Dersom kvinnen er primærimmunisert som følge av tidligere svangerskap eller transfusjon, kan antistoffnivået være for lavt til å detekteres tidlig i svangerskap. Mindre føtomaternelle blødninger i svangerskap kan føre til sekundær antistoffrespons og øke antistoffnivået, slik at et antigen-positivt foster vil kunne rammes av hemolytisk sykdom. I Sverige og Storbritannia utføres antistoffscreening også senere i svangerskap (henholdsvis i svangerskapsuke 27-29 og uke 28) . Mens i Nederland anbefales prøven i svangerskapsuke 30 hos RhD positive gravide som er tidligere transfundert samt de med c negativ blodtype. 
• Gravide som har fått påvist klinisk viktig blodtypeantistoff i tidligere svangerskap vil også følges opp med flere blodprøver i det aktuelle svangerskapet.

Utredning og oppfølging av blodtypeantistoff med klinisk betydning

Påvises et klinisk viktig blodtypeantistoff i første blodprøve i svangerskapet, vil laboratoriet utføre en antistofftitrering. Titer korrelerer vanligvis med alvorlighetsgraden hemolyse og anemi hos fosteret (unntatt anti-K). Bruk av samme laboratorium anbefales. Paralleltitrering opp mot sist tilgjengelige prøve vil vise eventuell titerstigning. Mer enn to titertrinnstigning betraktes om signifikant. Da vil laboratorium ta snarlig kontakt med rekvirenten.

Hva som er kritisk høyt titer varierer i forskjellige retningslinjer og er samtidig avhengig av metode. Generelt betraktes titer 64 som kritisk høyt i Sverige. Dette er unntatt anti-K som kan forårsake alvorlig hemolytisk sykdom t.o.m. med lave titere. Ca. 91% av den norske befolkningen er K negativ, derfor er det stor sannsynlighet for at fosteret hos en K negative kvinne også er negativt.

Spesifisiteten på blodtypeantistoffet og titeret vil bestemme hyppigheten av kontrollprøver i svangerskapet.

Antistoff som anti-Lea, anti-Leb, anti-Bga fører ikke til HSFN, derfor er det ikke nødvendig med kontrollprøver.

• Antistoff mot høyfrekvente antigen hos gravide må vurderes individuelt.
• Høyfrekvente antigen vil si at ca. 90–100 % av befolkningen har det aktuelle antigenet, slik at det er svært utfordrende å finne antigen-negativ blodgiver.
• Noen ganger må vi importere blod fra andre land. Selv om noen få slike blodenheter kan skaffes fra andre land, er forekomsten av antigen-negativitet svært lav i hele verden.
• Dersom disse antistoffene har potensiale til å føre til HSFN kan det være aktuelt:
  • med familieutredning for ev. å finne forlikelig familiegiver
  • å tappe blod fra den gravide
• Tappet blod (erytrocyttkonsentrat) fryses ned for å ha i beredskap til forløsning i tilfelle behov for transfusjon til mor og/eller til barn.
• I noen tilfeller anbefales det også at den gravide kvinnen donerer blod til eget bruk ( autolog blod)  ca. 12 måneder etter fødsel. Blodet fryses ned og lagres ved Blodbanken i Oslo. 

Non-invasiv prenatal testing (NIPT) ved andre klinisk viktige antistoff hos gravide

• I Norge er det etablert NIPT kun for foster RHD-genotyping.
• Dersom obstetriker/spesialist i fostermedisin ønsker NIPT hos gravide med anti-K, anti-c  for å avgjøre blodtypen til fosteret, kan blodprøve fra den gravide sendes til Rigshospitalet i København eller International Blood Group Reference Laboratory i Bristol, Storbritannia.
• Transporttid kan være avgjørende, derfor må instruks fra disse laboratoriene følges.