Utbruddshåndtering

Sist oppdatert: 02.02.2026
Publisert dato: 02.02.2026
Utgiver: Enhet for sykehjemsmedisin, Bergen kommune
Versjon: 1.0
Forfatter: Bård R. Kittang
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

  • Infeksjonsutbrudd er definert som to eller flere tilfeller med samme smittsomme infeksjon i et gitt tidsrom der man kan mistenke felles smittekilde, eller det er flere tilfeller av en smittsom sykdom enn forventet i en tidsperiode innenfor et begrenset område 
  • Utbrudd bør varsles til rette instanser så tidlig som mulig 

Kartlegging 

  • Det er viktig å kartlegge utbruddet så tidlig som mulig, slik at målrettede smitteverntiltak kan iverksettes: 
    • Hvilken type infeksjon/smittestoff mistenkes som årsak, og hvem/hva kan være smittekilde(r)? 
    • Hvilke symptomer foreligger, og når startet de? 
    • Hvor mange og hvem er syke? 
    • Hvordan har smitteoverføringen sannsynligvis skjedd? (smittevei) 
    • Ansatte, pasienter og eventuelt besøkende som har vært eksponert for smittede pasienter bør raskt identifiseres (smittesporing) 
    • Omfanget av smittesporing vil avhenge av hvilken type mikroorganisme som er mistenkt eller bekreftet som årsak til utbruddet, og de potensielle smitteveiene 
  • Eksponerte pasienter og ansatte observeres med tanke på eventuell utvikling av infeksjonssymptomer 
  • Med få unntak (som for eksempel ved bærerskap eller infeksjon med MRSA) skal ikke asymptomatiske pasienter testes 
  • Når utbruddet er bekreftet bør det avsettes ressurser til smittesporing og loggføring av utbruddet
  • Utpek en ansatt som er ansvarlig for å føre logg daglig. De viktigste punktene i loggen bør være: 
    • Identifikasjon av smittede pasienter (bruk PID-nummer i loggen, ikke fødselsnummer) 
    • Antall smittede pasienter og ansatte 
    • Antall eksponerte pasienter og ansatte 
    • Mistenkt(e) smittekilde(r) 
    • Tidspunkt for første sykdomsdag for den enkelte 
  • Enhetsleder og avdelingsleder bør diskutere behovet for å danne en lokal utbruddsgruppe med sykehjemslege, teamoverlege og smittevernoverlege 
  • Det bør også vurderes å kalle inn til (digitalt) møte med teamoverlege og smittevernoverlege, spesielt ved større utbrudd

Smitteverntiltak 

  • Det viktigste tiltaket for å få kontroll over utbrudd er å skille syke pasienter fra de friske
    • Dette kan gjøres på forskjellige måter, alt etter årsaken til utbruddet
    • Kan inkludere isolasjon etter kontaktsmitte – eller dråpesmitteregime kun for de syke, eller kohortisolering av hele avdelinger ved større utbrudd, spesielt i avdelinger med pasienter som har kognitiv svikt og vandringstrang 
  • Ved kohortisolering dannes det tre grupper: 
    • Syke pasienter (isolering) 
    • Pasienter som har vært i kontakt med syke medpasienter, i inkubasjonsfasen av infeksjonen og/ eller etter at symptomer har tilkommet (isolering) 
    • Pasienter som ikke har vært i kontakt med syke medpasienter, verken i inkubasjonsfasen av infeksjonen og etter at symptomer har tilkommet (ikke isolering) 
  • Smitterverntiltak på pasientrommet/ i avdelingen  

