Fastlegene må kjenne til forekomst av, og risikofaktorer for, melanom.

Forekomst og risikofaktorer: Se kapitlet om Epidemiologi.

Arvelighet: Det er i liten grad arvelighet for melanomer, men dette er godt beskrevet i kapittelet om Genetikk.

Livsstilsfaktorer: Ultrafiolett stråling (UV-stråling) fra sol og solarium øker risiko for melanom.

Melanom i hud er den alvorligste formen for hudkreft, og er den kreftformen som øker mest i Norge. For aldersgruppen 25-49 år er melanom i hud den nest vanligste kreftformen.

Fastlegenes viktigste innsats i forebygging av melanom er å informere befolkningen om risiko ved eksponering for UV-stråling, spesielt å unngå solbrenthet. Det anbefales å følge rådene om å begrense tiden i sterk sol, og unngå solforbrenninger: Slik beskytter du deg i sola (dsa.no). Det er også viktig å gi befolkningen informasjon om faresignaler, slik at melanomer kan diagnostiseres tidlig og dermed bidra til bedret overlevelse.

Fastlegen har en viktig oppgave i tidlig diagnostikk av melanomer. Tidlig diagnose og behandling av melanom er av avgjørende betydning for prognose.

Pasienten tar oftest kontakt fordi vedkommende eller pårørende har lagt merke til en hudforandring som er ny eller har forandret seg.

Den kliniske presentasjonen av melanom er varierende, men grundig anamnese sammenholdt med klinisk undersøkelse, og evt. dermatoskopi, vil kunne bidra til diagnosen. Dermatoskopi krever erfaring og anbefales brukt av leger med denne kompetansen.

Anamnese med vekt på lesjonens utvikling og ev. risikofaktorer kombinert med klinisk undersøkelse basert på ABCD(E)-, EFG- og ABCDEF (negl)-reglene.

Melanomer er som oftest pigmentert og oppstår i cirka 50 prosent av tilfellene på huden uten forutgående føflekk. Melanomer kan også være uten pigment, amelanotiske, noe som kan bidra til redusert mistanke om melanom, og dermed forsinke diagnosen.

Undersøkelsen er godt beskrevet i kapittel 6.1 Klinikk.

Biopsi

Eksisjonsbiopsi av en melanomsuspekt hudlesjon skal gjøres ved at hele tumoren fjernes med en ellipseformet incisjon 2–5 mm ut i normal hud og med en pute av subdermalt fett. Preparatet sendes til histologisk undersøkelse, og bør ved begrunnet mistanke om malignitet merkes «pakkeforløp».

Inkomplett biopsi, stansebiopsi av deler av lesjonen, laserbehandling eller overfladisk shavebiopsi skal ikke gjøres.

Primæreksisjonen kan foregå i primærhelsetjenesten, men ved meget store lesjoner, spesielle lokalisasjoner, som øyelokk eller under negl, bør pasienten henvises videre til spesialist i hudsykdommer eller plastikkirurg. Eksisjon på ekstremiteter bør foretas i ekstremitetens lengdeakse, ikke på tvers av lengdeaksen, for å minske morbiditet hos pasientene ved eventuell utvidet eksisjon.

Lesjoner som er uavklarte, og spesielt alle pigmenterte hudlesjoner som fjernes, skal rutinemessig innsendes for histologisk undersøkelse selv om det ikke er mistanke om malignitet.

Les mer om pakkeforløp Malignt melanom.

Fastlegens rolle i denne fasen vil variere, alt etter pasientens kliniske situasjon, livssituasjon og avstand til sykehus. Fastlegen bør være tilgjengelig for å bistå i oppfølging av behandlingen der det er hensiktsmessig for pasienten, og må kommunisere med sykehuset når fastlegen har intervenert i behandlingen.

Fastlegen kan være en støtte for pasienten, og behandle angst, depresjon og andre psykiske plager. Fastlegen kan også bidra til å ivareta berørte familiemedlemmer, og samarbeide med hjemmetjeneste og sykehus der dette er aktuelt.

