metodebok.no  Barnemedisin
 

Innledning og overordnede mål

Sist oppdatert: 17.10.2025
M3
Mer informasjon
Utgiver:
Versjon: 0.2
Foreslå endringer/gi kommentarer

Innledning 

Ved utskrivelse fra sykehuset til hjemmet er barnet fortsatt i en rehabiliteringsprosess med behov for aktivitetsregulering, videre opptrening og tilrettelegging, samtidig som de kontekstuelle forhold endrer seg. Overgangen fra skjermede forhold på rehabiliteringsinstitusjon til hjemmet er krevende for familien. Det kan være en psykisk og emosjonell påkjenning for barnet å ikke mestre aktiviteter og sosiale settinger som tidligere [1]. Alt etter sykdoms- og behandlingsforløp vil målsettinger i fase 4 variere fra regulering av grunnleggende behov (ernæring, døgnrytme, toleranse for stimulering og trening m.m.) til re-integrasjon i dagligdagse sosiale settinger (familie, nabolag, barnehage/skole, fritid) [2, 3]. Hovedfokus skal likevel i større grad være rettet mot mestring av hverdagsaktiviteter, sosial deltagelse og trivsel. 

 

Økt risiko for sammensatte utfordringer senere i livet tilsier at barn med EHS har behov for langvarig oppfølging [4-6]. Fase 4 favner derfor både rehabilitering i den første tiden etter hjemkomst, men også rehabilitering i det videre forløpet til barnet fyller 18 år.

Overordnede mål 

Rehabilitering med lokalt utgangspunkt innebærer at barnet kan følges opp hverdagslivet der barnet er (skole, barnehage, hjem). 
 
Overordnede målsettinger

Samhandling

  • Etablere et planlagt og koordinert rehabiliteringstilbud med lokal forankring som er i samsvar med anbefalinger fra fase 3
  • Etablere koordinator og tverrfaglig team/ansvarsgruppe i kommunen og koordinator/saksbehandler og tverrfaglig team i barnehabiliteringen [7, kap.13.4]
  • Starte eller videreføre samarbeid mellom helse- og opplæringssektor på kommunalt nivå, hvor spesialisthelsetjenesten og Statped veileder kommunale instanser
  • Etablere individuell plan (IP) tilpasset barnets og familiens behov

 

Pasientrettet

  • Oppnå størst mulig grad av selvstendighet og deltagelse
  • Flytte rehabiliteringstiltak i størst mulig grad til barnets/familiens arenaer
  • Tilrettelgge ved kommunikasjonsvansker
  • Gode rutiner for skjerming og hvile.
  • Opplevelse av mestring
  • Gode rutiner for basale behov som søvn, ernæring og eliminasjon
  • Forebygge sekundære følgevirkninger ved å fange opp somatiske, kognitive, psykiske og sosiale utfordringer tidlig
  • Vurdere behov for hjelpemidler for deltakelse og mestring i hverdagen

 

Familie- og miljørettet

  • Psykososial støtte til søsken og foresatte for god familiefungering 
  • Veilede om rettigheter og stønadsordninger 
  • Informasjon til familie, skole/barnehage, venner for økt forståelse av barnets EHS og følger av denne

