metodebok.no  Barnemedisin
 

Oversikt over anbefalt oppfølging ved barnehabilitering

Sist oppdatert: 30.01.2026
M3
Mer informasjon
Publisert dato: 30.01.2026
Utgiver:
Versjon: 0.2
Foreslå endringer/gi kommentarer

Følgende minimum av tverrfaglige undersøkelse i regi av barnehabiliteringen er anbefalt:

 

Oppfølgingstidspunkt

Fokusområde/ Funksjonsområde

Oppgaver

Innen 2 måneder etter hjemkomst

·Familiestøtte

· Fysisk, kognitivt og emosjonelt  symptomtrykk

·Informasjon om barnehabiliteringens arbeidsmåte

·Tverrfaglig konsultasjon eller kontakt per telefon/videokonsultasjon

·planlegge videre tverrfaglig oppfølging i barnehabiliteringen

I løpet av det første året etter skaden

·Samarbeid med involverte instanser

·Informasjons- og veiledningsbehov for kommunale instanser, spesielt mtp skjerming og hvile

· Diagnoseformidling til barnets/familiens arenaer

·Medisinske, kognitive, emosjonelle og sosioøkonomiske problemstillinger

·delta i 1. samarbeidsmøter og 1. ansvarsgruppemøte, deretter ved behov

samtale med foreldre evt. Søsken

·arrangere nettverksmøte/informasjonsmøte skole/barnehage i samarbeid med kommunale instanser ved behov

·tverrfaglig konsultasjon

 

1 år et etter sykdom/skade*

·Kognisjon

·Motorisk funksjon

·Fatigue/ Energiøkonomisering

·Behov for innleggelse til tverrfaglig vurdering ved Sunnaas Sykehus?

·Gruppetilbud, deltagelse

·Tverrfaglig konsultasjon og kartlegging

·nevropsykologisk testing/undersøkelse = > OBS ta hensyn til trettbarhet når flere konsultasjoner planlegges på en dag/i løpet av kort tid.

·Informasjon om regionale senfasetilbud, lokale gruppe- og fritidstilbud

>1 år etter skaden, mellom overgangsoppfølging *

·Tilrettelegging

·Energiøkonomisering

·Språk

·ADL

·Psykososial støtte

·tverrfaglig konsultasjon/sosionomsamtal

·Kartlegging av ADL og språkferdigheter

·delta samarbeidsmøte og ansvarsgruppemøte

·samtale med søsken

Overganger (barnehage/skole, barneskole/ungdomsskole osv.)

·Selvstendighet

·Egenomsorg

·Mobilitet

·Skolestart/andre overganger og tilrettelegging

·tverrfaglig konsultasjon

·nevropsykologisk testing/undersøkelse ved barnehabilitering

·delta i skoleforberedende samarbeidsmøter og ansvarsgruppemøter

·Informasjonsutveksling med nye institusjoner ved overganger

Barn med EHS kan ha behov for flere kontakter og kartlegginger ved barnehabiliteringen, både i løpet av det første året etter skaden, men også på lang sikt. Særlig det første året etter skade kan det være hensiktsmessig å tilby ambulant oppfølging, både for å sikre en helhetlig vurdering av barnets/familiens situasjon, men også for å skjerme barnet med tanke på trettbarhet. Oppfølging ved barnehabiliteringen gjennomføres i tett samarbeid med involverte kommunale instanser både fra helse- og opplæringssektor.

 

(Avkalre om denne skal stå slik) 

Koordinator/saksbehandler i barnehabiliteringen har et overordnet ansvar for å fremme kommunikasjon og samhandling mellom avdelinger innenfor spesialisthelsetjenesten og ut mot primærhelsetjenesten og andre lokale instanser.

 

Kontroll ett år etter skade er tverrfaglig, der en kartlegger hvordan følger av EHS påvirker barnets fungering i hverdagen, både hjemme og på skole/i barnehage. Resultat av tverrfaglig kartlegging benyttes til å evaluere og justere tilrettelegging og tiltak i barnets hverdag, der målet er deltagelse og mestring. Anbefaling forvidere oppfølging blir formidlet til lokalt hjelpeapparat, inkludert skole/bhg. Sørg for involvering av familen.  

