Hensikt
Harmonisere rutiner for bruk av intravaskulær gadoliniumkontrast i Helse Vest relatert til pasientens nyrefunksjon, kontrastmiddelreaksjoner, utvikling av nefrogen systemisk fibrose (NSF) og gadoliniumretensjon.
Omfang
Fra henvisning sendes til undersøkelsen er utført. Gjelder pasienter som blir henvist til radiologiske undersøkelser hvor det planlegges bruk av intravaskulær MR-kontrast.
Mål
1.1. Definisjon NSF (nefrogen systemisk fibrose)
Nefrogen systemisk fibrose er en alvorlig systemisk sykdom med aktivert inflammasjon og fibrosedanning, spesielt i hud, men også i flere andre vev, slik som skjelettmuskulatur, hjerte og oesophagus.1
Diagnosen nefrogen systemisk fibrose (NSF) bør kun stilles hvis Yale University’s NSF Registers kliniske og histopatologiske kriterier er oppfylt (J Am Acad Dermatol 2011; 65: 1095-1106). Forbindelse mellom nefrogen systemisk fibrose (NSF) og gadoliniumholdig kontraststoff ble konstatert i 2006.2
1.2. Risikofaktorer for bivirkninger av MR kontrast2
1.2.1. Akutte bivirkninger
Bivirkning som oppstår innen 1 time etter injeksjon av kontraststoffet.
| Ikke-renale bivirkninger | |
| Milde |
|
| Moderate |
|
| Alvorlige |
|
Pasientrelatert | Kontrastrelatert |
|
|
1.2.2. Sene bivirkninger
Sene hudreaksjoner av den typen som ses etter jodholdige kontraststoffer er ikke blitt beskrevet etter gadoliniumholdige kontraststoffer.
1.2.3. Meget sene bivirkninger
Bivirkninger som oppstår etter mer enn en uke og opp til år etter injeksjon av kontrast.
1.2.3.1. Utvikling av nefrogen systemisk fibrose (NSF)
Forekommer fra undersøkelsesdagen til 2-3 måneder etter, noen ganger år etter undersøkelsen.
| Utvikling av nefrogen systemisk fibrose (NSF) | |
NSF initialt | Smerter, kløe, svelling, hevelse, starter vanligvis i beina. |
NSF senere | Fortykket hud og subkutant vev.
Fibrose i indre organ, f.eks. muskler, diafragma, hjerte, lever, lunger. |
NSF sluttresultat | Kontrakturer, kakeksi, hos noen død. |
Pasientrelatert | Kontrastrelatert |
|
|
1.2.3.2. Gadoliniumretensjon
European Medicine Agency (EMA) har bekreftet nye restriksjoner vedrørende MR kontrast og langtidslagring og opphopning av gadolinium i hjernen. Som rutinekontrastmiddel benyttes makrossykliske, mens kontrastmidler med lineær kjemisk struktur, som Multihance og Primovist, kun skal brukes til diagnostiske viktige leverundersøkelser.3 Gadolinium retensjon har kun blitt rapportert etter bruk av lineære kontrastmidler, ikke etter makrosykliske.2
For mer informasjon, se ESUR 10 C.7 og tabell for godkjente produkter, EMA.4
1.2.4. Reduksjon av risiko
| Alle pasienter | Pasienter med økt risiko for reaksjon (Se "Akutte bivirkninger" og "Utvikling av nefrogen systemisk fibrose") |
Akutte bivirkninger
|
|
|
Meget sene bivirkninger
|
|
|
1.3. Medikamentell forbehandling for å unngå allergiske reaksjoner
Klinisk bevis for effekten av premedisinering (f.eks. Prednisolon) er begrenset, og premedikasjon anbefales ikke.2
1.4. Klassifikasjon av kontraststoffer – type, forsiktighet, eGFR2
Nekt aldri en pasient en klinisk velindisert kontrastforsterket MR skanning.2
I Helse Vest benyttes kun middels- og lavrisiko kontrastmidler. Høyrisiko kontrastmidler (Magnevist, Ominscan, Optimark) er suspendert, se tabell.4
| Middels risiko for NSF | Lav risiko for NSF |
Kontrast-type | Gadobensyre: - Multihance®*
Gadoxetat: - Primovist®*
* Brukes kun til lever.23 | Gadobutrol: - Gadovist®
Gadoterinsyre: - Dotarem® - Clariscan®
Gadoteridol: - Prohance® |
Kontra-indikasjon | Ikke kontra-indisert. | |
Forsiktighet |
| |
GFR måling | Laboratoriebestemmelse av nyrefunksjonen (eGFR) er ikke obligatorisk.