Referanser 

  1. Lindsay, S., et al., A systematic review of hospital-to-school reintegration interventions for children and youth with acquired brain injury. PLoS ONE, 2015. 10(4).
  2. Galvin, J., et al., Predictors of functional ability of Australian children with acquired brain injury following inpatient rehabilitation. Brain injury, 2010. 24(7-8): p. 1008-1016.
  3. Bedell, G.M. and H.M. Dumas, Social participation of children and youth with acquired brain injuries discharged from inpatient rehabilitation: A follow-up study. Brain injury, 2004. 18(1): p. 65-82.
  4. Anaby, D., et al., Predictors of change in participation rates following acquired brain injury: results of a longitudinal study. Developmental Medicine & Child Neurology, 2012. 54(4): p. 339-346.
  5. Wells, R., P. Minnes, and M. Phillips, Predicting social and functional outcomes for individuals sustaining paediatric traumatic brain injury. Developmental Neurorehabilitation, 2009. 12(1): p. 12-23.
  6. Law, M., et al., Participation patterns of children with acquired brain injury. Brain Injury, 2011. 25(6): p. 587-595.
  7. Helsedirektoratet, Nasjonal veileder, Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. 2015: Oslo.
  8. Forskrift om habilitering og rehabilitering, Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator in FOR-2011-12-16-1256, H.-o. Omsorgsdepartementet, Editor. 2011, Helse-og Omsorgsdepartementet: Oslo.
  9. Dahl, H.M. and T. Berntsen. Prosjektrapport: Behandlingslinje for rehabilitering av barn og unge med ervervet hjerneskade 1-18 år. 2013 [cited 2019 12. november 2019]; Available from: stolav.no
  10. Helsedirektoratet, nasjonal veileder, oppfølging av personer med store og sammensatte behov. 2017, Helsedirektoratet: Oslo.
  11. Wilkinson, J., et al., Fatigue following Paediatric Acquired Brain Injury and its Impact on Functional Outcomes: A Systematic Review. Neuropsychol Rev, 2018. 28(1): p. 73-87.
  12. Cantore, L., K. Norwood, and P. Patrick, Medical aspects of pediatric rehabilitation after moderate to severe traumatic brain injury. NeuroRehabilitation, 2012. 30(3): p. 225-234.
  13. Ivanhoe, C.B. and E.T. Hartman, Clinical caveats on medical assessment and treatment of pain after TBI. J Head Trauma Rehabil, 2004. 19(1): p. 29-39.
  14. Blackman, J.A., et al., Paroxysmal autonomic instability with dystonia after brain injury. Arch Neurol, 2004. 61(3): p. 321-8.
  15. Baguley, I.J., et al., Paroxysmal sympathetic hyperactivity after acquired brain injury: consensus on conceptual definition, nomenclature, and diagnostic criteria. J Neurotrauma, 2014. 31(17): p. 1515-20.
  16. Morgan, A.T., Dysphagia in childhood traumatic brain injury: a reflection on the evidence and its implications for practice. Dev Neurorehabil, 2010. 13(3): p. 192-203.
  17. Cantu, R.C. and F.O. Mueller, The prevention of catastrophic head and spine injuries in high school and college sports. British Journal of Sports Medicine, 2009. 43(13): p. 981-986.
  18. Aadal, L., et al., Lower Bowel Dysfunction Following Acquired Brain Injury: A Challenge During Rehabilitation. Gastroenterol Nurs, 2019. 42(1): p. 12-19.
  19. Enevoldsen, J., et al., Gastrointestinal transit time and heart rate variability in patients with mild acquired brain injury. PeerJ, 2018. 6: p. e4912.
  20. Williams, C.N., et al., Sleep-Wake Disturbances After Acquired Brain Injury in Children Surviving Critical Care. Pediatr Neurol, 2020. 103: p. 43-51.
  21. Gagner, C., et al., Sleep-Wake Disturbances and Fatigue after Pediatric Traumatic Brain Injury: A Systematic Review of the Literature. J Neurotrauma, 2015. 32(20): p. 1539-52.
  22. Kaufman, Y., et al., Long-term sleep disturbances in adolescents after minor head injury. Pediatr Neurol, 2001. 24(2): p. 129-34.
  23. Busek, P. and J. Faber, The influence of traumatic brain lesion on sleep architecture. Sb Lek, 2000. 101(3): p. 233-9.
  24. Nampiaparampil, D.E., Prevalence of chronic pain after traumatic brain injury: a systematic review. JAMA, 2008. 300(6): p. 711-9.
  25. De Benedittis, G. and A. De Santis, Chronic post-traumatic headache: clinical, psychopathological features and outcome determinants. J Neurosurg Sci, 1983. 27(3): p. 177-86.
  26. Tham, S.W., et al., Persistent pain in adolescents following traumatic brain injury. J Pain, 2013. 14(10): p. 1242-9.
  27. Blume, H.K., et al., Headache after pediatric traumatic brain injury: a cohort study. Pediatrics, 2012. 129(1): p. e31-9.
  28. Faltynek, P., Marshall S., Sequeira, K. and Teasell, R. , Motor and sensory dysfunction following aquired brain injury. Clinical Guidebook ERABI, 2019. Versjon 13.0.
  29. Baque, E., et al., Systematic review of physiotherapy interventions to improve gross motor capacity and performance in children and adolescents with an acquired brain injury. Brain Inj, 2016. 30(8): p. 948-59.
  30. Janzen, S., Cassidy, C., Ogilvie, J., 4. Pediatric Acquired Brain Injury Acute Care and Rehabilitation Interventions. Clinical Guidebook, ed. ERABI. 2019.
  31. Shen, J., et al., Virtual Reality for Pediatric Traumatic Brain Injury Rehabilitation: A Systematic Review. American Journal of Lifestyle Medicine, 2018.
