Spinalkirurgi

Internasjonale retningslinjer anbefaler antibiotikaprofylakse ved spinalkirurgi (Bratzler et al., 2013; Shaffer, Baisden, Fernand, & Matz, 2013; Watters et al., 2009). Kunnskapsgrunnlaget gir ikke klare svar på om antibiotikaprofylakse er nødvendig ved ukompliserte inngrep uten instrumentering, men risiko for alvorlige infeksjonskomplikasjoner er tungtveiende for anbefaling om profylakse også ved slike inngrep. Antibiotikaregime må først og fremst gi dekning mot S. aureus. Vanligste anbefaling er cefazolin, men også cefuroksim og kloksacillin eller flukloksacillin foreslås. Som alternativer ved penicillinallergi foreslås stort sett klindamycin eller vankomycin. Anbefalingene er gjennomgående enkeltdose, og kunnskapsgrunnlaget tilsier ikke at forlenget profylakse reduserer antall infeksjoner. Det er økt infeksjonsrisiko ved for eksempel diabetes, fedme, men ikke dokumentasjon for at forlenget profylakse gir et bedre utkomme (Tan et al., 2020) .

Valg av kirurgisk profylakse til pasienter som er kolonisert med resistente bakterier må individualiseres. Valg av profylakseregime avhenger av flere faktorer; hvilken prosedyre som skal utføres, nærheten mellom det sannsynlige reservoaret av bakterien og det aktuelle operasjonsområdet, og bakteriens følsomhetsprofil. For inngrep gjennom hud vil det i mange tilfeller være aktuelt å gi profylakse med et middel som er aktivt mot MRSA. (Bratzler et al., 2013)

En rekke sentre særlig i USA praktiserer lokalt administrert antibiotikum i såret før lukking, vanligst vankomycin, basert på data fra retrospektive studier som viser at det gir redusert forekomst av postoperative sårinfeksjoner. Disse effektene har ikke latt seg reprodusere i randomiserte prospektive studier (Salimi et al., 2022). Vi finner ikke grunn til å anbefale antibiotika lokalt administrert i operasjonsfeltet.

Opplysninger om penicillinallergi har tradisjonelt vært oppfattet som kontraindikasjon mot cefazolin på grunn av kryssreaktivitet. Ved penicillinallergi har som regel klindamycin vært angitt som alternativ til cefazolin, i noen tilfeller også vankomycin. Flere studier kan tyde på at cefazolin er et mer effektivt profylaksemiddel enn klindamycin og vankomycin for å forebygge infeksjoner i operasjonsområdet (Blumenthal et al., 2018; Bowder, Yen, Bebell, & Fernandes, 2021).

Cefazolin har ikke felles sidekjede med andre cefalosporiner eller penicilliner. Nyere kunnskap viser at det er svært liten risiko for allergisk reaksjon mot cefazolin sammenlignet med alternativene klindamycin og vankomycin (Fosnot, Currier, Pendell, & Jeffres, 2021; Grant et al., 2021; Sousa-Pinto, Blumenthal, Courtney, Mancini, & Jeffres, 2021). Retningslinjer fra Nederland angir at cefazolin kan brukes på tross av tidligere straksreaksjon mot et penicillin eller cefalosporin (SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2022). Det er kun tidligere allergisk reaksjon mot cefazolin, eller alvorlige senreaksjoner slik som DRESS eller SCAR ved bruk av penicillin eller cefalosporin som utgjør kontraindikasjon mot bruk av cefazolin i disse retningslinjene. Allergologiske retningslinjer er imidlertid mer forbeholdne og mener at kryssreaksjoner mellom penicilliner og cefazolin kan forekomme, og at pasienter med alvorlige straksallergiske reaksjoner (anafylaksi) mot penicillin ikke bør ha cefazolin (Romano et al., 2020). Vi har veid de ulike argumentene mot hverandre og har valgt å anbefale at cefazolin kan brukes ved penicillinallergi, bortsett fra til pasienter med tidligere anafylaksi eller alvorlige senreaksjoner.