Vurdering av nyrefunksjonen ved hjelp av et spørre-skjema bør anvendes hvis serum creatinin ikke er bestemt. | |
Dosering | Følg preparatets doseanbefaling i Felleskatalogen. | |
Graviditet | Kan gis til gravide dersom det gir essensiell diagnostisk informasjon.
Gravide med nedsatt nyrefunksjon (eGFR <60) skal ikke gis MR kontrast.2 | |
Amming | Ammende som får makrosykliske gadoliniumbasert MR-kontrast kan fortsette amming normalt etter MR-undersøkelsen.2
Kast av melk de første 24 timer etter kontrastinjeksjon er ikke ansett som nødvendig.
Ammede med nedsatt nyrefunksjon (eGFR <60) skal ikke gis MR kontrast.2 | |
1.5. Identifisere risikopasienter
Ulike måter de radiologiske avdelinger kan identifisere risikopasienter for NSF er:
1.5.1. Eksempel på sjekkpunkt
Se også sjekkliste fra ESUR Guidelines 10.0,2vedlegg.
1.5.2. eGFR
Risikopasienter kan identifiseres ved å måle eGFR på alle pasienter som er henvist til undersøkelser hvor det planlegges å bruke intravaskulær gadoliniumkontrast.
«7-dager regelen» for alder på eGFR prøve gjelder for risikopasienter.
Radiolog kan i samarbeid med kliniker vurdere om ny eGFR for polikliniske risikopasienter er nødvendig før i.v. gadolinium kontrast gis, spesielt gjelder dette for pasienter med dårlig allmenntilstand. En «7-dagers regel» er vanskelig å gjennomføre i praksis, da helg, ferier og postgang kan forsinke svar på eGFR-målingen. Et tidsvindu på 14 dager før undersøkelse er en praktisk grense, som gjør det mulig å identifisere risikopasienter.5
1.5.2.1. Alder på eGFR prøve før undersøkelse
Maksimum 7 dager før timeavtale:2
Maksimum 3 måneder før timeavtale:2
Merk: Hos pasienter med AKI er det tilrådelig å monitorere eGFR regelmessig, og maksimum 1-2 dager i forkant av undersøkelsen er anbefalt. De ulike enhetene vil kunne ha ulik praksis (prosedyre) for hvordan risikopasienter blir identifisert.
1.6. Tiltaksgrenser og tiltak ved lav nyrefunksjon2
| Middels-/lavrisiko kontrast |
eGFR 30-60 | Ingen |
eGFR <30 | Brukes med forsiktighet |
Dialysepasienter | Se kapittel 1.7 |
1.7. Dialysepasienter
Det finnes ikke sikker dokumentasjon for at dialyse forhindrer pasienter med nedsatt nyrefunksjon i å utvikle kontrastindusert nefropati eller NSF. Ekstra dialyse for å fjerne kontrastmiddel så raskt som mulig etter administrasjon anbefales likevel hos pasienter som går til hemodialyse. Peritoneal dialyse eliminerer ikke gadolinium kontrast effektivt og er ikke anbefalt.
1.8 Barn under 18 år
For alle kontrastmidler må det utvises spesiell forsiktighet ved bruk til barn under 1 år.
Se felleskatalogen/preparatomtale (SPC) for nærmere informasjon.
eGFR hos barn beregnes ved å bruke Schwartz formel, som bruker kreatinin og kroppsvekt.6 Kalkulator for utregning av eGFR hos barn 1-17 år finnes på nephron.com/bedside_peds_nic.cgi
2.1 Radiografens sjekkliste
Kontroll førinjeksjon
Som en siste kontroll før injeksjon, kontrollerer/etterspør radiograf relevante opplysninger relatert til kontrastmiddelbruk og på den måten forsikrer seg om at det er tatt stilling til aktuelle krav.
2.2 Optimalisering av mengde MR kontrast
Hovedregelen at det skal brukes lavest mulig kontrastmiddeldose for å få et diagnostisk resultat.
Se felleskatalogen/preparatomtale for nærmere informasjon.
3.1. Tiltak før gjentatt MR kontrast injeksjon
Pasienter med normal eller moderat redusert nyrefunksjon (GFR > 30) 2:
Det anbefales at det går 4 timer mellom 2 injeksjoner MR kontrast. 75 % av MR (gadolinium) kontrast er utskilt 4 timer etter injeksjon.