Behandlende lege på sykehuset bør skrive resepter og henvise til undersøkelser relatert til kreftbehandlingen. For pasienter som behandles langvarig (>8 uker) på sykehus/poliklinisk og hos fastlege parallelt, ivaretas sykemelding av fastlege når dette er hensiktsmessig for pasienten. I forbindelse med behandling på sykehus, f.eks. innleggelser og operasjoner, skriver sykehuslegen sykemelding – om nødvendig helt fram til første kontroll hos fastlege. Tidspunkt for kontrollen angis i epikrisen. Pasienten får ansvar for å bestille kontrolltimen.

Epikrisen skal gi informasjon om mulige bivirkninger og komplikasjoner som fastlegen bør være oppmerksom på. Spesielt er dette viktig under og etter immunterapi.

Vurdering av førerkort gjøres i samråd med spesialist, og etter retningslinjer gitt i førerkortforskriften – se førerkortveilederen. Vær spesielt oppmerksom på hjernemetastaser og bruk av smertestillende og beroligende medikamenter/sovemedisin.

Vel halvparten av alle pasienter behandlet for melanom får residiv. Av disse er vel 20 prosent lokale residiv, 50 prosent i regionale lymfeknuter og 30 prosent fjernmetastaser (Rueth et al., 2014). Fjernmetastaser forekommer blant annet i hud, lunge, lever, hjerne og skjelett.

Vel 80 prosent av residiv etter gjennomgått melanom kommer i løpet av de første 3 årene etter behandling, selv om residiv etter mange år også er beskrevet.

Første kontroll etter behandling for kutant melanom stadium I og II skal foregå hos hudlege som skisserer videre kontrollopplegg ut fra gjeldende retningslinjer Den videre oppfølgingen kan ofte skje hos fastlege, men pasienter som vurderes å være i høyrisikogrupper for residiv (stadium IIB-IIC), eller med økt risiko for nye melanomer, bør helt eller delvis følges opp av hudlege som også koordinerer billediagnostikken.

Viktige momenter i anamnese: vekttap, endringer i helbredet siden sist, andre nye symptomer. Spørre pasienten om egenundersøkelse og kunnskap om dette.

Klinisk undersøkelse: Inspeksjon og palpasjon av operasjonsarr og området fra arr til nærmeste lymfeknutestasjon(er) for å se etter metastaser. Palpasjon av alle lymfeknutestasjoner og inspeksjon av hudoverflaten.

Bildeundersøkelse: Pasienter med de stadier med høyest risiko for tilbakefall tilbys bildeundersøkelser (ultralyd, PET-CT, MR caput), jamfør tabellen i kapittelet om oppfølging og etterkontroll.

Her kan det leses mer om oppfølgingen: Fastlegens rolle ved kreft.

Fastlegen bør følge opp eventuelle senskader etter kirurgi, strålebehandling og medikamentell behandling som nevropati, asteni, lymfødem, endokrin sykdom eller fatigue. Det kan være viktig å bistå i rehabilitering, og oppmuntre til egentrening. Fastlegen kan bidra i en eventuell sykemelding/friskmeldingsprosess. Det er også viktig å fange opp symptom på tilbakefall av sykdom og henvise til nytt pakkeforløp.

For mer informasjon, les Fastlegens rolle ved kreft.

Fem års relativ overlevelse etter melanom er høy – 92,0 prosent for menn og 95,9 prosent for kvinner – fordi de fleste tilfellene oppdages på et tidlig stadium.

Tilfeller oppdaget i et avansert stadium har dårlig overlevelse; 42,1 prosent for menn og 58,0 prosent for kvinner (Nasjonalt kvalitetsregister for melanom, 2023).

Oppfølging fra fastlege tilpasses den enkeltes kliniske situasjon og behov.

For mer informasjon, les Fastlegens rolle ved kreft.

I denne fasen mottar mange pasienter behandling på sykehus, dels for symptomlindring, dels for livsforlengelse. Parallelt følges pasientene av fastlege og øvrig kommunehelsetjeneste. For fastlegen er det i denne fasen viktig å kjenne til alarmsymptomer knyttet til alvorlige komplikasjoner ved melanom, som hovedsakelig skyldes komplikasjoner pga. metastasenes lokalisering eller bivirkninger av medikamentell behandling.

Palliasjon og omsorg ved livets slutt for kreftpasienter må for øvrig tilpasses den enkeltes kliniske situasjon og behov.

For mer informasjon, les Handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen.