Kols-forverring

Sist oppdatert: 02.02.2026
Publisert dato: 02.02.2026
Utgiver: Enhet for sykehjemsmedisin, Bergen kommune
Versjon: 1.0
Forfattere: Hasin Chowdhury, Odd Frode Aasen, Bård R. Kittang
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

  • Kols er hyppig forekommende blant sykehjemspasienter
  • Kols-forverringer utløses oftest av akutte infeksjoner, og virusinfeksjoner er hyppigere enn bakterielle
  • Andre, sjeldnere årsaker kan være luftforurensning, lungeemboli eller hjertesvikt
  • Terskelen for empirisk antibiotikabehandling ved akutte forverringer synker med økende grad av kols
  • Kols-forverringer øker risiko for sykehusinnleggelse, funksjonsfall og død. De er vanlige i sykehjem, men kan være vanskelige å oppdage på grunn av komorbiditet og atypiske symptomer

Definisjon 

  • Kols (Kronisk obstruktiv lungesykdom)
    • En vedvarende inflammatorisk tilstand i luftveiene med irreversibel luftstrømsobstruksjon
  • Kols-forverring 
    •  Akutt forverring av hoste, dyspne og/eller sputum utover normal variasjon, som krever endring i behandlingen 

Klassifikasjon 

  • Obstruktiv ventilasjonssvikt målt spirometrisk etter administrasjon av bronkodilator:
    • FEV1/FVC < 0,7 hos pasienter < 70 år
  • Aldersjustering er fornuftig, siden FEV1 reduseres forholdsvis mer enn FVC med alderen
    • FEV1/FVC < 0,65 hos pasienter 70-80 år
    • FEV1/FVC < 0,60 hos pasienter > 80 år
  • Inndeling etter alvorlighetsgrad:

 

Spirometrisk gradering etter GOLD-kriterier (bruk FEV1/FCV verdiener over som utgangspunkt for klassifiseringen)

 

Grad

FEV₁ (% av forventet)

Klassifikasjon

GOLD 1

≥ 80 %

Lett Kols

GOLD 2

50–79 %

Moderat Kols

GOLD 3

30–49 %

Alvorlig Kols

GOLD 4

< 30 %

Svært alvorlig Kols

 

Kombinert vurdering i henhold til GOLD 2025 

  • Spirometri (GOLD 1–4)
  • Symptombelastning basert på CAT-skår
  • Antall forverringer siste året
  • Basert på dette kan man dele inn i funksjonsgrupper A, B og E 
    • A: lav symptombyrde; CAT< 10, få tilfeller av tidligere forverrelse: ≤ 1 moderat forverrelse som ikke medfører sykehusinnleggelse 
    • B: høy symptombyrde; CAT ≥ 10, få tilfeller av tidligere forverrelse: ≤ 1 moderat forverrelse som ikke medfører sykehusinnleggelse 
    • E (tidligere C+D): lav eller høy symptombyrde vurdert ved CAT, høy risiko for forverrelse: ≥ 2 moderate forverrelser eller ≥ 1 som fører til sykehusinnleggelse 

Gradering av kols-forverring 

GradKjennetegn
MildØkt behov for korttidsvirkende bronkodilatator
Moderat Behov for systemiske kortikosteroider og/eller antibiotika i tillegg til korttidsvirkende bronkodilatator
Alvorlig Krever oksygentilførsel, innleggelse eller ventilasjonsstøtte 

Klinikk 

  • Økt tungpust/hoste/sputum, ofte endret kvalitet på sputum (gult, grønt, rustbrunt, blodtilblandet), reduksjon i allmenntilstand, feberfølelse, frostanfall etc.
  • Ofte feber, takypne, takykardi, økende ekspiratoriske pipelyder, bruk av aksessorisk respirasjonsmuskulatur
    • NB! Ofte lite fremmedlyder og svake respirasjonslyder ved utbredt emfysem eller alvorlig obstruktivitet (silent lung)
  • Forverringer kan ofte være assosiert med markert angst og uro, og pasienten kan være vel så preget av akutt funksjonssvikt som dyspne

Mikrobielle årsaker 

  • Bakterier
    • Streptococcus pneumoniae (pneumokokker) >= Haemophilus influenzae > Moraxella catharralis > Pseudomonas aeruginosa, andre gram negative staver, gule stafylokokker
  • Diverse luftveisvirus
    • Rhinovirus, Sars-CoV-2, influensavirus
    • RS-virus, parainfluensavirus, humant metapneumovirus, adenovirus, andre koronavirus 

Diagnostikk 

  • Klinikk - inkludert respirasjonsfrekvens, respirasjonsmønster, eventuell bruk av aksessorisk pustemuskulatur, lungefysikalia og bevissthetsnivå, SaO2
  • CRP, eventuelt leukocytter med differensialtelling. Husk at virale infeksjoner også ofte gir moderat stigning i CRP
  • Ved mistanke om viral årsak bør det tas luftveisprøver til PCR-test, se Virale luftveisinfeksjoner - generelle prinsipper
  • Ekspektoratprøver sjeldent nyttig i sykehjemspopulasjonen
  • Mobilt røntgen toraks ved tvil om diagnosen (obs. pneumotoraks), alvorlig forløp eller mistanke om komplikasjoner som empyem eller abscess

Behandling 

Målsetning

  • Rask symptomlindring, forebygge ny forverring og redusere mortalitet

 

