Anbefalt transfusjonspraksis

Oppdatert: 27.03.2026
Publisert dato: 27.03.2026
Utgiver: Norsk forening for immunologi og transfusjonsmedisin
Versjon: 1.0
Forfatter: Barbora Jacobsen
Foreslå endringer/gi kommentarer

Innledning 

Transfusjon av erytrocytt- og trombocyttkonsentrater bør alltid være basert på en samlet klinisk vurdering samt henholdsvis Hb og trombocytt-tall.

 

Formålet med transfusjon av erytrocyttkonsentrat er ikke å normalisere Hb, men å optimalisere vevsoksigenering samt å redusere symptomer hos anemiske pasienter.

 

Formålet med transfusjon av trombocyttkonsentrat er å forebygge eller stoppe blødning som skyldes trombocytopeni eller trombocytt-dysfunksjon.

 

For plasmatransfusjon mangler vi gode effektmål. Hovedindikasjoner er plasmautskiftning og massiv blødning.

Hemoglobingrenser 

Hemoglobingrenser hos innlagte, sirkulatorisk stabile, ikke-blødende pasienter

Praktisk 

  • Hos sirkulatorisk stabile pasienter, hvor Hb ikke ligger vesentlig under grensen for transfusjon, bør det i utgangspunktet bestilles en enhet erytrocyttkonsentrat.
  • Deretter vurderes effekten av transfusjonen før en eventuell ny transfusjon. Det var en meget utbredt misforståelse at det alltid bør gis 2 erytrocyttkonsentrater. 
  • Målet bør være bedring av anemisymptomer og en hemoglobinverdi over eller lik transfusjonsgrensen.

Trombocyttransfusjon 

Trombocyttransfusjon til ikke-blødende pasienter

For trombocyttransfusjon hos stabile, ikke-blødende pasienter med trombocytopeni vises til kapittel Transfusjonsgrenser.