Utgiver: Enhet for sykehjemsmedisin, Bergen kommune
Versjon: 1.0
Forfatter: Bård R. Kittang
Tidligere versjoner
Foreslå endringer/gi kommentarer
Generelt
Infeksjonsutbrudd er definert som to eller flere tilfeller med samme smittsomme infeksjon i et gitt tidsrom der man kan mistenke felles smittekilde, eller det er flere tilfeller av en smittsom sykdom enn forventet i en tidsperiode innenfor et begrenset område
Utbrudd bør varsles til rette instanser så tidlig som mulig
Kartlegging
Det er viktig å kartlegge utbruddet så tidlig som mulig, slik at målrettede smitteverntiltak kan iverksettes:
Hvilken type infeksjon/smittestoff mistenkes som årsak, og hvem/hva kan være smittekilde(r)?
Hvilke symptomer foreligger, og når startet de?
Hvor mange og hvem er syke?
Hvordan har smitteoverføringen sannsynligvis skjedd? (smittevei)
Ansatte, pasienter og eventuelt besøkende som har vært eksponert for smittede pasienter bør raskt identifiseres (smittesporing)
Omfanget av smittesporing vil avhenge av hvilken type mikroorganisme som er mistenkt eller bekreftet som årsak til utbruddet, og de potensielle smitteveiene
Eksponerte pasienter og ansatte observeres med tanke på eventuell utvikling av infeksjonssymptomer
Med få unntak (som for eksempel ved bærerskap eller infeksjon med MRSA) skal ikke asymptomatiske pasienter testes
Når utbruddet er bekreftet bør det avsettes ressurser til smittesporing og loggføring av utbruddet
Utpek en ansatt som er ansvarlig for å føre logg daglig. De viktigste punktene i loggen bør være:
Identifikasjon av smittede pasienter (bruk PID-nummer i loggen, ikke fødselsnummer)
Antall smittede pasienter og ansatte
Antall eksponerte pasienter og ansatte
Mistenkt(e) smittekilde(r)
Tidspunkt for første sykdomsdag for den enkelte
Symptomer, eventuell endring i tilstand, tidspunkt for tilfriskning og planlagt avisolering
Det viktigste tiltaket for å få kontroll over utbrudd er å skille syke pasienter fra de friske
Dette kan gjøres på forskjellige måter, alt etter årsaken til utbruddet
Kan inkludere isolasjon etter kontaktsmitte – eller dråpesmitteregime kun for de syke, eller kohortisolering av hele avdelinger ved større utbrudd, spesielt i avdelinger med pasienter som har kognitiv svikt og vandringstrang
Ved kohortisolering dannes det tre grupper:
Syke pasienter (isolering)
Pasienter som har vært i kontakt med syke medpasienter, i inkubasjonsfasen av infeksjonen og/ eller etter at symptomer har tilkommet (isolering)
Pasienter som ikke har vært i kontakt med syke medpasienter, verken i inkubasjonsfasen av infeksjonen og etter at symptomer har tilkommet (ikke isolering)
Smitterverntiltak på pasientrommet/ i avdelingen
Pasienten bør, om mulig, isoleres på rommet etter dråpesmitteregime
Ved virale luftveisinfeksjoner vanligvis 4-5 døgn, eventuelt 7-10 døgn ved immunsuppresjon
Ved gastroenteritt 48 timer etter opphør av diaré og/eller oppkast
Daglig rengjøring av rommet og hyppig desinfeksjon av kontaktpunkt og på bad/toalett bør gjennomføres
Som desinfeksjonsmiddel kan det brukes både overflatesprit og andre desinfeksjonsmiddel, for eksempel Virkon®, Perasafe® eller Life Clean®
Ansatte skal bruke beskyttelsesutstyr i tråd med dråpesmitteregime hos isolerte pasienter ved nærkontakt/stell
Ved større utbrudd bør det også vurderes
Økt bruk av munnbind for alle ansatte i avdelingen til utbruddet er under kontroll.
Kohortisolering, spesielt om det er vanskelig å isolere pasienter på enerom
Tvangsisolering etter smittevernloven er ikke aktuelt
Andre aktuelle tiltak som skal vurderes
Sikre tilgang på personlig beskyttelsesutstyr, og gi en systematisk gjennomgang av riktig bruk for alle ansatte i avdelingen, inkludert renholdere
Vurder å stenge for inntak av nye pasienter i rammet avdeling, spesielt ved utbrudd av smittsom gastroenteritt
Organiser dedikert personell til utbruddsavdelingen dersom dette er mulig
Forsterk renhold og desinfeksjon av kontaktpunkt i avdelingen
Vurder avstenging/tildekking av kontaktpunkter som berøres av mange, f.eks. vanndispensere og kaffemaskiner
Ulike laboratorier har egne "avføringspakker"; orienter deg om hva som tilbys i ulike pakker fra det laboratorium institusjonen bruker
Det vanligste agens som gir utbrudd i sykehjem er Norovirus
Sjeldnere sees utbrudd med sapovirus, rotavirus, adenovirus og astrovirus
Merk rekvisisjonen med «utbrudd av…» og inkluder relevante kliniske opplysninger
Varsling og informasjon
Enhetsleder/avdelingsleder/sykehjemslege informerer andre ansatte, pasienter og pårørende om utbruddet og iverksatte smitteverntiltak
Mistenkt eller påvist utbrudd ved sykehjem i Bergen varsles til teamoverlege og smittevernoverlege, fortrinnsvis per e-post
Ved behov kan det gjennomføres utbruddsmøte via Teams, der smittevernoverlegen også inviteres til å delta
Kommunikasjon med media skal ikke foregå fra sykehjemmet. Enhetsleder skal i slike tilfeller kontakte ledelsen i Etat for behandlingssentre og sykehjem
I svært sjeldne tilfeller er det behov for telefonisk varsling av utbrudd:
Om telefonisk varsling er aktuelt og smittevernoverlegen ikke er tilgjengelig (kveld, natt og helg), bør ansatte i sykehjem i Bergen ringe sykehjemslegevakten for vurdering av om det er behov for å kontakte smittevernvakten ved Folkehelseinstituttet (døgnåpen, telefon 21 07 63 48)
Melding til VESUV og andre instanser
I Bergen Kommune har smittevernoverlegen ansvar for å sende VESUV-melding til FHI når utbruddet er over, se Hvordan varsle om utbrudd i VESUV?
Når skjemaet er utfylt vil varsel automatisk bli sendt til Folkehelseinstituttet (FHI) og til Statsforvalteren
Selv om utbrudd er varslet i VESUV, skal legen sende MSIS-melding på vanlig måte for de meldingspliktige sykdommene, se Slik sender du inn MSIS-melding - FHI
Mattilsynet skal, via smittevernoverlegen, varsles om det er mistanke om næringsmiddelassosiert utbrudd