Ikke-medikamentelle tiltak 

  • Rolig og betryggende personell
  • O2 på nesekateter/maske
    • Ved kjent respirasjonssvikt type I (pCO2< 6) er behandlingsmål SpO2 88-92 %
    • Ved kjent respirasjonssvikt type II er behandlingsmål SpO2 85-90 %
      • Forsøk 3l 02 inntil 5 min og observer pasienten nøye (obs. sløvhet)
      • Ved mistanke om akutt CO2-retensjon fortsett med 0,5-1 l O2

 

Medikamentell behandling 

  • Pasientene kan kontinuere sine egne langtidsvirkende inhalasjonsmedikamenter 
  • Inhalasjon av korttidsvirkende β2-agonist og antikolinergikum
    • Salbutamol (Ventoline®) 2.5-5 mg x 6 forstøverapparat
    • Ipratropiumbromid (Atrovent®) 0,25-0,5 mg x 4 på forstøverapparat
      • Obs takykardi/takyarrytmi (salbutamol), og urinretensjon, spesielt hos menn med BPH (ipratropiumbromid)
  • Kortikosteroider
    • Prednisolon tbl. 20-30 mg i 5 døgn til bråseponering
    • Hos pasienter som allerede står på vedlikeholdsdose med Prednisolon, rask nedtrapping mot denne dosen
    • Hos pasienter som ikke kan svelge tabletter/betydelig redusert magetarm-funksjon
      • Hydrokortison (Solu Cortef®) 50 mg x 2 iv./im i 5 døgn
    • Obs. forvirring, delirium og hyperglykemi hos utsatte pasienter ved oppstart av kortikosteroider
  • Indikasjon for antibiotikabehandling (ved mistanke om bakteriell infeksjon)

 

Indikasjon for antibiotikabehandling
Lett KOLS
FEV1 >80 % av forventet
Avvent antibiotika dersom det ikke foreligger klare tegn til bakteriell infeksjon
Moderat til alvorlig KOLS
FEV1 30-80 % av forventet
Antibiotika i utgangspunktet indisert ved minst 2 av 3 symptomer (Anthonisen kriterier):
Økt ekspektoratvolum, mer purulens, økt dyspné. I tillegg kan CRP>40 mg/L indikere behov for antibiotika.  Ved klinisk mistanke om viral infeksjon og mildt/moderat infeksjonsforløp bør en avvente bruk av antibiotika
Alvorlig KOLS
FEV1 < 30 % av forventet
Vurder alltid antibiotika ved KOLS-forverring, spesielt dersom det ikke er kliniske/mikrobiologiske tegn til viral luftveisinfeksjon 

 

  • Valg av antibiotika
IndikasjonMedikamenter*DoseringVarighet (ukomplisert forløp)Kommentarer

Empirisk standard-behandling

Mildt forløp



Moderat til alvorlig forløp

 

 

Amoksicillin (Imacillin ®) po.

 

 

Penicillin G iv.
eller
Ampicillin iv.
eller
Amoxicillin/ klavunalat (Augmentin ®) po

 

 

750 mg x 3

 

 

1.2 g x 4

1 g x 4 

500 mg x 4

 

 

5 døgn

 

 

 

5 døgn 

- Ved behov for iv. behandling; overgang til po. behandling så snart klinikken tillater det, ofte etter 2-3 dager

- Vurder opptil 7 døgns behandling ved alvorlig forløp 
- NB! Penicillin G har ofte klinisk effekt mot Haemophilus influenza

Ved penicillinallergi/terapisvikt

Doksycyklin po.

 

 

eller

Trimetoprim-sulfa (Bactrim ®) po

200 mg x 1 første døgn,
deretter
100 mg x 1

 

2 tbl x 2




5 døgn 

Aktuelle alternativer ved terapisvikt doksycyklin/TMP-SMX:

Cefotaksim 1 g x 3 iv/
Ceftriakson 1 g iv/im**, eller
Ciprofloksacin 500 mg x 2 

*Tilstreb så smalspektret behandling som mulig, unngå unødig bruk av spesielt ciprofloksacin og kefalosporiner
**Ceftriakson kan eventuelt gis intramuskulært, blandet med lokal anestesi, egen prosedyre må følges

Når skal innleggelse vurderes? 

Viktig å avklare på forhånd hvem som kan ha  nytte av å bli innlagt i sykehus. Følgende indikasjoner er mest aktuelle

  • Ved oksygeneringssvikt og mistanke om C02-retensjon på 02-behandling (sløv, sliten pasient)
  • Ved behov for noninvasiv ventilasjonsstøtte (CPAP eller BIPAP)
  • Ved alvorlig infeksjon som ikke lar seg sanere i sykehjemmet
  • NB! Prøv alltid å planlegge fornuftig omsorgsnivå ved akutte forverringer i forkant; dette gjelder spesielt pasienter i GOLD-klasse 4, gruppe E

Oppfølging etter forverring 

  • Kontroll innen 4 uker for korttidspasienter, hos fastlege eller lungespesialist, for å vurdere restsymptomer, justere behandling og forebygge nye forverringer
  • Anbefaling av røykeslutt om dette er aktuelt 
  • Revurder inhalasjonsbehandling (kombinasjonsinhalatorer, ev. ICS ved hyppige forverringer og eosinofile ≥ 0,3 × 10⁹/L).
  • Sjekk vaksinasjonstatus for luftveisagens og vurder indikasjon for nye vaksiner eller revaksinasjon, se Vaksinasjon
  • Ernæringsveiledning og fysisk aktivitet/lungerehabilitering (ved behov)

Referanser 

  1. GOLD 2025: Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease.
  2. NEL.no – Kols, forverring (oppdatert 2025).
  3. Helsedirektoratet (2024): Nasjonal faglig retningslinje for kols.
  4. Helsebiblioteket.no – Akutt forverring av kols.