Cholecystolithiasis

Gallestein kan påvises hos 10-15 % av befolkningen, men er hos de fleste asymptomatisk. Galleblærekonkrementer skyldes hos 75-80 % utkrystallisering av kolesterol, men infeksjon eller hyperbilirubinemi kan i sjeldne tilfeller danne pigmentsteiner. Forekomsten øker med alder og når en topp mellom 60-70 år. Kvinner rammes fire ganger hyppigere enn menn. 

Smerter i epigastriet og under høyre kostalbue med utstråling til rygg og skulderblad er vanligste symptom, ofte ledsaget av kvalme og anoreksi. Anfallene er intermittente med varighet 2-4 timer (kveld/natt), gjerne noen timer etter et kraftig, fettrikt måltid. Smertene oppstår pga. øket trykk i galleblæren, som inntreffer når konkrementer obstruerer galleblærens utløp.

Billeddiagnostikk

UL-lever/galle/pancreas; ved mistanke om choledochuskonkrement MRCP, evt. ERCP.

Laboratorieprøver

Hb, SR, hvite, CRP, bilirubin, ALP, ASAT, ALAT, γGT, amylase

Asymptomatiske galleblærekonkrementer krever ingen behandling. Indikasjon for kolecystektomi er:

• Gjentatte anfall
• Gjennomgått kolecystitt (residivfare)
• Gjennomgått gallesteinspankreatitt
• Klinikk som ved avgått choledochuskonkrement

De to sistnevnte kategoriene må opereres før utskrivelse hvis det ikke er utført papillotomi. Ved avvikende leverprøver må muligheten for samtidig choledochuskonkrement vurderes. Det bør da utføres MRCP preoperativt (avhengig av grad av avvik), og ved funn av choledocholithiasis utføres preoperativ ERCP og papillotomi (EPT). Finnes choledochuskonkrement peroperativt og man ikke klarer å sanere galleveiene der og da, sikres cysticus med ekstra klips eller endoloop, og pasienten må til ERCP i løpet av ett døgn.

Alder, almenntilstand og komorbiditet må alltid tas i betraktning når indikasjonen for kolecystektomi stilles. De fleste pasientene kan opereres dagkirurgisk. Alle som søkes til kolecystektomi, skal ha dokumentert konkrementer ved undersøkelse (UL, MR, CT) som ikke er eldre enn ett år.

Kolecystektomi m/ intraoperativ kolangiografi

Kolecystektomi utføres som hovedregel laparoskopisk med rutinemessig intraoperativ kolangiografi. Del serosa på galleblærens infundibulum anteriort, lateralt og medialt, og identifiser Calots triangel. Disseker én cm opp på galleblæresiden. Sett klips på overgangen mellom ductus cysticus og galleblærens infundibulum. Åpne ductus cysticus med saks nær galleblæren. Melk forsiktig med Endo-dissect fra proksimalt til distalt på ductus cysticus for å fjerne eventuelt konkrement i ductus cysticus. Ureterkateter nr. 5 spyles med saltvann og settes ned i ductus cysticus enten via perkutan knepunksjonsnål eller kolangiografitang.

Kolangiografi utføres for å avklare galleveisanatomien og for å utelukke choledochuskonkrementer. Kontrast må gjenfinnes ekstrahepatisk, og ductus cysticus` anatomi må identifiseres. Kontrast må gjenfinnes i hele det intrahepatiske galletreet for å sikre at klips ikke er satt på ductus hepaticus dexter. Se etter kontrastdefekter (differensialdiagnose: luftbobler). Kontrast må gå over til duodenum. Ved manglende kontrastovergang til duodenum kan pasienten tippes med hodet opp og gis Glucagon® eller Buscopan® intravenøst. Deretter gjentas kolangiografien etter at konkrementene er forsøkt spylt ut med saltvann i kolangiografikateteret. Kateteret fjernes og doble klips settes på ductus cysticus, deretter doble klips proksimalt på arteria cystica. Galleblæren fjernes i pose via umbilicus og sendes til histologisk undersøkelse.

Ingen rutinemessig kontroll.

• K80.0 Gallestein med akutt galleblærebetennelse
• K80.1 Gallestein med annen galleblærebetennelse
• K80.2 Gallestein uten galleblærebetennelse
• K80.3 Stein i gallegang med kolangitt
• K80.4 Stein i gallegang med galleblærebetennelse
• K80.5 Stein i gallegang uten kolangitt eller galleblærebetennelse
• K80.8 Annen spesifisert gallestein