  32. Beretta, E., et al., Rehabilitation of Upper Limb in Children with Acquired Brain Injury: A Preliminary Comparative Study. J Healthc Eng, 2018. 2018: p. 4208492.
  33. Myrhaug, H.T., et al., in Intensive Training/Habilitation of Children with Congenital and Acquired Brain Damage. 2008: Oslo, Norway.
  34. Jackman, M., et al., The Cognitive Orientation to daily Occupational Performance (CO-OP) Approach: Best responders in children with cerebral palsy and brain injury. Res Dev Disabil, 2018. 78: p. 103-113.
  35. Bland, D.C., C. Zampieri, and D.L. Damiano, Effectiveness of physical therapy for improving gait and balance in individuals with traumatic brain injury: a systematic review. Brain Inj, 2011. 25(7-8): p. 664-79.
  36. Catroppa, C., Anderson, V., Beauchamp, M. H., & Yeates, K. O., New frontiers in pediatric traumatic brain injury : an evidence base for clinical practice. 2016, New York, NY: Routledge.
  37. Novak, I., et al., A systematic review of interventions for children with cerebral palsy: state of the evidence. Dev Med Child Neurol, 2013. 55(10): p. 885-910.
  38. Rivara, F.P., et al., Quality of care indicators for the rehabilitation of children with traumatic brain injury. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation, 2012. 93(3): p. 381-385.e9.
  39. Marquer, A., G. Barbieri, and D. Perennou, The assessment and treatment of postural disorders in cerebellar ataxia: a systematic review. Ann Phys Rehabil Med, 2014. 57(2): p. 67-78.
  40. Peri, E., et al., Motor Improvement in Adolescents Affected by Ataxia Secondary to Acquired Brain Injury: A Pilot Study. Biomed Res Int, 2019. 2019: p. 8967138.
  41. Kuhtz-Buschbeck, J.P., et al., Sensorimotor recovery in children after traumatic brain injury: analyses of gait, gross motor, and fine motor skills. Dev Med Child Neurol, 2003. 45(12): p. 821-8.
  42. Paleg, G.S., B.A. Smith, and L.B. Glickman, Systematic review and evidence-based clinical recommendations for dosing of pediatric supported standing programs. Pediatr Phys Ther, 2013. 25(3): p. 232-47.
  43. Enslin, J.M.N., U.K. Rohlwink, and A. Figaji, Management of Spasticity After Traumatic Brain Injury in Children. Front Neurol, 2020. 11: p. 126.
  44. Autti-Ramo, I., et al., Management of the upper limb with botulinum toxin type A in children with spastic type cerebral palsy and acquired brain injury: clinical implications. Eur J Neurol, 2001. 8 Suppl 5: p. 136-44.
  45. Cantor, J.B., et al., Systematic review of interventions for fatigue after traumatic brain injury: a NIDRR traumatic brain injury model systems study. J Head Trauma Rehabil, 2014. 29(6): p. 490-7.
  46. Konigs, M., et al., Effects of Timing and Intensity of Neurorehabilitation on Functional Outcome After Traumatic Brain Injury: A Systematic Review and Meta-Analysis. Arch Phys Med Rehabil, 2018. 99(6): p. 1149-1159.e1.
  47. Forsyth, R. and A. Basu, The promotion of recovery through rehabilitation after acquired brain injury in children. Developmental Medicine and Child Neurology, 2015. 57(1): p. 16-22.
  48. ICD-10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Klinisk beskrivelser og diagnostiske retningslinjer, ed. S.-o. helsedirektoratet. Oslo: Gyldendal akademisk.
  49. Regional retningslinje for diagnostisk utredning av barn og unge ved spørsmål om utviklingshemming ed. O.u.U. Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge. 2019.
  50. Fager, S. and C. Spellman, Augmentative and alternative communication intervention in children with traumatic brain injury and spinal cord injury. J Pediatr Rehabil Med, 2010. 3(4): p. 269-77.
  51. Stadskleiv, K., Kartlegging, in God kommunikasjon med ASK-brukere, K.-A.B. Næss, Karlsen, A.V., Editor. 2015, Fagbokforlaget. p. 73-76.
  52. Kurmanaviciute, R., Stadskleiv, K., Assessment of verbal comprehension and non-verbal reasoning when standard response mode is challenging: A comparison of different response modes and an exploration of their clinical usefulness. Cogent Psychology, 2017. 4(1).
  53. Fager, S.K., Beukelman, D.R., Individuals with traumatic brain injury, in Augmentative & Alternative Communication Supporting Children and Adults with Complex Communication Needs, D.R. Beukelman, Mirenda, P., Editor. 2016: Paul H.Brooks Publishing.
  54. Prioriteringsveileder – psykisk helsevern for barn og unge Helsedirektoratet 2015, Oslo: Helsedirektorat.
  55. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging 2018: Helsedirektorat.
  56. Golos, A. and G. Bedell, Psychometric properties of the Child and Adolescent Scale of Participation (CASP) across a 3-year period for children and youth with traumatic brain injury. NeuroRehabilitation, 2016. 38(4): p. 311-9.
  57. Law, M., et al., Participation patterns of children with acquired brain injury. Brain Inj, 2011. 25(6): p. 587-95.
  58. de Kloet, A.J., et al., Determinants of participation of youth with acquired brain injury: A systematic review. Brain Inj, 2015. 29(10): p. 1135-1145.
  59. Available from: materiellservice.no
  60. Finnvold, J.E., Langt igjen? Levekår og sosial inkludering hos menneskemed fysiske funksjonsnedsetjingar NOVA Rapport 12/2013. 2013: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Personvernerklæring Ansvarsfordeling Redaktører og forfattere Om metodebok.no
App Store
Google Play