 

LIMT INN 2 (ansvarsfordeling) - dette må omformuleres. Poeng: få frem at habu skal bistå lokalt der kompetansen lokalt er "mangelfull" 

 

I følge Forskrift om habilitering og rehabilitering [8] har kommunen og spesialisthelsetjenesten et felles ansvar for rehabilitering i fase 4 [7]. Spørsmål om kompetanse er den mest avgjørende faktor, når det gjelder vurdering av ansvars- og oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen for rehabiliteringspasienter med sammensatte behov se Forslag til spørreskjemaer som kan brukes som del av oppfølging av barn og ungdom med EHS under Verktøykasse. Det lave antallet barn som får en EHS med følgevirkninger årlig, tilsier at mange kommuner ikke vil ha tilstrekkelig kompetanse til å tolke utfordringer og møte behovene for oppfølging som disse barna har [9] slik at det vil være viktig at barnehabilitering veileder i individuelle saker og at kommunale ansatte også søker om veiledning gjennom Statped avdeling ervervet hjerneskade til utdanningsinstitusjoner.

 

Tverrfaglig re-/habilitering av denne pasientgruppen krever videre et tett samarbeid mellom helse- og opplæringssektor. BHL EHS beskriver derfor også samarbeidet med opplæringssektoren på kommunalt (barnehage, barne- og ungdomsskole) eller fylkeskommunalt nivå (videregåendeskole) inklusive PPT lokalt og Statped. Et samarbeid på tvers av helse- og utdanningssektor støttes av den Nasjonale veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov [10].