Pasienter med alvorlig redusert nyrefunksjon (GFR < 30 eller er i dialyse)2:
Det anbefales at det går 7 dager mellom 2 injeksjon MR kontrast.
3.2 MR kontrast/jodkontrast, først og sist?
Det er ofte nødvendig å tilby pasienter både kontrastforsterket CT og MR undersøkelse samme dag. For å redusere mulig nyretoksisk påvirkning er følgende anbefalt:
MERK! MR kontrast attenuerer (demper) røntgenstråler og kan derfor mistolkes på CT når MR kontrasten er utskilt til urinveissystemet.
For abdominale undersøkelser, bør kontrastforsterket CT gjøres før kontrastforsterket MR undersøkelse.
3.3 Behandling av kontrastmiddelreaksjoner
3.3.1 Generelt om behandling av akutte kontrastmiddelreaksjoner
Ved akutte, behandlingskrevende kontrastmiddelreaksjoner skal pasienten umiddelbart evakueres fra MR-laben.
Behandlingen av akutte reaksjoner relatert til intravaskulær kontrastmiddelbruk er den samme for gadoliniumbaserte kontrastmedia som for jodholdige kontrastmedia og ultralydkontrast. Insidensen for alle typer akutte reaksjoner er lavere ved bruk av gadoliniumbaserte kontrastmedia enn for jodholdige kontrastmedia.7
Alle avdelinger som benytter seg av intravaskulære kontrastmidler skal ha en akuttberedskap. Medikamenter og utstyr skal være tilgjengelig enten inne i undersøkelsesrommet, umiddelbar nærhet eller medbringes av akutt-team/anestesiteam.
Tilgjengelig på lab |
Adrenalin ((1:1000) 1mg/ml til im, eventuelt EpiPen for im bruk) |
Atropin |
Oksygen og sug |
Enveis maske til håndtering av luftveier |
Væske til intravenøs bruk (Ringer eller 0,9% NaCl) |
Blodtrykksmansjett – utstyr til blodtrykksmåling |
Hjertestarter (i umiddelbar nærhet) |
Eksempel på øvrige aktuelle medikamenter |
Antihistamin (H1) til i.v., i.m. bruk eller tablettform |
Beta-2-agonist til inhalasjon |
Antikonvulsivt medikament (diazepam) til i.v. eller i.m. bruk |
Organisering av øvrig utstyr og medikamenter avtales med lokale akutt-team/anestesiteam.
I tillegg bør telefonnummer til institusjonens medisinske akutt-team/anestesiteam være lett synlig til enhver tid.
3.3.2 Enkle retningslinjer for førstelinjebehandling av akutte kontrastmiddelreaksjoner
Radiolog/radiograf må kunne starte førstelinjebehandling.
Type reaksjon | Behandlingsregime |
Kvalme/oppkast - forbigående | Observer pasienten. |
Kvalme/oppkast - alvorlig/langvarig | Ved alvorlig og protrahert reaksjon bør passende kvalmestillende medikament overveies. |
Urticaria - lett, forbigående | Observer pasienten. |
Urticaria - lett, langvarig | Overveie H1-antihistamin intramuskulært eller intravenøst. Sløvhet og/eller hypotensjon kan oppstå. |
Urticaria - utbredt | En passende H1-antihistamin bør gis intramuskulært eller intravenøst. Sløvhet og/eller hypotensjon kan oppstå.
Vurder adrenalin 1:1000, 0,1-0,3 ml (0,1-0,3 mg) intramuskulært hos voksne.
- Barn 6-12 år: 50 % av voksendose, maksimalt 0,15 ml (0,15 mg) intramuskulært. - Barn under 6 år: 25 % av voksendose, maksimalt 0,075 ml (0, 075 mg) intramuskulært.
|
Bronkospasmer | 1. Oksygen på maske (6-10 l/min). 2. Beta-2-agonist (2 -3 dype inhalasjoner). 3. Adrenalin 1 mg/ml (1:1000) intramuskulært
Voksne: 0,1-0,3 ml (bruk lavere dose til eldre eller ved koronarsykdom). Barn 6-12 år: 50 % av voksendose, maksimalt 0,15 ml (0,15 mg) intramuskulært. Barn under 6 år: 25 % av voksendose, maksimalt 0,075 ml (0, 075 mg) intramuskulært.
