Penicillinallergi

Forekomst

Ekte IgE-mediert penicillinallergi som kan forårsake straksallergiske reaksjoner er sjelden. Klinisk signifikant IgE-mediert straksallergi eller T-lymfocytt-mediert senallergisk reaksjon er rapportert hos under 5 % i befolkningen. Blant disse antas at over 80 % av IgE-mediert allergi avtar over tid, og blir penicillin-tolerante (Romano et al., 2020; Shenoy et al., 2019). Penicillinallergi er ikke arvelig.

Kryssreaksjon mellom penicilliner og cefalosporiner ble funnet hos 0,2 % av penicillinallergikere (Caimmi et al., 2010). Det er grunn til å anta at andeler av ekte penicillinallergi med klinisk relevant kryssallergi mot cefalosporiner og karbapenemer er <1 % (Romano et al., 2020).

Inndeling og definisjoner

Allergiske og immunologiske reaksjoner på penicillin kan inndeles etter alvorlighetsgrad (svært alvorlig, mindre alvorlig) og hvorvidt reaksjonen skjer raskt eller forsinket.

Alvorlige, straksallergiske reaksjoner (IgE mediert) inntreffer fra få minutter og opptil noen timer etter eksponering. Anafylaksi, bronkospasme, larynksødem og hypotensjon er typiske eksempler. Pasienter med slike reaksjoner skal ikke eksponeres for penicillin, og bør henvises til allergologisk utredning. Risikoen for kryssreaksjon med de intravenøse cefalosporinene som anbefales i retningslinjen er liten (Picard et al., 2019; SWAB, 2022). Likevel anbefaler vi, i tråd med allergologiske retningslinjer, at pasienter med tidligere anafylaktiske reaksjoner på penicillin ikke bør få cefalosporiner uten forutgående allergologisk testing (Romano et al., 2020). Pasientene kan trygt få karbapenemer og monobaktamer da risikoen for kryssreaksjon her er svært liten (Picard et al., 2019; SWAB, 2022).

Alvorlige, forsinkede reaksjoner er sjeldne og inkluderer Drug related eosinophilia with systemic symptomes (DRESS) eller Severe cutaneous adverse reaction (SCAR; inkluderer erythema multiforme, Steven Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse), men også organmanifestasjoner som interstitiell nefritt. Pasienter med tidligere DRESS og SCAR skal ikke provoseres med penicilliner eller andre betalaktamantibiotika, men henvises til allergologisk utredning.

Pasienter med mindre alvorlige, forsinkede reaksjoner kan få cefalosporiner.

Pasienter med mindre alvorlige, straksallergiske reaksjoner (for eksempel urticaria eller erytem uten tilleggssymptomer) kan få cefalosporiner dersom det gis gradert. Gradert infusjon vil si 10% dose, deretter resterende 90% minst 30 minutter senere forutsatt toleranse (Romano,2019). God anafylaksiberedskap forutsettes. Ved bruk av cefazolin til kirurgisk profylakse anses gradert infusjon som praktisk vanskelig, men fordi anafylaksiberedskapen er ivaretatt, heller ikke nødvendig.

Strukturert tilnærming til pasienter med anført penicillinallergi

En strukturert tilnærming med gjennomgang av pasientens reaksjon kan bekrefte eller avkrefte hevdet penicillinallergi (Alnæs et al., 2023). Nasjonalt senter for antibiotikabruk i sykehus (NSAS) har verktøy for praktisk tilnærming. Penicillinallergi verktøy for utredning - Nasjonalt senter for antibiotikabruk i sykehus (NSAS)

Ved usikkerhet knyttet til vurdering av tidligere allergiske reaksjoner kan allergolog kontaktes.

Bivirkninger av penicillin

Andre reaksjoner som pasienter kan oppleve under behandling med penicilliner er vanlige. I flere studier rapporteres at inntil 10 % av befolkningen hevder ulike og uklare reaksjoner under behandling med penicillin. Samtidig må man være klar over at penicillinforbruket i mange land nå er begrenset sammenlignet med før. I en systematisk oversiktsartikkel og metaanalyse fant man at i 95 % av pasientgruppen med hevdet penicillinallergi kunne dette avkreftes etter utprøving med amoksicillin (avskilting ved provokasjonstest) (Sacco et al., 2017). I en studie fra Norge, hvor penicillin-forbruket fortsatt anses høyt, hevdes penicillinallergi hos inntil 5 % (Steenvoorden et al., 2021). Det er grunn til å anta at svært mange av disse ikke representerer ekte allergi, men heller bivirkninger.

Journalføring av allergi

Allergiske reaksjoner på penicilliner, andre β-laktamantibiotika samt andre antibiotika skal journalføres, jf Pasientjournalforskriften §4. Behandler skal ta stilling til hvilken type allergi som foreligger, og om pasienten i fremtiden kan få det aktuelle antibiotikum eller den aktuelle antibiotikaklassen. Dette er viktig for å unngå at pasienten på sviktende grunnlag blir fratatt muligheten til behandling ved senere behov.

Helsepersonell som yter helsehjelp har plikt til å melde bivirkninger. Mistenkte alvorlige, nye eller ukjente bivirkninger skal meldes via melde.no.