Referanser 

  1. Lindsay, S., et al., A systematic review of hospital-to-school reintegration interventions for children and youth with acquired brain injury. PLoS ONE, 2015. 10(4).
  2. Galvin, J., et al., Predictors of functional ability of Australian children with acquired brain injury following inpatient rehabilitation. Brain injury, 2010. 24(7-8): p. 1008-1016.
  3. Bedell, G.M. and H.M. Dumas, Social participation of children and youth with acquired brain injuries discharged from inpatient rehabilitation: A follow-up study. Brain injury, 2004. 18(1): p. 65-82.
  4. Anaby, D., et al., Predictors of change in participation rates following acquired brain injury: results of a longitudinal study. Developmental Medicine & Child Neurology, 2012. 54(4): p. 339-346.
  5. Wells, R., P. Minnes, and M. Phillips, Predicting social and functional outcomes for individuals sustaining paediatric traumatic brain injury. Developmental Neurorehabilitation, 2009. 12(1): p. 12-23.
  6. Law, M., et al., Participation patterns of children with acquired brain injury. Brain Injury, 2011. 25(6): p. 587-595.
  7. Helsedirektoratet, Nasjonal veileder, Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. 2015: Oslo.
  8. Forskrift om habilitering og rehabilitering, Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator in FOR-2011-12-16-1256, H.-o. Omsorgsdepartementet, Editor. 2011, Helse-og Omsorgsdepartementet: Oslo.
  9. Dahl, H.M. and T. Berntsen. Prosjektrapport: Behandlingslinje for rehabilitering av barn og unge med ervervet hjerneskade 1-18 år. 2013 [cited 2019 12. november 2019]; Available from: stolav.no
  10. Helsedirektoratet, nasjonal veileder, oppfølging av personer med store og sammensatte behov. 2017, Helsedirektoratet: Oslo.
  11. Wilkinson, J., et al., Fatigue following Paediatric Acquired Brain Injury and its Impact on Functional Outcomes: A Systematic Review. Neuropsychol Rev, 2018. 28(1): p. 73-87.
  12. Cantore, L., K. Norwood, and P. Patrick, Medical aspects of pediatric rehabilitation after moderate to severe traumatic brain injury. NeuroRehabilitation, 2012. 30(3): p. 225-234.
  13. Ivanhoe, C.B. and E.T. Hartman, Clinical caveats on medical assessment and treatment of pain after TBI. J Head Trauma Rehabil, 2004. 19(1): p. 29-39.
  14. Blackman, J.A., et al., Paroxysmal autonomic instability with dystonia after brain injury. Arch Neurol, 2004. 61(3): p. 321-8.
  15. Baguley, I.J., et al., Paroxysmal sympathetic hyperactivity after acquired brain injury: consensus on conceptual definition, nomenclature, and diagnostic criteria. J Neurotrauma, 2014. 31(17): p. 1515-20.
  16. Morgan, A.T., Dysphagia in childhood traumatic brain injury: a reflection on the evidence and its implications for practice. Dev Neurorehabil, 2010. 13(3): p. 192-203.
  17. Cantu, R.C. and F.O. Mueller, The prevention of catastrophic head and spine injuries in high school and college sports. British Journal of Sports Medicine, 2009. 43(13): p. 981-986.
  18. Aadal, L., et al., Lower Bowel Dysfunction Following Acquired Brain Injury: A Challenge During Rehabilitation. Gastroenterol Nurs, 2019. 42(1): p. 12-19.
  19. Enevoldsen, J., et al., Gastrointestinal transit time and heart rate variability in patients with mild acquired brain injury. PeerJ, 2018. 6: p. e4912.
  20. Williams, C.N., et al., Sleep-Wake Disturbances After Acquired Brain Injury in Children Surviving Critical Care. Pediatr Neurol, 2020. 103: p. 43-51.
  21. Gagner, C., et al., Sleep-Wake Disturbances and Fatigue after Pediatric Traumatic Brain Injury: A Systematic Review of the Literature. J Neurotrauma, 2015. 32(20): p. 1539-52.
  22. Kaufman, Y., et al., Long-term sleep disturbances in adolescents after minor head injury. Pediatr Neurol, 2001. 24(2): p. 129-34.
  23. Busek, P. and J. Faber, The influence of traumatic brain lesion on sleep architecture. Sb Lek, 2000. 101(3): p. 233-9.
  24. Nampiaparampil, D.E., Prevalence of chronic pain after traumatic brain injury: a systematic review. JAMA, 2008. 300(6): p. 711-9.
  25. De Benedittis, G. and A. De Santis, Chronic post-traumatic headache: clinical, psychopathological features and outcome determinants. J Neurosurg Sci, 1983. 27(3): p. 177-86.
  26. Tham, S.W., et al., Persistent pain in adolescents following traumatic brain injury. J Pain, 2013. 14(10): p. 1242-9.
  27. Blume, H.K., et al., Headache after pediatric traumatic brain injury: a cohort study. Pediatrics, 2012. 129(1): p. e31-9.
  28. Faltynek, P., Marshall S., Sequeira, K. and Teasell, R. , Motor and sensory dysfunction following aquired brain injury. Clinical Guidebook ERABI, 2019. Versjon 13.0.
  29. Baque, E., et al., Systematic review of physiotherapy interventions to improve gross motor capacity and performance in children and adolescents with an acquired brain injury. Brain Inj, 2016. 30(8): p. 948-59.
  30. Janzen, S., Cassidy, C., Ogilvie, J., 4. Pediatric Acquired Brain Injury Acute Care and Rehabilitation Interventions. Clinical Guidebook, ed. ERABI. 2019.
  31. Shen, J., et al., Virtual Reality for Pediatric Traumatic Brain Injury Rehabilitation: A Systematic Review. American Journal of Lifestyle Medicine, 2018.