    • Pasienten bør, om mulig, isoleres på rommet etter dråpesmitteregime
      • Ved virale luftveisinfeksjoner vanligvis 4-5 døgn, eventuelt 7-10 døgn ved immunsuppresjon
      • Ved gastroenteritt 48 timer etter opphør av diaré og/eller oppkast 
    • Daglig rengjøring av rommet og hyppig desinfeksjon av kontaktpunkt og på bad/toalett bør gjennomføres
    • Som desinfeksjonsmiddel kan det brukes både overflatesprit og andre desinfeksjonsmiddel, for eksempel Virkon®, Perasafe® eller Life Clean®
    • Ansatte skal bruke beskyttelsesutstyr i tråd med dråpesmitteregime hos isolerte pasienter ved nærkontakt/stell
    • Ved større utbrudd  bør det også vurderes

      • Økt bruk av munnbind for alle ansatte i avdelingen til utbruddet er under kontroll.

      • Kohortisolering, spesielt om det er vanskelig å isolere pasienter på enerom
    • Tvangsisolering etter smittevernloven er ikke aktuelt 
  • Andre aktuelle tiltak som skal vurderes 
    • Sikre tilgang på personlig beskyttelsesutstyr, og gi en systematisk gjennomgang av riktig bruk for alle ansatte i avdelingen, inkludert renholdere 
    • Vurder å stenge for inntak av nye pasienter i rammet avdeling, spesielt ved utbrudd av smittsom gastroenteritt 
    • Organiser dedikert personell til utbruddsavdelingen dersom dette er mulig 
    • Forsterk renhold og desinfeksjon av kontaktpunkt i avdelingen 
    • Vurder avstenging/tildekking av kontaktpunkter som berøres av mange, f.eks. vanndispensere og kaffemaskiner 

Diagnostikk 

  • Ta prøve fra mistenkt fokus (for eksempel prøve fra avføring eller luftveier) på symptomatiske pasienter
  • Det holder som regel med prøvetaking fra 2-3 pasienter 
  • Prøvetaking fra luftveier, se Virale luftveisinfeksjoner - generelle prinsipper
  • Prøvetaking fra avføring
    • PCR-undersøkelse med tanke på Viral gastroenteritt
    • Det kan av og til også være aktuelt å gjøre PCR-undersøkelse med tanke på tarmpatogene bakterier  og Clostridioides difficile-infeksjon
    • Ulike laboratorier har egne "avføringspakker"; orienter deg om hva som tilbys i ulike pakker fra det laboratorium institusjonen bruker
    • Det vanligste agens som gir utbrudd i sykehjem er Norovirus
    • Sjeldnere sees utbrudd med sapovirus, rotavirus, adenovirus og astrovirus
  • Merk rekvisisjonen med «utbrudd av…» og inkluder relevante kliniske opplysninger 

Varsling og informasjon 

  • Enhetsleder/avdelingsleder/sykehjemslege informerer andre ansatte, pasienter og pårørende om utbruddet og iverksatte smitteverntiltak 
  • Mistenkt eller påvist utbrudd ved sykehjem i Bergen varsles til teamoverlege og smittevernoverlege, fortrinnsvis per e-post 
  • Ved behov kan det gjennomføres utbruddsmøte via Teams, der smittevernoverlegen også inviteres til å delta 
  • Kommunikasjon med media skal ikke foregå fra sykehjemmet. Enhetsleder skal i slike tilfeller kontakte ledelsen i Etat for behandlingssentre og sykehjem 
  • I svært sjeldne tilfeller er det behov for telefonisk varsling av utbrudd: 
    • Om telefonisk varsling er aktuelt og smittevernoverlegen ikke er tilgjengelig (kveld, natt og helg), bør ansatte i sykehjem i Bergen ringe sykehjemslegevakten for vurdering av om det er behov for å kontakte smittevernvakten ved Folkehelseinstituttet (døgnåpen, telefon 21 07 63 48

Melding til VESUV og andre instanser 

  • Når skjemaet er utfylt vil varsel automatisk bli sendt til Folkehelseinstituttet (FHI) og til Statsforvalteren 
  • Mattilsynet skal, via smittevernoverlegen, varsles om det er mistanke om næringsmiddelassosiert utbrudd