Voksne: 0,5 ml (0,5 mg) intramuskulært. Barn 6-12 år: 0,3 ml (0,3 mg) intramuskulært. Barn under 6 år: 0,15 ml (0,15 mg) intramuskulært. |
Larynksødem | 1. Oksygen på maske 6-10 l/min. 2. Adrenalin 1 mg/ml intramuskulært: Voksne: 0,5 ml (0,5 mg) intramuskulært. Barn 6-12 år: 0,3 ml (0,3 mg) intramuskulært. Barn under 6 år: 0,15 ml (0,15 mg) intramuskulært. |
Isolert hypotensjon | 1. Hev pasientens ben. 2. Oksygen på maske 6-10 l/min. 3. Gi intravenøs væske raskt (Ringer acetat eller fysiologisk saltvann). 4. Hvis ingen forbedring, gi 0,5 ml adrenalin 1mg/ml intramuskulært (voksne). Barn 6-12 år: 0,3 ml (0,3 mg) intramuskulært. Barn under 6 år: 0,15 ml (0,15 mg) intramuskulært. |
Vasovagal reaksjon (hypotensjon og bradykardi) | 1. Hev pasientens ben. 2. Oksygen på maske 6-10 l/min. 3. Atropin i.v.: Voksne: 0,6-1,0 mg. Gjenta om nødvendig etter 3-5 minutter til maksimalt 3 mg. Barn: 0,02 mg/kg intravenøst (maksimalt 0,6 mg per dose), gjenta om nødvendig til maksimalt 2 mg totalt. 4. Gi intravenøs væske raskt (Ringer acetat eller fysiologisk saltvann). 5. Dersom pasienten ikke responderer behandles pasienten som ved anafylaktisk reaksjon. |
Anafylaktisk reaksjon | 1. RING ANESTESI/MEDISINSK AKUTT TEAM TELEFON: 2. Sørg for frie luftveier, sug luftveier om nødvendig. 3. Hev pasientens ben hvis hypotensjon. 4. Oksygen på maske 6-10 l/min. 5. Adrenalin 1 mg/ml (1:1000) intramuskulært: Voksne: 0,5 ml (0,5 mg) i.m., gjenta om nødvendig. Barn 6-12 år: 0,3 ml (0,3 mg) i.m. Barn under 6 år: 0,15 ml (0,15 mg) i.m. 6. Intravenøs væske (Ringer acetat eller fysiologisk saltvann). 7. H1-antagonist, for eksempel deksklorfeniramin 5 mg/ml intramuskulært: Voksne: 2 ml. Barn: 1 ml. |
Basert på ESUR sin retningslinjer, norsk oversettelse.2
3.3.3 Oppfølging av kontrastmiddelreaksjoner
Kontrastmiddelreaksjon skal registreres i RIS. Informasjonen må være godt synlig slik at det bemerkes neste gang pasient henvises til MR undersøkelse.
Følgende skal dokumenteres:
Kontrastmiddelreaksjonen bør også informeres om i svarrapport fra undersøkelse, slik at henvisende lege blir informert.
Ved mistanke om anafylaktisk kontrastmiddelreaksjon tas blodprøver i h.h.t. «Anafylaksipakke» (IgE og Tryptase) i EPJ-systemet. Dette for avklaring av mastcelleaktivering og fremtidig kontraindikasjon for aktuelt kontrastmiddel. Norsk veileder i praktisk anafylaksihåndtering.
Følgende meldepliktige bivirkninger skal rapporteres til Statens Legemiddelverk:
Felles retningslinje for Helse Vest ble først utarbeidet i 2015, og oppdatert i 2019. Faggruppen ved oppdatering har bestått av:
| Navn | Rolle |
| Kosta Petrovic | Radiolog HUS |
| Bente Vee | Radiograf, kvalitetskoordinator HUS |
| Eva Øksnes | Radiograf MR HUS |
| Sigve Lye | Radiolog SUS |
| Ingvill Miljeteig | Radiograf MR SUS |
| Grethe Austgulen | Radiograf MR Haraldsplass |
| Mia Louise Mowinckel-Nilsen | Fasilitator |
Sjekkliste fra ESUR Guidelines 10.0
Sjekkliste for gadoliniumholdig kontrast – utfylles av henvisende lege
*Kun nødvendig hvis høyrisiko NSF kontrast benyttes.
Flytskjema for klinisk vurdering av pasienter med nedsatt nyrefunksjon8