  32. Beretta, E., et al., Rehabilitation of Upper Limb in Children with Acquired Brain Injury: A Preliminary Comparative Study. J Healthc Eng, 2018. 2018: p. 4208492.
  33. Myrhaug, H.T., et al., in Intensive Training/Habilitation of Children with Congenital and Acquired Brain Damage. 2008: Oslo, Norway.
  34. Jackman, M., et al., The Cognitive Orientation to daily Occupational Performance (CO-OP) Approach: Best responders in children with cerebral palsy and brain injury. Res Dev Disabil, 2018. 78: p. 103-113.
  35. Bland, D.C., C. Zampieri, and D.L. Damiano, Effectiveness of physical therapy for improving gait and balance in individuals with traumatic brain injury: a systematic review. Brain Inj, 2011. 25(7-8): p. 664-79.
  36. Catroppa, C., Anderson, V., Beauchamp, M. H., & Yeates, K. O., New frontiers in pediatric traumatic brain injury : an evidence base for clinical practice. 2016, New York, NY: Routledge.
  37. Novak, I., et al., A systematic review of interventions for children with cerebral palsy: state of the evidence. Dev Med Child Neurol, 2013. 55(10): p. 885-910.
  38. Rivara, F.P., et al., Quality of care indicators for the rehabilitation of children with traumatic brain injury. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation, 2012. 93(3): p. 381-385.e9.
  39. Marquer, A., G. Barbieri, and D. Perennou, The assessment and treatment of postural disorders in cerebellar ataxia: a systematic review. Ann Phys Rehabil Med, 2014. 57(2): p. 67-78.
  40. Peri, E., et al., Motor Improvement in Adolescents Affected by Ataxia Secondary to Acquired Brain Injury: A Pilot Study. Biomed Res Int, 2019. 2019: p. 8967138.
  41. Kuhtz-Buschbeck, J.P., et al., Sensorimotor recovery in children after traumatic brain injury: analyses of gait, gross motor, and fine motor skills. Dev Med Child Neurol, 2003. 45(12): p. 821-8.
  42. Paleg, G.S., B.A. Smith, and L.B. Glickman, Systematic review and evidence-based clinical recommendations for dosing of pediatric supported standing programs. Pediatr Phys Ther, 2013. 25(3): p. 232-47.
  43. Enslin, J.M.N., U.K. Rohlwink, and A. Figaji, Management of Spasticity After Traumatic Brain Injury in Children. Front Neurol, 2020. 11: p. 126.
  44. Autti-Ramo, I., et al., Management of the upper limb with botulinum toxin type A in children with spastic type cerebral palsy and acquired brain injury: clinical implications. Eur J Neurol, 2001. 8 Suppl 5: p. 136-44.
  45. Cantor, J.B., et al., Systematic review of interventions for fatigue after traumatic brain injury: a NIDRR traumatic brain injury model systems study. J Head Trauma Rehabil, 2014. 29(6): p. 490-7.
  46. Konigs, M., et al., Effects of Timing and Intensity of Neurorehabilitation on Functional Outcome After Traumatic Brain Injury: A Systematic Review and Meta-Analysis. Arch Phys Med Rehabil, 2018. 99(6): p. 1149-1159.e1.
  47. Forsyth, R. and A. Basu, The promotion of recovery through rehabilitation after acquired brain injury in children. Developmental Medicine and Child Neurology, 2015. 57(1): p. 16-22.
  48. ICD-10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Klinisk beskrivelser og diagnostiske retningslinjer, ed. S.-o. helsedirektoratet. Oslo: Gyldendal akademisk.
  49. Regional retningslinje for diagnostisk utredning av barn og unge ved spørsmål om utviklingshemming ed. O.u.U. Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge. 2019.
  50. Fager, S. and C. Spellman, Augmentative and alternative communication intervention in children with traumatic brain injury and spinal cord injury. J Pediatr Rehabil Med, 2010. 3(4): p. 269-77.
  51. Stadskleiv, K., Kartlegging, in God kommunikasjon med ASK-brukere, K.-A.B. Næss, Karlsen, A.V., Editor. 2015, Fagbokforlaget. p. 73-76.
  52. Kurmanaviciute, R., Stadskleiv, K., Assessment of verbal comprehension and non-verbal reasoning when standard response mode is challenging: A comparison of different response modes and an exploration of their clinical usefulness. Cogent Psychology, 2017. 4(1).
  53. Fager, S.K., Beukelman, D.R., Individuals with traumatic brain injury, in Augmentative & Alternative Communication Supporting Children and Adults with Complex Communication Needs, D.R. Beukelman, Mirenda, P., Editor. 2016: Paul H.Brooks Publishing.
  54. Prioriteringsveileder – psykisk helsevern for barn og unge Helsedirektoratet 2015, Oslo: Helsedirektorat.
  55. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging 2018: Helsedirektorat.
  56. Golos, A. and G. Bedell, Psychometric properties of the Child and Adolescent Scale of Participation (CASP) across a 3-year period for children and youth with traumatic brain injury. NeuroRehabilitation, 2016. 38(4): p. 311-9.
  57. Law, M., et al., Participation patterns of children with acquired brain injury. Brain Inj, 2011. 25(6): p. 587-95.
  58. de Kloet, A.J., et al., Determinants of participation of youth with acquired brain injury: A systematic review. Brain Inj, 2015. 29(10): p. 1135-1145.
  59. Available from: materiellservice.no
  60. Finnvold, J.E., Langt igjen? Levekår og sosial inkludering hos menneskemed fysiske funksjonsnedsetjingar NOVA Rapport 12/2013. 2013: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Personvernerklæring Ansvarsfordeling Redaktører og forfattere Om metodebok.no og kontakt
App Store
Google Play